”Tung Tids Tale” er skrevet av Halldis Moren Vesaas som er en kjent norsk lyriker og kulturarbeider. Hun har skrevet mange av verkene sine rundt 2. verdenskrig noe som diktene hennes bærer preg av. Det gjør det spesielt i dette diktet som ble skrevet i 1945, året krigen endte. Diktet blir skrevet på det vis at man forstår at en æra er over og at man må starte og se på verden på en helt ny måte. Diktet beskriver nestekjærlighet og at man skal dele sin lykke med andre, noe som nesten står ordrett i diktet.

Vesaas bruker også et par hjelpemidler for å holde leseren våken, noe man ser allerede etter å ha lest tittelen. ”Tung Tids Tale” har en overskrift hvor alle ordene starter på samme bokstav, hun bruker her alliterasjon og får en klang og rytme i diktet allerede fra første stund. Overskriften viser også at diktet omhandler noe viktig og gjør at det er lett å se hva slags type dikt det er. På den måten er man forberedt og vet hva man får når man starter å lese.

Diktet har ikke bare et seriøst budskap, men et politisk også. Diktet omhandler nestekjærlighet og at man skal behandle alle andre likt, og viser til at man ikke skal være grisk, men å dele på godene. Arbeiderpartiet var et stort parti på denne tiden og hadde mye av den samme politikken som indirekte blir nevnt her.

Selv om overskriften tyder på at diktet er dystert er det ikke det i det hele tatt. Diktet gjenspeiler derimot optimisme, ettersom naziregimet hadde forsvunnet. Nå var det på tide å bygge seg opp igjen i etterkrigstiden. Dette skulle gjøre ved å hjelpe de svakere i landet, mens du samtidig tar vare på deg selv som kommer fram i siste setning som lyder slik:

”Det hjelper da litt, nokre få forfrosne, at du er varm!"

Denne setningen viser at det også er mange som bryr seg om du selv har det bra, og viser hvor uselviske personene var på denne tiden.

Om vi ser på hvordan diktet gjenspeiler seg i dagens samfunn derimot, er det ikke like aktuelt. Nå for tiden er en krig i Norge noe som sees på som uvirkelig, ettersom det ikke har vært noe truende for Norge etter 2. verdenskrig. Man kan også se dette ved å se på partiers oppslutning i dag i forhold til den tiden dette diktet ble skrevet.

Jeg var så vidt innom virkemidler, men det er ikke bare alliterasjon i overskriften som er det eneste virkemiddelet Halldis Moren Vesaas bruker i teksten. Hun bruker flittig kontraster ved hjelp av ord. Som f. eks ”eg” blir til ”vi”, og ”forfrosne” blir til ”varm”. Noen av disse kontrastene blir brukt til å tydeliggjøre forskjellene i livet.

Hun har også satt opp en liten rytme i diktet siden hun har tatt med rim i annenhver setning i både første og tredje vers. I andre vers har hun ikke rim, dette tror jeg hun gjør, fordi hun har lyst til å vise at det er en mer seriøs tone, og at det inneholder en liten oppfordring noe som ikke er med i første og tredje vers hvor hun heller beskriver et miljø.

Som konklusjon kan jeg skrive at diktet hadde en effekt i forhold til når det var skrevet. Det skildrer hvordan det var å leve etter krigen på en fin måte og hun viser optimisme i diktet. Diktet har ikke et like aktuelt emne i dag som det hadde på den tiden, men det er kanskje noe vi kan takke Halldis Moren Vesaas for, ettersom at nestekjærlighet og varme tanker for andre er noe av det som har bygget opp landet vårt igjen etter andre verdenskrig.