Boka jeg har analysert heter Varsleren og er skrevet av forfatteren Karin Fossum. Det er en roman der alt starter en varm sommerdag i juli og ender en sørgelig ettermiddag midt i oktober. Mange mennesker er involvert i fortellingen og det er flere handlinger som foregår samtidig. Romanen tar for seg en gutt med navn Johnny Beskow, som har hatt en fryktelig barndom. Han er ute etter å skape liv og røre i et ellers rolig distrikt, bare for å gjøre noe. Han setter i gang sitt verk med å dekke til et spedbarn med okseblod og deretter punktere en sykkel. Litt senere på kvelden den samme dagen finner politibetjent Konrad Sejer et kort utenfor døren sin der det står ”Helvete begynner nå.” Johnny stopper ikke med dette, men fortsetter ”spillet” sitt med å be avisa sette inn en dødsannonse til en dame som sitter lys levende i kjøkkenet sitt og drikker kaffe det samme øyeblikket.

Men alt Johnny gjør trenger ikke å ha dyster hensikt. I blant velger han heller å farge en sau oransje i stedet enn å melde fra om en ulykke som aldri har tatt plass. Slik fortsetter det i ny og ne og enda hyppigere ettersom tiden går. Ikke en sjel aner at det er Johnny av alle som skaper uro i det fredelige strøket. Han er bare kjent som gutten med den røde Suzukien. Og det liker han. Det er Konrad Sejer og resten av teamet i politiet som får saken om disse gåtefulle hendelsene som tar plass. De har lite å gå etter. Og fantasien preger både etterforskningen og tankene til Johnny når han vet at med politiet etter seg er det liten tid igjen til han blir tatt. Sejer og teamet hans er helt enige i at helvete har begynt. Men til syvende og sist, så står antagelig svaret foran dem omtrent hver dag de siste dagene. Men det gjelder å ta tak i det før det ramler utfor.

Johnny Beskow blir beskrevet som en høy, pen gutt i tenårene. Han har en ganske særegen personlighet. Hver gang han gjør urett passer han alltid på å ikke være for brutal. Han vil ikke skade noen. Han vil trekke til seg oppmerksomhet. Han har hele livet foran seg, men med en ukjent far og en mor som er edru tre ganger i året syns han ikke livet hans er noe verdt. Henry Beskow, som er bestefaren hans er den eneste som Johnny faktisk liker å tilbringe tid med. De eneste tingene som spiller en rolle i livet hans er marsvinet hans, bestefaren, og den røde mopeden hans. Men det er ikke nok til å holde ham i live.

I ”Varsleren” er både kontraster og sammenligninger mye brukt. Her i et utdrag fra boka:

Er du sulten, kanskje, skal jeg lage i stand noe å spise til deg, hva har du lyst på Johnnygutt? Han likte denne leken, så han fortsatte å la tankene fly. Jeg har bakt en kringle, sa hun kanskje. Den står på benken på rist for å kjøle seg. Det er mandler og melis på toppen. Så skal vi kose oss du og jeg. Da han endelig var hjemme etter den lange marsjen og tiliterkanna hadde gjort ham nummen i hele høyrearmen, fylte han tanken på Suzukien. Det var vanskelig å få tømt kanna ordentlig, han hørte at det skvalpet der nede i bunnen, det var visst en slant igjen. Tankene om den søte kringla ble feid vekk og erstattet med bitre tanker. Hvis hun ligger på sofaen og er rusa, tenkte han, da heller jeg resten på hodet hennes og setter fyr på. Muttern i fyr og flamme, tenkte han. Lukten av grillet hyene over hele Askeland.

Selv syns jeg at bruk av slike virkemidler endrer helt hvordan jeg oppfatter teksten. Teksten får en helt annen stemning og klang. Det ville blitt en ganske likegyldig og kjedelig fortelling hvis det ikke hadde blitt brukt virkemidler.

Denne boka har hatt en veldig positiv effekt på meg. Dette er ikke den eneste boka jeg har lest av Karin Fossum. Jeg likte ”Varsleren” veldig godt fordi spenningen ligger på topp gjennom hele fortellingen, og selv på slutten måtte jeg gruble litt om hva som egentlig hendte. Jeg vil anbefale boka for alle krimelskere for dette er virkelig en bra bok. Her får dere høre et siste utdrag fra ”Varsleren”:

Han hentet Armykniven fram fra beltet og trakk ut det lengste bladet, så begynte han å telle ned. Han var også begynt å skjelve av opphisselse, skjelvingen gjorde ham rasende, og raseriet gjorde ham rolig igjen, og nå greide han ikke å vente lenger, han reiste seg opp og stupte fram med en voldsom kraft. Kastet seg over sykkelen, klorte til rundt bagasjebrettet så kofferten med trompeten gikk i asfalten med et smell. Forvirret satte hun føttene hennes i bakken, det gikk et rykk gjennom den vevre kroppen. Nettopp da hun ville snu seg i forskrekkelise, kom han på henne bakfra, la en arm rundt halsen hennes og røsket til. Den var så tynn, den halsen, som stilken på en morell, og de grønne årene var som tynne tråder.