Da den chilenske journalisten Isabel Allende fikk beskjed om at hennes elskede bestefar lå for døden, satt hun seg ned for å skrive et brev til han. Brevet ble så langt at det aldri nådde bestefaren før hans død. I stedet ble dette brevet utkastet til boka som skulle høste lovord fra millioner av lesere verden over: ”Åndenes hus”  

Åndenes hus er en vakker og dramatisk beretning hvor vi følger landeeieren Esteban Trueba, hans kone Clara, deres datter Blanca og barnebarn Alba gjennom en viktig periode i Chiles historie, helt fra tiden da 1. verdenskrig herjet i Europa og frem til militærkuppet 11.september 1973.

Etter mange års hardt arbeid på gården Las Trés Marias blir Esteban en rik og mektig mann, og etter hvert også senator. Her vokser hans og Claras datter Blanca opp, i en verden av stivede underkjoler og teselskaper, sammen med sin elskede venn og rake motsetning, den revolusjonære arbeidersønnen Pedro, som noen år senere blir bannlyst fra gården. Sammen får de to datteren Alba, som lever i den tro at hun er datter av en avdød fransk greve, men som helt klart har sin egentlige fars opprørske blod i årene...

Bokas siste del er viet tiden rundt militærkuppet i Chile. Da er Clara gått bort og Blanca og Alba har vokst seg voksne, og konservative senator Trueba er lykkelig over at marxistene endelig er feid av banen. Alba og Blanca ser på den annen side hva som skjer, hvor kuppet vil føre landet, og jobber mot den nye ”rejeringen”, ved å oppbevare etterlyste personer hjemme hos seg og hjelpe dem ut av landet. Denne delen av boka har Allende basert på ekte intervjuer av offere av diktaturet, og er derfor også et viktig historisk dokument like mye som en del av en roman.

Boka er delt inn i 14 relativt lange kapitler samt en epilog. Epilogen fungerer som en fin oppsummering, samler eventuelle løse tråder og runder av historien på en naturlig måte. Måten forfatteren har valgt å fortelle historien på er interessant, men til tider forvirrende, da det ikke er en fast forteller og at synsvinklene stadig bytter fra autoral allvitende til personal, og ting ses gjennom Estebans øyne. I epilogen går det fram at Alba og Esteban ble enige om å skrive historien om kvinnene i åndenes hus, basert på de utallige hendelsene Clara hadde notert ned i bøkene sine i løpet av hele sitt liv. Med dette får vi til dels en forklaring på disse byttene i synsvinkel/fortellerroller, da det hovedsaklig var Alba som stod for skrivingen hvor hun fremstår som allvitende, mens det Esteban egenhendig skrev med seg selv som forteller, forble som det ble.

Handlingen foregår vekselvis mellom landet, på Las Trés Marias og i Santiago, i Det Store Huset på Hjørnet. 

[ Teksten er ikke komplett ]