Inger Hagerup ble født den 12. april, 1905 i Bergen. Hun ble en samfunnsengasjert kvinnestemme, som lagde dikt for både store og små.

Da hun var 5 år, døde faren. Etter denne tragedien flyttet familien rundt omkring på Vestlandet for å finne jobb til moren, slik at familien fikk penger.

I 1939 kom den første diktsamlinga hennes ”Jeg gikk meg vill i skogene”, og i 1945 fikk hun sitt gjennombrudd med diktet Aust-Vågøy (”De brente våre gårder, de drepte våre menn”) og andre kampdikt fra krigsårene. Siden 1939 har hun gitt ut 300 dikt, med ujevn kvalitet. Hun er kjent for tre typer dikt: kjærlighetsdikt, barnedikt og krigsdikt.  ”Tomaten og Løken” er et eksempel på et av hennes enklere dikt.

Tomaten henger i solen

og tenker fornøyd som så:

Stappfull av vitaminer

gleder jeg store og små.

Men løken ligger i kjelleren

og grubler stumt på sin gåte:

Hva kan det være i veien med meg

som bare får folk til å gråte?

Den første strofen i diktet ”Tomaten og Løken” handler om en tomat som henger i solen og gleder alle. Den andre strofen handler om en løk som ligger i kjelleren og får folk til å gråte. Jeg valgte dette diktet fordi jeg likte det og det var ikke altfor langt. Et hyggelig dikt som har en mening. Det er også mange kontraster i diktet. Det er et fortellende barnedikt og derfor greit å lese.

Diktet forteller oss konkret om hvor tomaten og løken er; i sola og i kjelleren. Det sier også noe om egenskapene til grønnsakene; tomaten er stappfull av vitaminer og løken får folk til å gråte. Temaet kan handle om grønnsaker og kjennetegnene deres, eller det kan ha noe med mennesker å gjøre. Man tenke seg en vellykket person som er godt likt; tomaten. Og en mindre vellykket person som ikke er så godt likt; løken. Så diktet kan altså ha to temaer. Jeg syntes diktet først formidler en glede (1.strofe), men så en tristhet (2.strofe). Tomaten og løken får også menneskelige trekk ved at de kan tenke og prate. På den måten kan de være et symbol på mennesker.

Diktet er bygd opp av to strofer med fire vers i hver og er et dikt som går på rim. Det er enderim i annethvert vers i begge strofene; så – små, gåte – gråte. Jeg syns at det gjør at diktet blir lettere å lese. Ordvalget var veldig bra og det er mange gode bilder og sammenligninger i diktet. For eksempel at tomaten henger i solen, mens løken ligger i kjelleren. Og at tomaten tenker fornøyd, mens løken grubler stumt. De kontrastene er veldig bra og sier mye på en forståelsesfull måte. Diktet sier mye med få ord, fordi det er et lett forståelig ordvalg, men samtidig så er det litt kort. I begynnelsen på 2. strofe begynner det å bli tristere og tristere å lese det. På det siste ordet i 2. strofe (gråte?) blir man veldig trist i stemmen når man leser det.

”Tomaten og Løken” har ikke sammenheng med tiden det ble skrevet i. Dette er et dikt som man gjerne kan lese om 30 år, og få samme opplevelsen. Da jeg leste diktet, følte jeg meg glad når jeg leste om tomaten. Men da jeg begynte å lese om løken, syntes jeg synd på den.

Moralen i diktet er vel at noen er bedre likt og har derfor bedre selvtillit (tomaten). De som ikke er så godt likt har dårlig selvtillit og føler seg ensomme (løken). Dette kan også vise hvordan det er i samfunnet i dag.