”Å være ung er for jævlig” handler om Christiane og livet hennes i Tyskland på 70-tallet, og den begynner med Christiane i en alder av seks år. Hun bor sammen med søsteren, moren og faren i drabantbyen Gropiusstadt i Berlin. Byen består av høyblokker med plass til 45.000 mennesker, og på avstand ser alt fint ut, men når man kommer ordentlig inn på stedet er alt helt forferdelig. Det lukter urin og avføring overalt. På skolen der hun går var hun ikke som alle andre pga hun var i en av de familiene som ikke hadde råd til noen ting. Derfor hadde hun hadde annerledes klær, annerledes språk og annerledes leker. Vi følger Christiane opp gjennom årene, og oppveksten hennes er ikke så enkel. Faren hennes tok avstand, var han der fikk hun juling, hun fikk ikke lov til å gjøre noen ting, og det førte rett og slett til ting som var enda verre, som for eksempel nasking i ung alder. Med tiden som gikk forandret Christiane seg; strammere jeans, høyhelte sko, mer sminke, personligheten ble ny, språket ble nytt, og hun fikk seg nye venner og hengesteder. Hun begynner på shit (hasj), som går over i hardere stoffer, og som 13åring er hun allerede erfaren på å sette heroinsprøyter. Er ikke dette fælt så vet ikke jeg?! Alt dette får vi med oss gjennom tankene og følelsene til Christiane, og boka består også av en del utdrag som moren og andre personer hadde skrevet på den tiden som gjør boka bare enda bedre!

Christiane Vera Felscherinow som er født 1963 i Vest-Berlin lever fortsatt den dag i dag , og boka ”Å være ung er for jævlig” har solgt til gull over alt i verden. På grunn av at boka ble så godt tatt i mot av alle og enhver med dens begivenhetsrike og ekte handling, ble det i 1981 gitt ut en film til boka. Man kan hovedsakelig si at den er om narkotikaens helvete formidlet gjennom den 14 år gamle Christiane F., og hennes liv blant narkotikavrak i Berlins t-bane stasjon, Zoo Stasjon, også kalt ”Barnestripa”. Tittelen på filmen som de fleste antakeligvis har hørt om i Norge er som boka ”Å være ung er for jævlig”, mens originaltittelen er ”Wir kinder von Bahnhof Zoo” (”Vi barn på Zoo Stasjon). Hovedpersonen i filmen, altså Christiane, spilles av Natja Bruckhorst, mens en annen personen som nok er litt mer kjent her til lands er Dawid Bowie som også har en stor rolle i filmen. På grunn av filmens sterke scener og handling er aldersgrensen på filmen satt til 18 år, og det er absolutt forståelig. Filmen har en lengde på 2 timer og 10 minutter, men likevel er det mye som mangler fra boka. Det er mange som faktisk mener at selv om filmen hadde vart i 5 timer hadde ikke det gjort noe, på grunn av det er så mye som er viktig og relevant å ha med.

Jeg personlig synes denne boka var utrolig bra, fordi man lærer veldig mye av den; om hvordan det er å leve i et narkomiljø, hva man må gjøre for å skaffe penger til det, og rett og slett mer om dop og følgene av det. Ved at dette er en sann historie, og det er hovedpersonen selv som har skrevet boka gjør det handlingen mye mer levende og mer autentisk, og det fører til at man lever seg helt inn i den, og jeg klarte ikke legge fra meg boka i et sekund. Det beste av alt med den var at ord og uttrykk var så godt beskrevet, slik at man skjønner alt mye bedre. I og med at det finnes en film til boka også, så råder jeg de fleste til å se den fordi man sitter igjen med en så ”wow-følelse” etter å ha lest boka, og ved å se filmen blir alt mer virkelig. Jeg har ikke sett filmen, men er det en film jeg skal se i den nærmeste fremtid, så er det den!

Denne boka er helt og holdent verdt å lese, og jeg som er en jente på 17 år anbefaler at alle burde lese den på grunn av sin fabelaktige og spennende handling. Man lærer forbausende mye og man skjønner virkelig hvorfor man ikke skal drive med slike ting. Så jeg ønsker at den må leses av alle som har barn, av alle som arbeider med barn og unge, av alle som kaller seg samfunnsengasjerte – og ikke minst av de unge selv! Så fra et terningkast fra 1 til 6, får den uten tvil en 6’er!