De senere årene har vi sett at det er flere og flere foreldre som finner skilsmisse som eneste løsning på sitt forhold. I samlivsbrudd er det ikke bare mannen og kvinnen som blir berørt, men også deres omgangskrets, og ikke minst eventuelle barn. Å oppleve at foreldrene skiller lag er for de aller fleste en veldig tung erfaring. Dette kan føre til både tristhet og aggresjon. I Frode Gryttens novelle ”Oktober”, som er henta fra novellesamlinga ”Langdistansesvømmer fra 1990, blir skilsmisseproblematikken tatt opp fra barna sin side.

I ”Oktober” møter vi David, en gutt i overgangen fra å være barn til å bli voksen. Han er ute og setter garn sammen med faren. På hjemturen forteller faren at han og mora skal skilles. Dette gjør at David blir svært opprørt, og ikke vil snakke mer med faren. Tidlig neste morgen ror David alene ut og tar opp garnene. De tre første garnene er det ikke en eneste fisk på. De er fulle av skitt etter stormen som har herjet den siste natten. På det siste garnet er det en tynn laks som har viklet seg inn i garnet blant all skitten. David gjør laksen fri og slipper den over ripa.

Novellen er forholdsvis kort, og har et enkelt språk. Den begynner in medias res ved at David våkner. Handlinga blir spilt over cirka et døgn. I teksten veksler forfatteren fint mellom nåtid og fortid. Den starter i nåtid ved at David våkner og ror alene ut med båten. Så går den over i fortid ved at det blir fortalt om hva som hendte kvelden før. Ellers blir teksten fortalt i ei kronologisk rekkefølge, der den når et vendepunkt da faren forteller om skilsmissen mellom han og mora. Det blir ikke sagt direkte at de skal skilles, men av kommentarene ”det er best for alle”, ”ulike veier” og ”fremdeles glad i mor”, får vi på en indirekte måte vite om dette vendepunktet. Slutten på novella er åpen. Vi får ingen løsning på Davids problem, det må vi tenke oss til selv.

Forfatteren har brukt en 3. persons synsvinkel. Alt oppleves gjennom David, men han forteller ikke direkte til oss. Alt blir fortalt slik David oppfatter det. Hva de andre personene tenker og føler og hva som skjer når David ikke er tilstede, får vi ikke vite. At vi får vite om Davids tanker og følelser, er med på å bygge opp spenningen i novella. Det gjør også at vi får en forståelse for Davids handlinger.

Fortellerstilen i novella er kort og enkel. Setningene er korte, og inneholder bare de viktigste adjektivene og beskrivende ordene. Flere ganger er det bare brukt ett eller to ord i setningene. Dette gjør at det viktige i det som blir omtalt og skildret blir understreket. Forfatteren veksler fint mellom skildring og direkte tale. Dette gjør at novella blir levende og at du lett kan se for deg situasjonene.

Handlingen i novella er lagt til ei bygd ved et vann. Vi får på en indirekte måte vite at handlingen foregår på 80- 90- tallet, ved at skillsmisseproblematikken ble mer og mer vanlig da. Forfatteren har brukt språket som et virkemiddel i skildringen av miljøet som novella blir utspilt i. Metaforer, sammenligninger og besjeling blir flittig brukt. For eksempel pisker regnet på taket ”som en jazztrommeslager”, mens vinden ”griper tak i huset” og presser det mellom ”usynlige kjempenever” og i tillegg er huset ”en fullrigger”. Denne flittige bruken av språklige bilder gjør at teksten blir levende og assosiasjonsrik. Været har forfatteren bevisst brukt som virkemiddel for å få fram stemningen i novella. Før vendepunktet var det kveldsol og vindstille. Fint vær forbinder man med lykke og glede. Etter vendepunktet begynner det å regne og om natta er det storm. Stygt vær forbinder man med noe trist. Disse vær - konnotasjonene blir da ikke bare beskrivelse av været, men også et bilde på Davids indre.

Tittelen ”Oktober” kan være valgt av to grunner. Det ene er at handlinga er lagt til oktober. Helst tror jeg at forfatteren har valgt tittelen på grunn av assosiasjonene man har til måneden oktober. Oktober er en høstmåned. Høsten forbinder man med noe trist. Slik blir også tittelen med på å understreke den triste stemningen som novella har.

Et kjennetegn for noveller er at de har et lite persongalleri. I denne novella møter vi David, hans søster, mor og far. Søsteren til David er forholdsvis liten. Hun er ikke så opprørt over det som har skjedd, sansynligvis er hun for liten til å forstå. Moren til David får vi vite fint lite om, annet enn at hun og faren til David skal skilles.

Som nevnt tidligere er det faren som forteller David at han og moren skal skilles. Dette kan tyde på at faren har et nærmere forhold til David enn det moren har. Men det at David ikke vil at faren skal holde rundt han etter at han holdt på å falle, viser at deres forhold brått er blitt forandret. Selv om faren har prøvd å fortelle den triste nyheten på en varsom måte, reager David med sinne og vil ikke ha noe med faren å gjøre. Da faren oppdager at David har rodd ut alene, prøver han å få David til å komme tilbake. Men David hører ikke på han. Dette viser at meldingen har gjort at faren ikke har makt over sønnen lenger.

Den viktigste personen i novella er selvsagt hovedpersonen David. Vi får ikke vite hvor gammel han er. Men på grunn av farens kommentar ”du er voksen nå”, kan vi gå ut i fra at han er i midten av tenårene. Som sagt hadde David et godt forhold til faren, men dette har nå fått en hard smell. Forfatteren bruker flere bilder og symboler for å beskrive Davids situasjon og tanker. Et av dem er vannet. Det blir brukt som symbol på Davids følelsesverden. Før vendepunktet var det ingen krusinger på vannet. David levde i en verden uten store bekymringer og han var lykkelig. Etter vendepunktet var det ”små dråper som lagde ringer i vannet”. Meldingen fra faren, regnet, brøt Davids lykke og forandret hans verden. Regnet har også fått elven til å endre løp. Livet til David har også endret løp.

Det at David drar alene ut for å ta opp garnene kan bety at han vil gjøre et opprør mot foreldrene og ikke minst faren. Han vet at faren ikke liker at han drar alene ut i båten, men likevel gjør han det. Det kan også bety at han vil vise uavhengighet, han kan klare seg selv. Om dreggen som David bruker til å sokne etter garnene skrives det : ”Metallarmene famler etter noe fast nede i det svarte vannet”. Kanskje er det akkurat det også David gjør. Han leter etter noe han kan klamre seg fast til i hans sammenraste verden.

Laksen David får i det siste garnet er et symbol på hovedpersonens situasjon. Laksen er ung og har viklet seg inn i et garn fullt av skit. David er også ung og føler seg fanget i et garn av problemer. Begges verdener har blitt forandret, laksens av uværet og Davids av foreldrenes skillsmisse. De fleste av oss ville vel blitt glad for å få en laks i garnet og tatt den med på land. Men da David oppdager laksen i garnet løsner han den og slipper den ut i vannet igjen. Det gjør han trolig i håp om at også han skal få slippe fri fra sitt garn.

Temaet til denne novella blir dermed knyttet til problematikken ved barn og ungdom som opplever at foreldrene skilles. Forfatteren skildrer hvordan barna reagerer på at foreldrene går fra hverandre. Deres trygge og kjente verden blir brått endret. Davids handlinger og reaksjoner blir stående som et bilde på det tusenvis av andre barn også opplever. Gjennom denne novella prøver Frode Grytten å få fram at det er barna som er de største taperne ved skillsmisser og at dette er noe foreldrene bør tenke på.

I Norge i dag ser vi at flere og flere ekteskap ender med skillsmisse. For noen tiår siden ble skilsmisse sett på som syndig. I dag er det heller sjeldent man møter en tradisjonell kjernefamilie. Dette medfører selvfølgelig at det også har blitt flere barn som har opplevd foreldrenes skillsmisse. Denne novella får oss til å rette en ekstra tanke til disse barna.