Novellen ”York Springs” er hentet fra novellesamlingen Jorden rundt på åtte noveller av Bjørn Esben Almaas og ble gitt ut i 2004. Almaas debuterte i 2001 med novellesamlingen Costa del Sol, som er en samling med tekster hvor det seksuelle ofte er sentralt.

I novellen møter vi hovedpersonen Marlon og faren hans som er på leting etter Marlons mor, Alice. De kjører fra sted til sted og følger morens spor, men de henger alltid litt etter. En morgen når Marlon våkner er faren hans borte. Litt senere ringer han og forteller at han har funnet Alice, men Marlon får ikke møte henne med en gang, for de vil ha litt tid alene først. Marlon skal snart få treffe sin mor.

”York Springs” begynner med en presentasjon. Vi blir presentert for handlingen og hvem personene i novellen er. Spenningen i denne novellen er veldig sentral. Man blir nysgjerrig på Marlons mor. Hvem er hun, hvorfor har hun stukket av og vil de finne henne igjen? Dette er spørsmål vi stiller oss selv tidlig i novellen. Spenningen stiger når Marlon og faren skal dra videre til et nytt sted. Marlon er ivrig etter å komme i gang, mens faren, Edvard, virker veldig merkelig og kommer med spørsmålet ”forstår du ingenting?” til Marlon. Spenningen stiger enda mer når Marlon våkner og faren er borte. Høydepunktet får vi når faren ringer Marlon og forteller at han har funnet Alice, Marlons mor. Det er også en helt spesiell stemning gjennom hele novellen.

Novellen følger et typisk novellemønster. Handlingen foregår over kort tid, det er få personer involvert, den følger den typiske spenningskurven og det er kun én handling. Handlingen følger klokken, og er dermed i kronologisk rekkefølge.

Forfatteren skriver vanlig bokmål. Framstillingen av novellen er mest preget av replikker, men også en del tankereferat fra Marlons hode, noe som er naturlig i og med at novellen har en personal synsvinkel. En ”jeg” person, Marlin, forteller alt ut fra hans egne øyne. Det er da viktig at man har i bakhodet at for alt vi vet så lyver Marlin. Alt han forteller og beskriver, trenger ikke være sant.

Novellen har en åpen slutt. Vi blir sittende igjen med de samme spørsmålene vi hadde i begynnelsen. Vi vet fortsatt ikke hvor moren er og hvorfor hun stakk av. Det er nå opp til leseren og tenke seg til hva som vil skje videre. Det er likevel mulig at vi får et lite frampek i slutten, alt etter hvordan man velger å tolke det. Mens Marlin prater i telefonen med faren, summer ”Snurre Sprett” på TVen i bakgrunnen. Jegeren peker et gevær mot Snurre og skyter. Men snurra har fingrene i hvert geværløp slik at kulen går andre veien og jegeren blir skutt. Samtidig forteller faren at han har funnet Marlins mor. Marlin skal få treffe henne, men ikke enda, for de vil ha litt tid for seg selv først. Likevel aner man at Marlin ikke kommer til å treffe moren sin. Er Marlins far på tur til å ta selvmord? Her er det bare fantasien som setter grenser.

Hovedpersonen, Marlin er en ung gutt. Han har blå øyne og mørkt hår etter sin mor. Størstedelen av oppveksten har han tilbrakt uten henne, for hun stakk av da han var liten og han husker henne ikke noe særlig. Men så lenge han kan huske, har han vært på leting etter henne.

Han er muligens litt naiv. Det virker ikke som om han lar seg merke farens adferd. Når faren forteller at Marlin må vente litt med å hilse på moren sin, ser det ikke ut som om Marlin merker det leseren merker; at noe er galt. Man får og inntrykk av at han er en godhjertet person. Faren er ikke i stand til å kjøre, så Marlin tar over, selv om han ikke har sertifikat eller trening i å kjøre bil. Faren sovner av, og Marlin får han trygt inn på et motell.

Edvard, Marlins far, jobbet tidligere med forsikring. Men da Alice stakk av, sluttet han i jobben. Han ser likevel ting gjennom en forsikringsmanns øyne. Det er farer overalt, derfor er han veldig forsiktig. Men Edvard er likevel en uforsvarlig type. Han søker trøst i alkohol og sitter til og med i en bil med sin sønn og drikker, like før de skal ut å kjøre. Savnet etter Alice er stort. Han liker ikke å prate om henne på dagen, men om kvelden forteller han gjerne om henne.

Alice, Marlins mor, vet vi veldig lite om. Vi får vite at hun har en krokete nese, blå øyne, mørkt hår og at hun er pen. En gang stakk hun av og forsvant. Hun var muligens redd eller feig, eller så skjedde det noe spesielt den dagen, noe som fikk henne til å flykte.

Forfatteren legger ikke så stor vekt på miljøet rundt personene. Vi vet at de var på en kafé hvor serveringsdamen var en skikkelig flørtepus. Det var kveld da de skulle kjøre videre. Ute var det varmt og fuktig, muligens sommer. De møtte lite biler på veien og radioen summet i bakgrunnen. Så kommer de frem til et motell hvor resten av handlingen utspiller seg.

Novellens tema er lengsel. Marlon og Edvard lengter etter å finne igjen Alice og bruker all sin tid på det. De virker dessuten villige til å gå veldig langt for å finne henne, spesielt Edvard. Det er mulig forfatteren har et skjult budskap med denne novellen. Men det er veldig vanskelig å klare å gripe fatt i det med ord, spesielt siden vi egentlig ikke vet hva som skjer.

”York Springs” er i mine øyne en veldig spesiell novelle. Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om jeg liker den eller ikke. Den er spennende, og jeg kan føle den spesielle stemningen. Men jeg liker ikke slutten. Det plager meg å ikke vite hva som egentlig har skjedd, og hva som kommer til å skje. Det er noe merkelig over det hele når Edvard ringer og forteller at han har funnet ”mor”. Men det er mest sannsynlig dette forfatteren vil med novella. Han vil at vi skal gruble og klø oss i hode, han vil at vi skal tenke så det knaker! Og tro meg, han lyktes.