Innhold:

Forfatterens liv

Bibliografi

Handlingsreferat

Personbeskrivelse

Miljøbeskrivelse

Språk

Tema

Egen mening

Kildeopplysning

Forfatterens liv:

Sigurd Hoel ble født 14. desember 1890 i Nord-Odal, og døde 14. oktober 1960. Han var en norsk forfatter og forlagskonsulent. Han debuterte med novellesamlingen ”Veien vi gaar” i 1922. Gjennombruddet kom med ”Syndere i sommersol” i 1927, som også ble filmatisert i 1934 og i 2002.

Sigurd Hoel var sønn av læreren Lars Anton og Elisa Dorothea Hoel, og vokste opp i Odalen. Han kom etter hvert til Ragna Nielsens skole i Kristiania, men da han gikk ut derfra i 1909, hadde han ikke råd til begynne på universitetet. Han arbeidet en stund som forsikringsselger, før han kunne begynne å studere i 1910, samtidig som han forsørget seg ved lærerjobber. I 1913 ble han ansat ved Ragna Nielsens skole.

I universitetstiden var han redaktør for bladet ”Minerva”. Hans litterære karriere begynte med novellen ”Idioten” fra 1918, da han vant en skrivekonkurranse. Samme år ble han ansatt i ”Socialdemokraten” som litteratur- og teaterkritiker. I 1920 skrev han komedien ”Den enes død” sammen med vennen Finn Bø. Harald Grieg skaffet ham arbeid som konsulent for Gyldendal Norsk Forlag, og Erling Falk gjorde ham til redaktør for ”Mot Dag”.

1924 reiste han til Berlin for å studere sosialismen, og her skrev han sin første roman, ”Syvstjernen”. Han fortsatte til Paris, hvor han møtte Caroline Schweigaard Nicolaysen, som han giftet seg med i Norge i 1927. De ble skilt i 1936, og samme år giftet han seg på ny med Ada Ivan. Under krigen vendte Hoel og hans kone tilbake til Odalen. Han deltok i motstandsbevegelsen, og skrev artikler for motstandspressen. I 1943 måtte han flykte til Sverige.

Hoel hadde kort tid tilknytning til landsmålsbevegelsen, men tok senere aktiv del i riksmålskampen. Han var blant stifterne av Forfatterforeningen av 1952 og var formann for Riksmålsforbundet fra 1956 til 1959. Han døde av slag, 69 år gammel.

Bibliografi:

• Veien vi gaar, Gyldendal, 1922. Noveller.
• Syvstjernen, Gyldendal, 1924. Roman.
• Syndere i sommersol, Gyldendal, 1927. Roman.
• Ingenting, Gyldendal, 1929. Roman.
• Mot muren, Gyldendal, 1930. Drama.
• Don Juan, Gyldendal, 1930. Drama, skrevet sammen med Helge Krog.
• En dag i oktober, Gyldendal, 1931. Roman.
• Veien til verdens ende, Gyldendal, 1933. Roman.
• Fjorten dager før frostnettene, Gyldendal, 1935. Roman.
• Sesam sesam, Gyldendal, 1938. Roman.
• Prinsessen på glassberget, Guldendal, 1939. Noveller.
• 50 gule, Gyldendal, 1939. Artikler.
• Arvestålet, Gyldendal, 1941. Roman.
• Tanker i mærketid, Gyldendal, 1945. Essays.
• Møte ved milepelen, Gyldendal, 1947. Roman.
• Tanker fra mange tider, Gyldendal, 1948. Essays.
• Jeg er blitt glad i en annen, Gyldendal, 1951. Roman.
• Tanker mellom barken og veden, Gyldendal, 1952. Essays.
• Stevnemøte med glemte år, Gyldendal, 1954. Roman.
• Tanker om norsk diktning, Gyldendal, 1955. Essays.
• Ved foten av Babels tårn, Gyldendal, 1956. Roman.
• Trollringen, Gyldendal, 1956. Roman.
• De siste 51 gule, Gyldendal, 1959. Artikler

Handlingsreferat:

I begynnelsen av boka møter vi Anders som er fire år. Han er veldig usikker, og tenker mye. Ting som skjer rundt han, og ting som blir sagt tar han veldig hardt innover seg. Dette er med på å forme utviklingen hans. Anders føler også mye skam. Skam over å ikke strekke til, og ikke få til ting. Han skammer seg også mye på vegne av andre. Han skammer seg når de voksne skryter og ljuger. Anders er spesielt følsom og skeptisk. Han er redd for Gud. Redd for hva folk skal tro om han, og om andre. Om noen er sinte på hverandre føler Anders seg veldig urolig. Han løper ofte av gårde og gåter av redsel for hva som kan skje mellom de som er sinte. Alt dette får selvsagt stor innvirkning på hvordan Anders utvikler seg som person. Han har stor respekt og frykt for faren, men er også stolt av ham.

Anders er nettop blitt kjent med fattiggutten Martin, som er tre år eldre. Han lærer Anders mye som er spennende, men som også er forbudt, og faren nekter Anders å være sammen med Martin.

Hovedpersonen, Anders, og hans utvikling blir nøye fulgt. Hendelsene det blir fortalt om henger sammen og danner et virkelighetsbilde av hverdagen til Anders. Det er vel egentlig ingen tvil om hvor høydepunktet i teksten er; Anders har egentlig ikke lov til verken å snakke eller tilbringe tid med den fattige gutten Martin. Likevel treffer de hverandre støtt og stadig. En dag diskuterer guttene om hva den ene har og hva den andre ikke har. Anders forteller stolt at faren hans har et stort og fint skrivebord og at ingen andre har maken. Martin funderer på dette og tror ikke det kameraten sier. Anders inviterer derfor Martin med hjem for å bevise det han har sagt. Foreldrene til gutten er ikke hjemme og heller er det ikke fare for at andre skal få øye på dem. Anders vet at han ikke har lov til å være sammen med Martin, og hvertfall ikke invitere ham med inn i huset. Likevel trosser Anders alle regler. De lusker seg rundt huset, og endelig inn, og videre inn på kontoret der skrivebordet står. Martin ser dette og later som det er noe ubetydelig. Anders er livredd at noen skal få øye på dem og ber til seg selv om at alt skal gå bra.

Etter denne hendelsen, bygger forfatteren opp mot et vendepunkt; Da Martin forteller Anders om at faren hans har et mye finere skap som til og med har en utskåret list langs kanten, blir Anders sjalu. Han bestemmer seg for å lage en slik list langs farens skrivebord, og ble storfornøyd med sitt fine arbeid. "Mønsteret stod der, fint som kingelvev, men tydelig". Senere på dagen, da faren får øye på utskjæringen, blir han forferdelig sinna. Han spør sønnen gang på gang om det er han som har gjort det. Til slutt får han vite det, fordi Anders har fortalt det til moren sin, som igjen har sagt det videre til mannen sin. Deretter spør han sønnen igjen hvorfor han gjorde det. "Fordi du er en drittsekk", svarer Anders. Det Anders nå svarte ble sett på som et oppgjør en gang for alle med faren.

Boka blir fortalt gjennom en 3. person. Personkarakteristikk og miljøskildring foregår gjennom tankene til Anders og gjennom dialog. Boka er skrevet med dagligtale og sleng. Anders tenker veldig i bilder, som barn gjerne gjør.

Personbeskrivelse:

Anders: Anders er et barn på 4 år. Det er mye som foregår i hodet hans selv om han ikke er eldre. Mange tanker og forundringer som går igjen og igjen. Anders tanker er det vi hører mest om i boka. Han liker å ligge lenge på morgenen. Anders står opp mot faren sin, og sier ifra.

Faren til Anders: Etter Anders sin beskrivelse, virker faren skremmende og respektløs.

Miljøbeskrivelse:

Handlingen foregår sannsynlivis ute på bygda. Året kan være alt fra 1930 til 1990. Det er vanskelig å si. Men jeg tror kanskje handlingen finner sted rundt 1940-tallet. Dette er fordi jeg ser for meg at de bor på en litt eldre gård, og ikke mange har biler.

Språk:

Forfatteren bruker ikke språkelige virkemidler. Boka er skrevet med dagligtale og sleng, men ingen tydelig dialekt. Han bruker en del replikker. Men ingen naturskildringer. Gjennom tankene til Anders får vi en del miljøskildringer. Det samme får vi gjennom dialog.

Tema:

Slik jeg oppfatter det prøver ikke forfatteren å komme med noe spesielt budskap, og heller ikke at det er noen dypere mening med boka. Hvis det i det hele tatt er meningen at det skal finnes noe budskap i boka, så tror jeg det må være at man skal si ifra hvis man ikke blir behandlet riktig og rettferdig.

Egen mening:

Jeg syns ikke boka var eksepsjonelt bra, men den går an. Dette er kanskje fordi jeg ikke liker sånn type bøker, og mener at i bøker bør det skje noe mer spennende enn at en liten gutt sier ifra til faren sin om urettferdig behandling. Jeg syns heller ikke jeg har lært noe av boka. Den var rett og slett alt for kjedelig til at jeg noen gang leser den igjen frivillig.

Kildeopplysning:

Forfatterens liv: www.wikipedia.no

Bibliografi: www.wikipedia.no

Bilde: www.sigurd-hoel.no