Villanden er et skuespill som den norske dikteren Henrik Ibsen skrev for om lag 120 år siden.

Skuespillet handler i hovedsak om en ”kjernefamilie” som lever et simpelt, men lykkelig liv. De har det nok så kjedelig, og litt små muntert. Familien har bygd seg en del livsløgner som holder alt det ubehagelige fra fortiden på avstand og drømmene for framtiden i live.

Handlingen blir presentert på en meget gjennomtenkt måte og bygger seg stadig opp mot et klimaks. Vi får gjennom dialoger mellom ulike mennesker et innblikk i fortiden og dens problemer. Gjennom scenehenvisningene får vi vite hvordan det ser ut der handlingen utspiller seg, og på denne måten er det også enklere å leve seg inn i dramaet og det som skjer. Det hender også at scenehenvisningene røper noe om personen. Her er et eksempel på hvordan vi får et hint om at Hedvig har dårlig syn:

Sitat: ”Hedvig tar papir og blyant og gir seg til å tegne, med den venstre hånd skyggende for øynene.”

Det utvikles hurtig nye forviklinger og usikkerheter som er med på å bevege teksten mot et høydepunkt. Det forekommer ofte frampek. Man kan aldri være sikker på om man har klart å tolke frampekene korrekt. Det er det som gjør det så spennende å lese videre.

Sitat: ”…..på bakveggen er en bred dobbeltdør, innrettet til å skyte til sidene….”  

Er du litt skarp kan du ut ifra denne delen av en scenehenvisning tolke det som at det kommer til å foregå skyting bak denne dobbeltdøren som fører inn til familien Ekdals loft.

Konflikten i dramaet går ut på hvor vidt en har rett til å fortelle den egentlige sannheten, når andre lever så godt på livsløgnene sine. Har Gregers Werle rett til å manipulere Hjalmar, sin gamle og eneste venn, på denne måten? Blir mennesker lykkeligere ved å se sannheten i øynene, eller har vi bruk for illusjoner for å kunne overleve? Disse spørsmålene stiller Henrik Ibsen i ”Villanden”.

Jeg mener at temaet i dramaet er kampen mellom sannhet og løgn. Er det egentlig alltid like lurt å vite sannheten om alt og alle? Jeg tror menneskene i ”Villanden” lever bra på sine livsløgner. ” Det man ikke vet, har man ikke vondt av.”

” Tar de livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar du lykken ifra ham med det samme”, blir det sagt i ”Villanden”. Menneskene lever på en livsløgn, de dikter seg en verden som er mye bedre enn den verdenen de i realiteten lever i. Jeg tror at denne kunstige skogen som gamle Ekdal, faren til Hjalmar, har på loftet er et symbol på nettopp dette. Det er ingen ordentlig skog, men en livsløgn. Ekdal var kompanjong sammen med Grosserer Werle, faren til Gregers Werle, oppe på Høydalsverket. På grunn av noe ulovlig skoghogst ble Ekdal fengslet. Grossereren slapp billig fra det. Nå laget han seg en verden, en liksomskog på mørkeloftet av gamle juletrær han hadde fått tak i. han har satt ut noen kaniner der som han jakter på.

Det bor også en villand oppe på loftet i liksomskogen som Hedvig er veldig glad i. Jeg tolker det som at villanden er et symbol på frihet. Den var en gang fri og levde et lykkelig og bekymringsløst liv. Den trodde at livet alltid ville være slik, men nå er den skadesutt og fanget oppe på et mørkeloft. Slik er det også med menneskene i dramaet, de levde alle et bekymringsløst liv, de levde på hver sin livsløgn, men de ble til slutt skadeskutt og innhentet virkeligheten da Werle banket på døren. Villanden trodde den kunne fly akkurat hvor den ville uten å ane fare. Menneskene i stykket trodde også de kunne leve bra på livsløgnene sine. Menneskene sammenliknes med villanden. De mistet til slutt sin frihet akkurat som den.

Faren til Hedvig, Hjalmar Ekdal, har en livsløgn han også. Han fantaserer om en oppfinnelse, men som man raskt forstår ikke blir noe av. For å tjene penger til livets opphold er Hjalmar fotograf og hans kone, Gina, retusjerer fotografiene. Det er for det meste Gina som jobber. Hjalmar driver bare og fantaserer om denne oppfinnelsen sin. Fotografiene og retusjeringen er et viktig symbol i dramaet. Paret dekker til virkeligheten i stedet for å avsløre den. De forandrer på vi9rkeligheten både i realiteten og ved retusjeringen. De lukker øynene for den virkeligheten de egentlig lever i.

Gina var tidligere ansatt hos Grosserer Werle, men hun giftet seg med Hjalmar omtrent på samme tiden som hun var gravid med Hedvig. Mye tyder på at Werle er faren til barnet. Werle er svaksynt og Hedvig har dårlig syn. Hedvig er en 14 år gammel jente, og er antagelig vis oppkalt etter søsteren til Henrik Ibsen. Hun elsker faren sin over alt på jord, og så lenge han har det bra, har hun det bra. Både Gina og Hedvig fungerer egentlig som tjenere for Hjalmar, og de legger stor vekt på at han skal trives i deres nærvær. Budsjettet i huset er stramt, de har dårlig råd, men Hedvig er alltid like glad og fornøyd der hun varter opp sin far og fører regnskap med sin mor.

Men en dag kommer den avskylige ungdomsvennen til Hjalmar, Gregers Werle, på besøk til den lille kjernefamilien. Han har sett det som sin plikt og sin livsoppgave å ”redde” den vesle familien. Sannheten skal fram, sannheten er nøkkelen til et godt liv, mener han. Han vil hjelpe Hjalmar til å innse realitetene i livet. Han vil vise Hjalmar virkeligheten og få han til å unngå løgnen. På tross av den nokså sympatiske doktor Rellings advarsler, klarer Gregers å innbille Hjalmar at oppfinnelsen er hans oppgave her i livet. Hjalmar aner ikke hva denne oppfinnelsen går ut på i det hele tatt. Det eneste han vet er at han skal ofre seg for denne oppgaven og forlater både kone og barn. Jeg mener at det komiske i stykket har kjempet side om side fra start til slutt. Høydepunktet kommer nesten på slutten av stykket, hvor Hedvig blir helt fra seg og frykter at faren aldri skal komme tilbake igjen.

Sitat:” Hedvig lister seg hen og tar pistolen fra hyllen, åpner loftsdøren på klem, smyger inn og trekker døren til efter seg.”  

Vi får hintet ganske med en gang.

Sitat:” Hjalmar skyter kaffekoppen fra seg.”

Man forstår at noe fælt kommer til å skje. Klimakset nåes i det samtalen mellom Gina, Gregers og Hjalmar blir brutt av et pistolskudd som kommer fra loftet. Vi aner at det var Hedvig som skjøt og får etter hvert greie på at hun skjøt seg selv i brystet. Men var det et vådeskudd eller var det av egen vilje? Prøvde hun å skyte villanden? Det er et av mange spørsmål jeg gjerne skulle stilt Henrikk Ibsen.

Gregers Werle var realist, og hadde en tro på at sannhet kunne skape forandring og frihet for enkeltmenneske. I dette stykket prøver Ibsen å diskutere hva som i bunn og grunn kommer fram når men ser sannheten i øynene. Gregers klarer å se både fortiden og nåtiden klart, men hva skjer når han får overbevist Hjalmar om hva som er virkelig? Ingenting godt skjer, det fører bare til tragiske konsekvenser for familien Ekdal. En familie går i oppløsning og Hedvig dør. Ibsen vil med dette vise at det er barna som lider mest. Men hvor stor pris skal men egentlig være villig til å betale for sannheten? Grunnen til at Ibsen lar Hedvig dø på slutten, er nok at han vil vise at sannheten gjør mer skade enn nytte, og at livsløgnen faktisk er livsviktig.