Beatles er skrevet av Lars Saabye Christensen, og utgitt av Cappelens forlag i 1984. Boka er på 538 sider og er delt inn i år og årstider. I grove trekk handler boka om hvordan det er å vokse opp i Oslo i 60- og 70- tallet. Vi følger fire Beatlesfrelste gutter fra de går i sjuende klasse til de går ut gymnaset og har blitt voksne. Kapitlene er navn på Beatles sanger. Vi følger de gjennom over 7 år. Fra våren 1965 til høsten 1972. Du får et innblikk over hvordan det var å vokse opp som ungdom i Oslo. De fire guttene vi følger med er Kim, Ola, Seb og Gunnar. Kim er hovedpersonen.

I begynnelsen av boka møter du guttene som stjeler bilmerker.  Hver av dem har et kallenavn fra Beatles. Gjennom årene får du oppleve veldig mye rart. Boka har ikke noe spesiell handling. Den utspiller seg mest på situasjoner. De driver det rundt med damer, drikker seg fulle og prøver seg på narkotika. De vet aldri skikkelig hva de skal gjøre. De har planer om å starte et band som skal hete ”The Snafus”, men det blir det ikke noe av. De håper på at konfirmasjonen skal komme med penger til instrumenter, men det får de ikke. Hver gang de får seg en Beatlesplate samler de seg rundt platespilleren for å høre på den sammen. Etter hvert går det rykter om at ”The Beatles” skal oppløses og de sørger. 

Hovedpersonen Kim dummer seg ut flere ganger i fylla. Han klarer ikke alltid å sette grenser. En gang danset han rundt med et skjellett, og ble mobbet på skolen etterpå. Han lager mangen komiske situasjoner. Han leter etter en mening med livet. Han får etter hvert problemer med å ta vare på seg selv.

Seb, som egentlig heter Sebastian, flytter hjemmefra når foreldrene hans blir skilt. Han er den uredde og selvsikre. Han skaffer seg en hybel. Der kommer han i kontakt med narkotika og havner virkelig på kjøret. Hans egentlige drøm var å bli en sjømann.

Ola er den usikre. Tar alt litt forsiktig. Han stammer veldig og tørr ikke å stikke seg så mye fram. Stammingen forsvinner når han treffer ei jente. Dama hans blir gravid og han blir far.

Gunnar er mer han som stikker seg fram. Er kanskje han som er mest dominerende og selvsikker. Han har en eldre bror som heter Stig som alle ser opp til. Han kan fortelle om Vietnamkrigen og det nyeste innen ”The Beatles”. Gunnar blir politisk aktiv, slik som bror sin. Han støtter kommunismen. Han deler ut flygeblad og prøver å få Kim til å være med.

Det jeg tror at forfatteren mener med boka er at det er viktig å ha en mening med livet. Noe som de fire guttene ikke alltid har. At du skal ha egne meninger og ikke påvirkes for mye av andre virker det også som om forfatteren vil ha fram. Det klarer iallfall ikke guttene i boka. De følger hver andre og bryr seg ikke om så mye. De eksperimenterer med litt av hvert.

Jeg synes at boka var ganske morsom og virkelighetsnær. Allikevel kunne boka være ganske dramatisk. Forfatteren har funnet noen ganske gode eksempler på Oslo i 60-70 tallet. Boka var ganske lettlest, selv om det til tider kunne være vanskelig å få med seg alt. Selv om det ikke var noen direkte handling i boka var det en merkelig framdrift i boka. Alle handlingene i boka var ikke like lovlige. Forfatteren hadde brukt en del dialektord og slang i direkte tale. Han har også fått fram noen virkelig gode beskrivelser. Jeg synes at boka var ganske god. Den var annerledes enn de fleste andre bøker og gjorde inntrykk på meg. Jeg vil anbefale boken for ungdommer fra ungdomsskolen og langt oppover. Den kan også godt leses av voksne.