Originaltittel: The vanishing act of Esme Lennox

Forfatter: Maggie O’Ferrall

Oversatt av: Bodil Engen

Utgitt av: Aschehoug i 2007

Esme sitter og stirrer ut over hagen på sinnnsykehuset. En hage hun aldri har fått gå i. Hun sitter og tenker tilbake på livet. På hvordan det hele begynte, og på hvordan livet tok en brå sving inn i ensomheten.

I mellomtiden får Iris et brev om en glemt grantante på asyl som skal rives...

Dette er fortellingen om livet til Esme på begynnelsen av 1900-tallet, om livet til Iris på begynnelsen av 2000-tallet, og hvordan de to møtes.

Det er en spennende historie med kjærlighets- og familie drama med spennende, uventede tvister, og boka er kritisk til kjønnsdiskiminering på begynnelsen av 1900-tallet, men også hvordan noen kvinner syntes det var helt greit å bli behandlet som de ble.

Boka er skrevet litt annerledes enn det jeg er vant til, med tanke på at det ikke er noen kapitler. Historien bytter også perspektiv mellom karakterene, dette er vist kun med små avsnitt. Dette er forvirrende, men det gjør også at man er nødt til å følge litt med i historien.

Kanskje det mest forvirrende virkemiddelet er den ene karakteren. Kitty, søstera til Esme og Bestemoren til Iris, er dement, og når man leser historien fra hennes synsvinkel er alt som en tåke av minner og hendelser. Man får da glimt av hvordan det er å være dement på et moderne gamlehjem, og også glimt av hendelser fra Kittys side, som enten før eller siden blir fortalt av Esme. Jeg personlig synes det er gøy med variasjoner, men akkurat denne delen kan være veldig forvirrende.

Jeg må inrømme at jeg ikke er så stor fan av slutten. Den er veldig utydelig, og det er ikke helt lett å vite hva som skjedde. Jeg tror forfatteren mente at man skal selv bestemme hvordan det sluttet, og at det egentlig ikke er noen bestemt slutt, men jeg savner en såkalt «clear cut ending».

Jeg anbefaler den til deg som liker kjærlighets drama med flere nivåer blandet inn med samfunskritikker. Jeg vil anbefale denne boka til et litt modnere publikum enn meg selv, men mener at andre kan nyte den veldig. Men siden det er jeg som skal bedømme denne boka, og jeg ble forvirret av halvparten av tingene jeg leste, får denne boka terningkast 4 av meg.