Varsleren er en kriminalroman på 270 sider, skrevet av Karin Fossum. Boka ble gitt ut av Cappelen Damm i 2009.

Jeg vil si det er to hovedpersoner i romanen; den 17 år gamle Johnny Bescow, og kriminaletterforskeren Konrad Sejer. Johnny bor alene sammen med moren sin. De har ikke noe kjærlig forhold. Hun er alkoholiker og bryr seg ikke om Johnny i det hele tatt. Det eneste hun tenker på, er penger til mer vodka. Dermed får ikke Johnny noen god oppvekst. Han må klare seg selv. Den eneste personen han liker og føler seg sett av, er hans bestefar Henry. Han er en gammel kar som liker godt besøkene han får av barnebarnet. Johnny og Henry har et godt og sterkt forhold, men dette holder ikke for Johnny.

Etter hvert får han en trang til oppmerksomhet. Han vil bli lagt merke til. Dette fører til at han begynner å gjøre ugagn, noe som får større konsekvenser enn han først tenker. Blant annet dynker han et spedbarn i kunstig blod, bare for å skremme foreldrene til barnet. Alle disse påfunnene utfører Johnny uten å legge fra seg et eneste spor. Førstebetjent Konrad Sejer blir satt på saken. Stadig finner han spor, som fører ham til gjerningsmannen. Men da Johnny endelig er i politiets klør, nekter han for å stå bak den største tragedien i boka; Theo som ble overfalt og pint til døde av ulovlige hunder.

Hvordan det hele ender, vil jeg ikke si. Jeg kan imdlertid garantere en overraskende og sjokkerende slutt.

Boka er ikke delt inn i kapitler, men det et lite skilletegn som viser når vi går fra en historie til en annen. Det er nemlig flere parallelle historier i romanen. I hovedsak er det fortellingen om Johnny Bescow, parallelt med fortellingen om Konrad Sejer. I tillegg er det mange mindre historier om personer som blir berørt av ugjerningene til Johnny. Dermed blir det etter hvert en del karakterer å holde styr på. Heldigvis er forfatteren flink til å vise til tidligere hendelser, slik at hukommelsen blir frisket opp, og vi gjenkjenner personene.

Romanen er skrevet i tredje persons entall , med en del dialog. Ofte blir karakterenes tanker grundig beskrevet. Etter hvert som jeg leste boka, begynte jeg å sympatisere med Johnny Bescow. Forfatteren forklarer på en fin måte hvorfor han opptrer slik han gjør. Hans handlinger skyldes mye hans mangel på grunnleggende behov. Derfor syntes jeg etter hvert mest synd på Johnny, framfor å dømme ham.

Setningslengde og type kan varierer mye, men stadig er det korte setninger. Dette er noe jeg liker, da det er med å gjøre språket lett å lese. Noe annet jeg merket meg mens jeg leste, var bruken av språklige bilder. Forfatteren bruker ofte sammenlikninger for å framheve skildringene sine. En annen ting jeg merket meg, var hvordan forfatteren bruker kunnskap hun har til å beskrive ting. For eksempel kan hun beskrive en moped med tekniske begreper.

Stort sett foregår handlingen kronologisk. Takket være påfunnene til Johnny, er det stadig spenningstopper. Klimakset er naturligvis mot slutten, hvor det skjer en rekke ting de siste sidene.

Det handler mye om psykologi i boka. Hvordan en som vokser opp med en mor som er alkoholiker har det, og hvilke følger det får for sønnen. Det kommer tydelig fram hvor viktig det er å bli sett som barn. Johnny sier selv i boka, at han føler det er bedre å bli lagt merke til ved ondskap, enn ikke å bli lagt merke til i det hele tatt.

Jeg likte for så vidt boka godt, særlig slutten, men kriminal er ikke helt min favorittsjanger. Selv om ikke boka er helt etter min smak, ser jeg at det er en bra bok. Språket, handlingen og temaet er både interessant og viktig. Jeg vil derfor anbefale boka varmt videre til dem som liker kriminal. Til tider er det meget tøffe scener som blir skildret. Derfor tenker jeg at en bør være minst 12-13 år gammel for å lese boka.