Innhold

Realismen i norsk litteratur

Henrik Ibsens liv og diktning

Henrik Ibsens liv og diktning

Vildanden:

- Oppbygning og struktur

- Persongalleri

- Handlingen

- Miljø

- Tema

- Symbolbruk

Sammenligning av samfunnet i Vildanden og nå

Kilder

Realismen i norsk litteratur

Litteraturperioden realismen startet på midten av 1800-tallet som en reaksjon mot fantasien og følelsene i romantikken. Denne retningen kom til Norge på 1870-tallet og varte i ca. 15 år.

Realismen ble kalt ”gullalderen” i norsk litteraturhistorie. Den ble kalt dette fordi

på den tiden ble Norge en litterær stormakt og norske forfattere ble kjent utenfor landegrensene.

Det var den danske litteraturkritikeren Georg Brandes som fikk realismen til Norge. Han fortalte om europeiske tanker og ideer og han oppfordret de norske dikterne til ” å sette problemer under debatt”, at de burde kritisere samfunnsproblemer gjennom diktingen.

Revolusjoner i Europa gjorde at det ble skapt nye krav om frihet og likestilling. Et nytt klasseskille hadde kommet etter industrialiseringen av Norge og kvinnenes stilling i familien hadde endret seg. Forfatterne ville bli mer realistiske og sanne og de ville ta opp og diskutere disse problemene det nye samfunnet skapte. I fortellingene skulle sannheten frem. Forfatterne skildret hvordan samfunnet virkelig var, i motsetning til romantikken der samfunnet ble skildret slik de ville at det skulle være. Forfatterne prøvde å forbedre samfunnet ved å vise hvor forferdelig det virkelig var, de ville få opp øynene til de godtroende menneskene som trodde at samfunnet var helt perfekt. Juks, urettferdighet, utroskap og fattigdom var sentrale deler av realismens diktning. De realistiske stykkene inneholdt lite lyrikk og ble ofte skrevet som drama eller romaner.

De største norske dikterne som følgte denne retningen var Alexander Kielland og Jonas Lie, men mange av verkene til Bjørnstjerne Bjørnson og Henrik Ibsen er sterkt påvirket av realistiske trekk.    

Henrik Ibsens liv og diktning

”Tar du livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra han med det samme”

Henrik Johan Ibsen ble født i Skien året 1828. Han ble født inn i en velstående familie, men som 8-åring gikk faren konkurs og de mistet alt de eide. Dette preget diktingen hans i realismen, og han skrev ofte om fattige familier. Pågrunn av konkursen måtte Henrik forsørge seg selv tidlig. Hans første jobb var som lærling på et apotek i Grimstad. Den fikk han som 16 åring rett etter konfirmasjonen og hadde den i seks år. Grunnen til at han flyttet så tidlig var at han trolig ville komme seg vekk fra de fæle barndoms minnene fra Skien.

Som 18-åring ble han far for første gang. Dette var med en av tjenestejentene på apoteket. Han betalte barnebidrag, men møtte aldri barnet. 15 år senere fikk han en ny sønn med konen Susanne.

Henrik Ibsen er kjent for å være en av ”de fire store” innen norsk litteratur. De tre andre var Alexander Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. De to sistnevnte gikk Henrik også på skole med. På Heltberg skole i 1851. Skolen ble kalt for ”fabrikken” fordi de tilbød billige kurs til studenteksamen. På denne tiden ble han oppdaget av Ole Bull og fikk jobben som instruktør på det Norske Teater i Bergen, bare 23 år gammel. I den jobben måtte han skrive et nytt skuespill hvert år.

Menneskelige egenskaper som likegyldighet var Ibsen veldig opptatt av. Han hadde sterke meninger og sa: ”Vi er ofte noe bare halvveis, vi er feige og trekker oss gjerne når noe virkelig gjelder. Vi mangler karakterstyrke, evne til å utnytte mulighetene i oss. Mennesker bør leve opp til sine ideer, være rettskafne, unngå feighet og småborgerlighet”.

Ibsen skrev både i nasjonalromantikken og i realismen. De første 16 årene han skrev var det nasjonalromantikken som preget verkene hans. I denne perioden fokuserte forfatterne på å vise fram sitt hjemlands beste sider, vise fram det ”gode gamle” og ”typisk norske”. Det mest kjente stykket fra Henrik Ibsen i nasjonalromantikken er trolig Kongs-Emnerene.

Senere i livet gikk han mer over til realismen. Da skrev han om samfunnskritiske temaer og i den perioden skulle forfatterne få frem hvordan verden virkelig var. Da skrev han ”Et dukkehjem”. Der kritiserte han kvinnenes stilling i det borgelige ekteskap. Dette var i 1879.

De mest spilte stykkene hans skrev han etter han fylte 55 år. Da skrev han psykologisk og symbolsk dramatikk. Her var det viktig å vise hvordan personene i stykket tenkte og følte. Dramaet ”Vildanden” er kjent for nettopp dette.

Vildanden

Oppbygning og struktur:

Den første akten er i besøket til Gregers Wærle. De oppholder seg i et rom med et biljardbord i midten. Langs ene veggen står det en sofa og en dør som fører inn til spisestuen. Ved den andre veggen står det en bokhylle og en dør som fører inn til Grossererens kontor. Mellom bokhyllen og døren er det et stort vindu og en dør som fører ut til terrassen der folk kan røyke. Ved denne veggen står det også et bord med vin og annen alkohol. På den tredje veggen er utgangsdøren.

De resterende fire aktene forgår i Hjalmar Ekdals hjem. Vi får se dagligstuen, men vi får noen ganger høre samtaler fra de andre rommene. En sofa og en stol står i sentrum av rommet, med et atelier i bakgrunnen. I noen av aktene står det også to lyskastere der. Dette sentrumet ligger et på et platå nedenfor resten av gulvet. Rett ved siden av sofaen er det en trapp som fører opp i annen etasje. Der er det en dør inn til den kunstige skogen og en inn til gamle Ekdals rom. Utenom rommene er det bare en gangvei i andre etasje så vi kan derfor se opp der. Nede i første etasje er det en dør inntil kjøkkenet og på motsatt side av rommet er utgangsdøren og døren inn til arbeidsrommet til Hjalmar. Ved siden av døren står det en skuff med blant annet en pistol i.

Stykket er bygd opp på den tilbakeskuende metode, retrospeksjonen. Samtidig som handlingen kommer fram på scenen, kommer fortid mer og mer fram. I første akt hos Wærle handler det nesten bare om fortiden. Andre ting som skjer der er at vi får se og høre hvordan Hjalmar er. Så får vi gjennom andre og tredje akt flere og flere opplysninger om hvordan personene og deres liv er og har vært. I fjerde akt skjønner publikum hvordan det hele henger sammen og det blir mange konflikter ut av dette, men helt mot slutten ser alt lyst ut før det hele ender med et tragisk selvmord.

Persongalleri:

Hjalmar Ekdal: Han er gift med Gina og han tror han er faren til Hedvig. Han har gått på skole med Gregers Wærle og han jobber som fotograf og retusjerer bilder. Det virker som om han ikke er fornøyd med livet sitt så derfor lyger han til familien om hvor mye han hevdet seg blant de fine mennene. Han er også en veldig lat person som aldri gjør husarbeid og i fotografjobben er det bare konen som gjør noe. Han tror han kan mye mer enn han gjør for han sier han skal lage en oppfinnelse. Han snakker på en offentlig måte som om han var en viktig person. Han viser også gjennom hele stykket at han er utrolig glad i Gina og Hedvig, men mest i seg selv. Han lever på en livsløgn på mange måter, men han lever lykkelig.

Gina Ekdal: Hun er konen til Hjalmar og mor til Hedvig. Barnet har hun fått sammen med Grosserer Wærle. Hun jobbet hos han tidligere. Hun lever på en livsløgn på fordi hun vet at Hjalmar ikke er faren til barnet, men hun holder det hemmelig for å skåne familien. Det virker som om hun er som en tjener for Hjalmar og hun er alltid enig i alt han sier og gjør. Kanskje fordi hun har dårlig samvittighet.

Hedvig Ekdal: Hun er datteren til Gina og Grosserer Wærle og halvbroren til Gregers. Hun holder på å bli blind, men vet det ikke selv. Pågrunn av øynene får hun ikke gå på skole eller være ute som et vanlig barn. Derfor oppfører hun seg som om hun er mye yngre enn hun virkelig er. Hedvig tror de lever som en helt vanlig familie fordi hun har ikke kontakt med andre familier og vet ikke bedre. Hun tror at Hjalmar er faren hennes så hun er utrolig glad i han, og vil gjøre alt for at han skal være lykkelig.

Gamle Ekdal: Han er faren til Hjalmar og har tidligere vært foretningspartner med Grosserer Wærle. Pågrunn av det måtte han i fengsel, mens Wærle slapp løs. Han jobber av og til for grossereren med litt skrivearbeid. For dette får han penger og konjakk, det er dumt for han har et drikke problem. Han har også laget en skog på loftet sitt der han går på jakt. Dette har han trolig gjort for å komme vekk fra den virkelige verden. 

Grosserer Wærle: Han er faren til Gregers og Hedvig, og han har drevet ulovlige foretninger sammen med gamle Ekdal. Han lot gamle Ekdal ta all skylden i de ulovlige foretningene mens han selv bygget opp et imperium. Han prøver å rette opp dette ved å gi gamle Ekdal skrivearbeid med dårlig lønn, og han førte Hjalmar og Gina sammen og hjalp de med å få fotografjobben. Han har først og fremst ødelagt familien Ekdal, men han har også hjulpet de. Han er en av de finnere mennene i byen.

Gregers Wærle: Han er sønnen til Grosserer Wærle og halvbroren til Hedvig Ekdal. Han har gått i klasse med Hjalmar, og har dårlig samvittighet for at faren ødela familien Ekdal da gamle Ekdal tok all skylden for de ulovlige foretningene faren og gamle Ekdal drev med. Han er en realist som mener at all sannhet må frem og tror at alt vil gå bra med et liv i sannhet. Derfor vil han røpe alle livsløgnene familien Ekdal lever på. Han tror at han ”redder” familien Ekdal hvis han gjør dette. Han har en stor motstander i Relling som mener at familien Ekdal vil bukke under hvis de ikke får leve på livsløgnene sine. Han vil det beste for de, i motsetning til Gregers som bare vil få bedre samvittighet.

Handlingen:

Stykket og første akt starter med at Gregers har kommet hjem og har invitert gamle skolekamerater på besøk for å bli kjent med dem igjen. Hjalmar kommer i dette selskapet, men han føler seg ikke velkommen fordi han er ikke så verdensvant som de andre gjestene. Når han snakker med Gregers får Gregers vite at Hjalmar har giftet seg med sin tidligere hushjelp Gina og har datteren Hedvig. Han blir veldig overrasket når han får høre at det er hans egen far som har ført Hjalmar og Gina sammen. Gregers har også dårlig samvittighet for at faren lot gamle Ekdal ta all skylden for de ulovlige foretningene de drev med. Midt i selskapet oppdager Hjalmar faren med en pakke i hendene, han får nemlig noe skrivearbeid av Grossereren. Da blir Hjalmar flau og går hjem. Senere i selskapet får Gregers vite at faren hadde et seksuelt forhold til Gina.

Andre akt starter når Hjalmar kommer hjem. Gina og Hedvig er interessert i hva han gjorde i selskapet og han skryter om hvordan han hevdet seg blant de andre fine gjestene, noe som ikke er sant. Litt senere på kvelden kommer Gregers på besøk. Han er flau over hvordan faren behandler familien Ekdal og vil flytte ut fra farens hus. Han ender opp med å leie et rom hos familien Ekdal. Under en lang samtale får Gregers vite at Hedvig holder på å bli blind, Hjalmar har hørt at moren hadde problemer med synet så han tror det er arvelig. Gregers spør mye rundt familien og får vite at Hedvig er snart 14 år og at Hjalmar og Gina har vært gift i snart 15 år. Så viser gamle Ekdal Gregers deres største hemmelighet. De har et loft som er innredet som en skog. Der har de dyr som Hjalmar og faren jakter på. Der har de også en Vildand som de er veldig glad i.

Tredje akt starter med at Hjalmar og faren holder på med noe snekkerarbeid inne hos dyrene. Nede i stuen sitter Gregers og Hedvig og snakker. I samtalen får Gregers vite at Hedvig ikke går på skole og at hun alltid vil bli hjemme og hjelpe mor og far. Hun vet ikke at hun holder på å bli blind. Når Hjalmar kommer ut fra loftet begynner han å prate om en oppfinnelse han holder på med. Han vet ikke hva det skal bli. Det eneste han vet er at han gjør det for å få det ekdalske navn til å bli noe stort igjen. Det er hans livsoppgave. Hjalmar forteller senere om at pistolen har spilt en stor rolle i familiens tragedie. Gamle Ekdal ville skyte seg når han ble dømt til fengselsstraff og han selv ville skyte seg fordi han syntes det var så forferdelig å ha sin far i fengsel. Gregers har også en livsoppgave. Han skal åpne øynene til Hjalmar. Gregers tror at Hjalmar vil vokse på å få vite om alle løgnene og hemmelighetene i hjemmet hans så han tar Hjalmar med ut på en spasertur og på veien avslører Gregers alle hemmelighetene.

Fjerde akt starter med at Hjalmar kommer hjem fra turen og han er veldig sur. Da har Hedvig fått et kort fra Grossereren der det står at hun skal få månedlige pengebidrag resten av livet. Da skjønner Hjalmar at alt Gregers sa var sant og han ber konen om å fortelle hele sannheten. Hun vil ikke innrømme at han ikke er Hedvigs far, men Hjalmar skjønner at hun lyger så han tar sin hatt og går. Hedvig skjønner ikke hva som har skjedd, men hun tror at moren har funnet henne på gaten og sagt at Hjalmar var faren. Så sier Gregers at Hedvig må ofre det kjæreste hun vet, Vildanden. Hjalmar hadde nemlig lyst å drepe Vildanden når han kom hjem fra spaserturen. Hedvig bestemmer seg for å gjøre som Gregers vil.

Femte og siste akt foregår på Hedvigs bursdag. Hjalmar har vært på byen med to naboer hele natten. Den ene er Relling. Han kjenner Hjalmar godt og synes at Hjalmar må få beholde livsløgnen sin, derfor liker han ikke Gregers som vil ha fram sannheten. Hedvig snakker med bestefaren om hvordan hun skal drepe en fugl. Litt senere kommer Hjalmar hjem og han vil ikke være i nærheten av Hedvig. Derfor går hun opp på loftet. Så begynner han å pakke en del saker, men så finner han ut at han ikke kan reise enda fordi det snør ute og han har ikke noe sted å bo. Så kommer Gregers og han vil at familien skal start på nytt igjen forfra. Da forteller Hjalmar at han har vært veldig glad i Hedvig, men at han nå tviler på om hun virkelig har vært glad i han eller om hun bare har ventet på det rette øyeblikket til å flytte tilden rike Grossereren som kanskje er hennes far. Det synes Gregers er tull, men Hjalmar vet ikke hva han skal tro. Så hører de et skudd fra loftet og Hjalmar tror det er faren som er på jakt. Det avkrefter Gregers. Han sier at det er Hedvigs vitnesbyrd, hun har ofret det kjæreste hun har for at Hjalmar skal ta hun tilbake. Da sier Hjalmar at da kan de begynne livet på nytt. Men oppe på loftet ligger Hedvig med pistolen i hendene. Så kommer Relling som er doktor og undersøker hun. Han finner ut at hun er død. Hjalmar er sikker på at pistolen må ha gått av siden hun skulle skyte Vildanden, men Relling er sikker på at hun mente å skyte seg selv. 

Miljø:

Alle personene i stykket bor i Oslo, men den gang het det Christiania.

Familien Ekdal bor i en bygård. Det virker som om de bor i et fattigstrøk, der det er liten sosial aktivitet. Det er trolig lite natur i nærheten, bare store røykende fabrikker. Ikke et bra område for barn å vokse opp i. Derfor bor det sikkert bare studenter der, som bare har det som sitt midlertidige hjem, pluss en og annen fattig familie. Familien Ekdal er en av de.

Familien Wærle lever i et mye bedre strøk. Grossereren er nabo med alle rikingene i byen og er en av de selv. Jeg ser for meg at han bor i et stort hus med mye luksus. Der holder naboene godt sammen og de møtes ofte i store selskap for å skryte av deres suksess i foretningslivet.

Det virker som om familiene lever på hver sin kant av byen og samfunnet er veldig forskjellig. Samfunnet er liksom delt i to med en usynlig strek. På den ene siden er de fine og rike mennene, med deres innholdsrike liv. På den andre siden er de som må kjempe for å få mat på bordet hver dag. De som ikke har tid eller penger til luksus. Det er et stort klasseskille i byen, rik fattig. De som bor i nærheten av Ekdal er langt nede på rangstigen.

Tema:

Temaet i stykket er om det er riktig å fortelle sannheten når du vet det vil såre andre som lever godt i uvisshet, eller om det er riktig å tie for å skåne personene det handler om. Den kjente replikken ”Det man ikke vet, har man ikke vondt av.” sier litt om dette temaet. Men noen mener at alt skal frem og at familier vil leve bedre om livsløgnene deres blir avslørt. Dette handler om familien Ekdal som lever på livsløgner, de lever godt slik de har det og trenger ikke å få vite om livsløgnene, eller gjør de det? Gregers mener at sannheten må frem og at de vil få et bedre liv om han avslører livsløgnene. Hans store motstander er Relling. Han mener at familien vil rase sammen hvis de ikke får leve på livsløgnene. Relling har riktig for familien må jo få leve godt selv om de lever på en løgn. Men Gregers har også riktig, for familiemedlemmene skal jo være ærlig mot hverandre. Dette var trolig det store problemet som Ibsen ville sette under debatt: Skal mennesker ødelegges for at sannheten skal komme fram eller skal mennesker få leve godt på en løgn?

Symbolbruk:

Henrik Ibsen har brukt en del symboler i stykket Vildanden. Disse har han brukt av forskjellige grunner.

Det at Herr og Fru Ekdal jobber med fotografering og retusjering er et av symbolene. Når de retusjerer bildene så forandrer de på virkeligheten slik at det negative ikke kommer frem. Det samme gjør de i virkeligheten med at de dekker over det negative med livsløgnene. Det er nok nøye gjennomtenkt av Ibsen når han valgte nettopp dette yrket.

Den skogen på loftet som gamle Ekdal har laget er et annet symbol. I sine yngre og bedre dager gikk gamle Ekdal ofte på jakt i skogen. Men siden han i stykket bor mitt i byen så bor han ikke i sine vante omgivelser. Derfor har han laget seg en verden oppe på loftet som han synes er mye bedre enn den han virkelig lever i.

Vildanden er også et symbol. Når den levde ute i naturen så levde den et bra liv. Den hadde ingen bekymringer og kunne gjøre som den ville. Men den ble såret da den ble skutt og etter det var ikke livet det samme. Den ble ikke lykkelig igjen. Det samme skjer med familien Ekdal. De lever også et bekymringløst liv og de lever godt på livsløgnene, men så får de vite om alle livsløgnene. Familien blir såret og blir heller aldri lykkelig igjen. Vildanden står altså for frihet, alle har det bra hvis de lever i frihet.

Sammenligning av samfunnet  i Vildanden og nå

På den tiden Vildanden er fra var det større forskjell mellom fattig og rik. Det var ikke bare hvor mye penger du var god for, men det var også hvor godt menneske du var. Hvis du ikke hadde mye penger så hadde du ikke mye å stille opp med i et selskap. Nå kan du være et godt menneske uten penger, fordi samfunnet vårt er også opptatt av det sosiale.

Nå ville samfunnet aldri godtatt at familien Ekdal aldri lot datteren Hedvig få være ute og gå på skole. På den tiden var det ingen som grep inn i den saken, men nå ville myndighetene gjort noe for å la barnet få leve et ordentlig liv. På den tiden var et kanskje ikke lover mot slikt, men det er det nå.

Jeg mener samfunnet på den tiden var mye mer mannsdominerende enn det er nå. Det var i hvert fall slik i familien Ekdal. Damene i huset gjorde alt mens mennene bare satt og forlangte. Nå i våre dager har dette begynt å jevne seg ut, kvinner får mer rettigheter og mennene gjør mer i hjemmet.

Du merker også ut fra denne teksten at vi i våre dager er mer tolerante når det gjelder barn utenfor ekteskapet. Det var Gina som gjorde dette, men jeg tolker den situasjonen som at Gina ikke er redd for å ikke bli akseptert med et barn utenfor ekteskapet. Hun er mer redd for hvordan Hjalmar vil reagere når han får vite at hun har løyet. Hadde hun fortalt dette før fødselen ville det kanskje blitt lettere å akseptere for Hjalmar.

Kilder

Realismen i norsk litteratur:

http://search.kvasir.no/query?what=wcache&csize=4k&q=awU9peefYgQJ:
http://www.overhalla.gs.nt.no/fagsider/norsk/realismen.htm

http://www.floraskulen.no/fagsider/norsk/litteratur.htm

http://christopher.no/litteratur/realismen.htm

Norsk pensum i 9. klasse

Henrik Ibsens liv og diktning:

http://www.floraskulen.no/fagsider/norsk/ibsen.htm

http://search.kvasir.no/query?what=wcache&csize=4k&q=awU9peefYgQJ:
http://www.overhalla.gs.nt.no/fagsider/norsk/realismen.htm

Leksikonsider vi fikk av Rune Nilsen

Vildanden-oppbyggning og struktur:

Teaterstykket vi så.

Vildanen-persongalleri:

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.

Vildanden-handlingen:

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.

Vildanden-miljø:

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.

Vildanden-tema:

http://www.daria.no/skole/?tekst=1682

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.

Vildanden-symbolbruk:

http://www.daria.no/skole/?tekst=1682

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.

Vildanden-sammenligning av samfunnet i Vildanden og nå:

Pegasus Norsk for 10. klasse.

Teaterstykket vi så.