Av: Harald Roselnøw Eeg, utgitt i 1997.

Denne litt spesielle romanen er skrevet av Harald Rosenlow Eeg. Dette er den tredje romanen utgitt av han og en av de mest leste. Harald ble født i Tønsberg, 18. August 1970. Han har drevet med mye rart. Blant annet har han jobbet som jordbærplukker, lagersjauer og kateketvikar. Han spiller også i to forskjellige band, hvor det ene har gitt ut 4 cd-er.

Vrengt er en fantasifull roman som handler om 4 ungdommer, Seiko, Sorry, Albin og Jonatan, som er innestengt i en diger diskokule som henger fra taket i et stort kjøpesenter. Og det er ikke tilfeldig at det er akkurat dem. For i verden utenfor dyrkes det perfekte.

Da de var små ville ikke foreldrene lenger ha dem og byttet dem tilbake i menneskefrøbutikken, der de var kjøpt. De skulle egentlig ha blitt avlivet, men Me (en kvinne som jobber i menneskefrøbutikken) hadde rett og slett ikke hjerte til å gjøre dette. Hun puttet dem derfor inn i diskokulen, og der har de vært mer eller mindre hele sitt liv. Bortsett fra de gangene Me har tatt dem med opp på taket av kjøpesenteret for å se ut mot verden, som kun er fabrikkpiper og hustak. Himmelen har vært dekt av mørke skyer og smog fra fabrikkpipene så lenge disse ungdommene kan huske.

I tillegg til dette tar også tenåringene turer ut i kjøpesenteret på egenhånd, om natten vel og merke. Hadde de gjort det om dagen ville de skremt vettet av folk. De er nemlig mer eller mindre missfostre alle sammen, det var derfor foreldrene ville bytte dem tilbake i frøbutikken. Utenom disse små turene tilbringer de all tiden inne i diskokula, der de har en tv som et vindu til omverdenen, 4 handlevogner som de sover i, og mulighet til å se ut i kjøpesenteret gjennom sprekker i doskokula.

Etter hvert møter hovedpersonen Jonatan, som er den eneste av de 4 tenåringene som kan bevege seg ute i kjøpesenteret på dagtid uten å bli spesielt lagt merke til, ei jente med navnet Trash. Det er når Trash forteller om ting utenfor i den store verden at ting forandrer seg, og de 4 ungdommene begynner å tenke på muligheten de har til å rømme.

Det er ikke før i midten av boken at forfatteren lar leseren forstå litt mer av handlingen, og man må hele tiden tenke for å holde fast ved den røde tråden. Harald lar ikke leseren forstå mer enn personene i boka, og det er gjennom personen Jonatan at vi opplever hendelsene. Synsvinkelen ligger hos Jonatan som forteller i jeg-synsvinkel.

Romanens innledning starter med in medias res. Romanen innledes med at Jonatan står utenfor matvarebutikken og ser inn på alt kaoset. Vi bringes rett inn i handlinga og introduseres så for personer og omstendigheter.

Handlingene i boken følger etter hverandre i tid fra begynnelse til slutt. Det tar litt tid før spenningen bygges opp, men når Jonatan møter jenta Trash begynner ting og skje, og jeg vil si at det er etter han har møtt henne at historien får et vendepunkt. Det er mange små høydepunkter etter hvert, og du forstår mer og mer jo lenger ut du er i boka. Klimaks er helt på slutten. Det er en ganske overraskende slutt og du må tenke en del før du skjønner hva forfatteren prøver å fortelle.

Jonatan: er hovedpersonen som er den mest selvstendige og ”normale” av de 4 ungdommene. Det er bare han som kan gå rundt i senteret på dagtid. Det er derfor ikke så rart at forfatteren har valgt han som hovedperson, siden vi gjennom han kan gå rundt og oppleve den verdenen de lever i.

Jonatan har en eller annen trang til å komme ut i skogen, og får tårer i øynene bare han tenker på trær. Vi får senere vite at dette henger sammen med at han ble satt ut i skogen av foreldrene som liten, når de fant ut at han ikke var ”perfekt”. Grunnen til at Jonatan er puttet inn i diskokula er at han har et svart hull inni seg, som gjør at han gråter mye. Og ingen foreldre vil jo ha en skrikerunge.

Albin: er en albino med kritthvitt hår og røde øyne. I tillegg har han antydninger til hyperaktivitet. Han er vegetarianer og i en episode i boka får vi høre at han slipper fri makrellen i en fontene i kjøpesenteret. Han gjør alt for å frigjøre dyr i fangenskap. I slutten av boka kommer også han til å bli ”frigjort” på lignende måte.

Sorry: er den eneste jenta av de 4. Armene hennes sluttet og vokse i tidlig alder og er derfor veldig korte, de rekker henne kun til livet. Hun er den smarteste og mest ansvarsfulle av de fire, det har hun blitt fra all tv-tittinga. Hun sitter hele tiden og pusser på en gammel mynt. I slutten av boka får vi vite hvorfor.

Seiko: er en høy, tynn og pen gutt som ikke bruker munnen sin til noe annet enn å puste og spise. Han hører hva folk sier, men sier aldri noe selv. Han sitter bare rolig og fikler med et plastglass fylt med sand, mens han stirrer tomt ut i lufta, akkurat som om han kan se gjennom veggen. Ut ifra beskrivelsene i boka høres det ut som om Seiko er autist.

Disse 4 personene har et veldig nært og varmt forhold. Det er tydelig at det er Jonatan som tar vare på de andre, og de er alle sammen akkurat som en liten familie.

Forholdet mellom disse fire forandrer seg ikke utover i boka, det er tydelig at de betyr veldig mye for hverandre og gjør alt for at de andre skal ha det bra. Det er kanskje fordi de ikke har noen andre personer å forholde seg til,(unntatt Me) og det blir derfor veldig viktig for dem å ta vare på de få vennene de har.

Me: er kvinnen som sørget for at de 4 ungdommene ble satt inn i diskokula. Hun jobber som sagt i menneskrfrøbutikken og er som en mor for tenåringene. Hun pleier å komme innom diskokula med mat og fortelle små historier. Ungdommene respekterer Me, og hører som regel på det meste hun sier.

Trash: er jenta som kommer i kontakt med Jonatan. Hun går alltid rundt med en rosa tøy-kanin i armene og har tyggis i håret.

Trash tilbringer hver dag etter skolen på kjøpesenteret, der hun venter på at faren hennes skal plukke henne opp. Etter at hun har blitt kjent med jonatan får hun være med han opp i diskokula deres, og da hun ser hvordan ungdommene lever bestemmer hun seg for å prøve og overtale de til å rømme.

Denne boka illustrerer et skrekkscenario der fenomener som shopping, materialisme, forurensing, skjønnhetsidealer, og jakten på det perfekte har utviklet seg til det ekstreme. Boken viser oss utviklingen vi ser i samfunnet i dag fra den mørke siden. Forfatteren har gjort en god jobb med å kamuflere temaet med små, søte, historier, som etter hvert får en litt større betydning.

Budskapet til Harald tror jeg er at vi ikke må la verden bli slik som den har blitt i boka. Vi vil ikke leve i en verden der det som ikke er ”perfekt” må gjemmes bort, og en verden der alt som betyr noe er det materialistiske.

Boken har en veldig åpen slutt og det er vanskelig å forstå av hvilken grad det som skjedde, virkelig skjedde, eller om det bare var i Jonatans tanker. Jeg syns kanskje slutten ble litt for åpen og vanskelig å skjønne.

Alt i alt har denne boken gitt meg ganske mye. Det er en veldig fantasifull, spennende og morsom bok, som handler om noe som egentlig er ganske alvorlig. Du må tenke en del når du leser den, fordi alt står ikke skrevet direkte men forfatteren tar i bruk symbolikk som virkemiddel.

Det er ikke før du har kommet ganske langt i boken at ting begynner å falle på plass. Det jeg syns er litt godt er at det ikke blir for mange personer å forholde seg til som det ofte blir i en roman, det er kun personene jeg har skrevet om ovenfor som du i hovedsak må konsentrere deg om.

Jeg likte denne boka veldig godt og vil anbefale andre å lese den. Det som er viktig er å ikke gi opp etter det første kapittelet, for da forstår du antakeligvis ikke så mye, men ting vil falle på plass etter hvert. Jeg syns det er veldig godt gjort av forfatteren å klare å samle alle trådene på slutten, noe han klarer utmerket.

Dette er en veldig søt og god roman, som varmer godt.