Løyntnant Ekdal, Hjalmar Ekdal, Gina, Hedvig, Grosser Werle, Gregers Werle, Fru Sørby Doktor Relling, Molvik

Vildanden er en tragisk-komisk stykke, hører henholdsvis hjemme I naturalismen.

Handlingsreferat:

Hjalmar og Gregers er to ungdomsvenner som møtes igjen I et middagsselskap hos Grosserer Werle, de har ikke sett hverandre på 15 år. Etter dialog med gregers og faren, får vi et inntrykk at det har vært en omfattende tvist mellom de to familier. Før I tiden var løyntnant Ekdal kompanjong med Grosserer Werle og drev skogdrift på Høydals-verket. Gregers gir uttrykk for at det var lumske forretninger, da Ekdal ble offret som syndebukk og ble dømt til fengsel pga ulovlig hogst.

Siden har Hjalmar Ekdal måttet slite med rykte til faren, skammen og skuffelsen overfor samfunnet. Grossereren har sponset og hjulpet Hjalmar og Gina. Han har betalt utdannelse for Hjalmar slik at han er fotograf som yrke. Han har også "spleiset" Hjalmar med Gina, som før I tiden jobbet hos Werle som tjenerpikeog hadde et såkalt forhold til hverandre.De to er nå gift og har et barn sammen som heter Hedvig, som er 15 år gammelt, og har tilsynelatende samme øye-sykdom som Grosserer Werle. Gregers bryter med faren og får sin livsoppgave, det å få sannheten frem for enhver pris.

Oppbygning:

Ibsen bruker retrospektiv forteller-teknikk, noe som Ibsen var en mester I. I andre eldre skuespill måtte det ofte benyttes en forteller som forklarte hva som hadde skjedd osv. Ibsen var en mester I å flette inn fortiden gjennom dialog. Fortiden rulles opp gjennom naturlig tale på scenen. Dette gjorde han ved at han hadde med personer som ikke har møtt hverandre på lenge, da er det jo naturlig og snakke om fortiden. Fortiden har betydning for det som skjer på scenen. Sannheten om fortiden tvinger seg fram.

Fortid ----> Handling starter ----> Handling slutter.

Personkarakteristikk:

Gregers: En idealist som vil hjelpe Hjalmar Kan også oppfattes som en bitter og sjalu mann som vil lette sin egen samvittighet ved og legge seg opp I andres liv.

Hjalmar:
En trist og sorgfull mann som er offer for andres dårlige gjerninger, umotivert for jobb Synes synd på seg selv og klamrer seg fast I håpet å bli renvasket en dag.

Grossereren:
En sykelig mann som sliter med sin samvittighet og da de onde gjerninger han har gjort. Ønsker forsoning, han vil gjøre opp for seg og leve et fullverdig liv sine siste dager.

Tema/virkemidler:

Ibsen tar I bruk kraftige virkemidler for å få fram sitt budskap.Skuespillet heter vildanden. Når en vildand blir skadeskutt, så dukker den under og svømmer ned til havsens bunn for å så bite seg fast I tang og tare til den dør. Dette er et faktum. Vildanden er et symbolsk bilde på flere av personene I stykket. Også et bilde på mange mennesker I sammfunnet.Mennesker som lider nederlag av en eller flere grunner. Mennesker som er offer for andres umoralske handlinger og gjerninger. De biter seg fast på havsens bunn og lever I sin egen elendighet. Her må de leve med sin livsløgn som er en nødvendighet for at de skal overleve. Ibsen mener her at livsløgnen er en nødvendighet for mange, da spesielt for mennesker som er "skadeskutt". Relling er Ibsens talerør I dette stykket, og sier følgende,"Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de lykken fra ham med det samme". Uten livsløgnen ville de ikke klare og overleve og takle det kolde, rå og harde samfunnet.Loftet til Ekdal er et bilde på Havsens bunn, her kan man jage kaniner,(bjørner), man kan lese forbudte bøker og filosofere, man kan med andre ord flykte fra virkeligheten.

Tema/virkemidler:

Løyntnant Ekdal er en skadeskutt vildand . Han er urettmessig hengt ut fra samfunnet. Han var en gang en løyntnant og en stor jeger som jagde bjørn I skogen. Nå er han ofte på loftet med sin store livsløgn og jakter og skyter kaniner mellom gamle tørre juletrær. Hjalmar er også en skadeskutt vildand, som er på havsens bunn. Han er offer for andres gjerninger. Han har arvet sin fars dårlige rykte, uten å kunne noe for det selv. Han er utilfreds og overlater jobben til Gina. Han holder også til på loftet(havsens bunn) hvor han pleier livsløgnen. Hans livsøgn er at han Innbiller seg at han er en oppfinner, som skal gjøre en oppfinnelse som gjør ham berømt. Slik at hans familie skal bli renvasket for all tid. Hedvig kan også oppfattes som en skadeskutt vildand. Hun er ikke Hjalmars ekte barn, og hun lider av en sykdom slik at hun vil bli blind med tiden. Hun er også ofte på loftet og leser I bøker, noe som hun ikke får lov til pga. Øynene sine.Hun er der på "havsens bunn" og drømmer seg bort. Hun blir også bokstavlig talt liggende på havsens bunn, da hun I fortvilelse tar selvmord. Gregers og Molvik kan også være to skadeskutte vildender. Gregers har kommet på kant med faren og levd alene I mange år med dårlig samvittighet. Han har visst om hva faren virkelig har bedrevet med, og kanskje vært sjalu pga. At han har kommet unna med det. Hans store livsoppgave kan da være hans egen store livsløgn, nemlig det at ting blir ikke alltid bra , selv om man får sannheten fram. Det er rett og slett ikke alle som takler sannheten. Det er ikke alltid det lønner seg få fram sannheten for enhver pris.Molvik studerer til prest, men han er meget for glad I flasken, og trøster seg med at han er demonisk. Som er en livsløgn Relling har hjulpet han med.

Kontraster:

Ibsen tar I bruk forskjellige kontraster, for å få fram sitt budskap. I begynnelsen av stykket ser vi hjalmar som er til middag hos den velstående Grossereren. Det er mange kammerherrer tilstede, og vi får fort inntrykk av at Hjalmer ikke hører hjemme her. Dette gjennom dialog med de andre, og av de andre. Løyntnant ekdal stå også I stor kontrast til Grossereren. De to hadde en gang samme utgangspunkt, men er I dag endt opp to forskjellige steder på den sosiale rangstigen. Gregers og Relling er to personer som også står I sterk kontrast til hverandre. Gregers stå for sannhet og samvittighet og har "ideale fordringer". Relling derimot mener at livsøgnen er en nødvendighet for mange.

Budskap:

Budskapet I dette stykket er at noen mennesker trenger livsløgnen for å kunne overleve I samfunnet Særlig skadeskutte mennesker trenger livsøgnen, som en undskyldning eller som en trøst eller håp. I det kyniske konkurranse samfunnet vi lever I er det et faktum at ikke alle takler virkeligheten. Det er ikke et slikt samfunn som er det ønskverdige, men samfunnet er nå en gang slik, mennesker er blitt slik.Noen får svi for andres umoralske handlinger og gjerninger. Men jeg tror også at ibsen mener at mennesker må få andre verdier og normer og leve etter. Man burde ha bedre moral og idealer. For å ha trygg grunn å bygge på må man være ærlige og åpne mot hverandre. Først da kan man få god samvittighet og sjelefred.Man høster som man sår. Er man umoralsk og behandler andre urettferdig, vil dette til syvende og sist slå tilbake på deg selv.