Tre jenter som går opp på eit fjell ein sommardag og byrjar å gå ned igjen er en novelle skrevet av Rønnaug Kleiva (1951-), som kommer fra novellesamlingen Fangeteneste utgitt i 2001. Novellen er på ca. tre sider og tar for seg en spesiell hendelse over en kort periode, noe som er typisk for noveller. Den handler om en søskentrio på tre søstre som på en tur gjennom dalene bestemmer seg for å bestige en lokal fjelltopp.

Jentene er på vei fra en landsbygd ved havet og har antakeligvis rettet kursen hjemover. Planen deres er å gå gjennom noen daler og høyder, for så å komme ned til en nabobygd hvor de skal følge riksveien og forhåpentligvis få skyss hjem. Planen endres da de bestemmer seg for, som allerede nevnt, å bestige en av de høyeste fjelltoppene i nærheten. Toppen er lokalt kjent og i landsbygdene rundt vet visst alle hvem som har vært på toppen, med hvem og når. Derfor er det en prestasjon å ha besteget dette fjellet.

Hele novella starter med en skildring av den «uvanlig fine» dagen, fulgt av litt generell informasjon, for eksempel hva de tre søstrene har med seg som proviant og litt fjellvett, som at man ikke burde pakke så mye i sekken sin på fjelltur. På vei opp og ned fra fjelltoppen treffer de på flere hindringer; kryssing av skar, isbreer og steinurer. Handlingen sentreres særlig rundt den minste av de tre søstrene, som bare er en jenteunge. På vei til toppen passer de to eldre søstrene godt på den minste. De gir henne mange hvilepauser og dessuten hele provianten, for at hun skal henge med mot toppen. Da de omsider er kommet opp, har lillesøsteren blitt ganske dårlig. Dette er noe som forverrer seg gjennom novella. Alt slutter derimot «godt», de kommer seg ned igjen og alle har vært enige om at turen var flott.

Det er veldig tydelig at novella dreier seg om den yngstes vanskeligheter med å bestige fjellet. De to eldre søstrene bruker mange gjennomtenkte teknikker for å få henne til å yte best mulig. Når yngstejenta hviler, forteller de henne blant annet om hvor mye verre det er i militæret, og at hun egentlig er veldig sprek og burde klare å fullføre turen uten problemer. De tvinger i henne vann og appelsin, selv om hun kaster opp. Idet jenta bøyer seg ned for å drikke av et vann på hjemturen, dytter de henne uti med klær på og holder henne under vann. Så drar de henne opp og legger henne til tørking ved vannkanten. Alt blir gjort på en veldig kald, planlagt og utspekulert måte. Gjør de dette for å herde henne, eller for sin egen underholdning? Det er uansett tydelig at det ligger noe bak alle disse handlingene, noe som kanskje er budskapet i novella.

Teksten er skrevet i tredjeperson, fra en autoral synsvinkel. Dens oppbygning er fint inndelt i avsnitt. Språket er saklig og skrevet i nåtid, nesten som i en rapport, og hele novella består stort sett av handlingsreferat – nesten ingen skildringer, og ingen direkte tale eller tankereferat. Dette gjør at novellen blir ganske fattig på språklige variasjoner og virkemidler. Alt er beskrevet på en tørr måte, til og med når jenta blir dyttet under vann. Jeg tror denne sakligheten er brukt helt bevisst, fordi det gir novella en spesiell karakteristikk, som om den prøver å ufarliggjøre storesøstrenes handlinger. Derfor er det litt ironisk at nettopp denne sakligheten, etter min mening, forsterker overraskelsesmomentene i novella.

Jeg stusser også over avslutningen, for den sier nemlig at «alle er samde om at det er fint i fjellet, og at turen har vore flott». Har virkelig den yngste jenta hatt det så flott, eller er dette kanskje noe hun føler seg presset til å si? Storesøstrene har tross alt vært veldig autoritære mot henne gjennom hele novellen, og jeg tror de utsetter henne for et stort psykisk press. Det har jo også alltid vært slik at storesøstre er rollemodeller for sine lillesøstre, og den minste gjør sitt beste for å fylle de eldres forventninger. Det er akkurat dette man ser i denne novella, hvor lillesøsteren tøyer alle sine grenser for å nå toppen og tilfredsstille sine forbilder, storesøstrene. Utifra min tolkning er dette budskapet bak hele novellen – det at småsøsken kan gjøre alt for storesøsken, og at storesøsken kan bruke dette til å manipulere sine små på de mest utenkelige måter.