Den kritikerroste romanen Berlinerpoplene kom ut i 2004. Forfatteren Anne B. Ragde vant Riksmålsprisen for familiekrøniken.

Romanen handler om gården Neshov på Byneset i Trøndelag i nåtiden. Hovedpersonene er brødrene Erlend, Margido og Tor. Ingen av brødrene snakker sammen og familiekjærligheten er ikke til å merkes. Alt som en gang var lyst og godt på gården forsvant nemlig den dagen bestefar Tallak døde. Deres mor regjerer fortiden på kjøkkenet på Neshov, og faren holder seg for det meste til seg selv. Men en dag blir moren deres syk, og alt som har vært Tors realitet de siste førti årene forandres. Dette fører til at familien samles igjen og må resolvere gamle konflikter.

Margido er begravelsesagent i Trondheim, der han lever et ensomt og arbeidsomt liv i en liten blokkleilighet. Homofile Erlend reiste fra hjemmebygda på grunn av sin mors manglende forståelse og sympati for hans legning. Han bor nå i København der han jobber som vindusdekoraktør. I en luksuriøs leilighet bor han lykkelig sammen med sin kjæreste Krumme. Eldestebroren, Tor, jobber på gården med grisene, og har blitt avhengig av hans mors eksistens. Tor hadde sitt første og eneste kjærlighetsmøte under førstegangstjenesten med ei søte kantinejente. Resultatet av dette er Tors datter, Torunn. Anna Neshov forkastet derimot sin sønns eneste kjærlighet fordi hun forsynte seg for rikelig av leverposteien. Derfor har Tor bare møtt sin datter en eneste gang i sitt liv.

En dag står ikke Tors mor opp for å lage frokost til han. Etter hvert som dagene går blir Annas helse verre. Hun får slag, og kjøres til sykehuset der det blir konstatert at hun ikke har mange dager igjen. Tor nekter å tro på legene, men ringer til hans brødre og datteren. Dette øker rikelig deres ordutveksling de siste førti årene. Etter mye om og men bestemmer alle seg for å komme og besøke moren på hennes dødsleie. Kommunikasjonen mellom familiemedlemmene er ikke på sitt beste, og det er åpenbart at det ligger mye usagt mellom dem. Torunn har aldri møtt onklene sine, og vet ingenting om konfliktene i familien, men det er først og fremst henne som klarer å føre familien sammen, og bryte sirkelen av skam og taushet. Via Torunn får vi også sett brødrene fra et nytt perspektiv.

Tor får et nervøst sammenbrudd da hans kjære mor faktisk dør. Dermed bestemmer Torunn og Erlend seg for å overnatte på den gamle og skitne gården for å passe på Tor. De vasker, rydder og prøver å overbevise Tor om at det fremdeles er noe igjen å leve for. Tor tilbringer mye tid ute med grisene og drikker seg gjerne full. Etter hvert som julaften nærmer seg bestemmer Erlend og Torunn seg for å tilbringe julen der. Kjæresten til Erlend og Margido kommer også. For første gang på mange år er familien samlet, men under julemiddagen bryter faren sin stillhet og forteller alle familiehemmeligheten, som forklarer hans årelange stillhet og kulde, og Annas bitterhet og maktsykdom.

Alt som har skjedd fram til nå har vært resultat av en noe som skjedde for over seksti år siden; Anna forelsket seg i en mann som het Tallak. Han var mye eldre enn henne, var gift og hadde en sønn. Anna blir gravid og de løser denne konflikten ved å sende Tallaks eneste sønn inn i et forferdelig liv; Anna gifter seg med sønnen til Tallak, og Anna flytter inn på Neshov, der Tallak og hans kone bor. I all hemmelighet har Tallak og Anna dette forholdet, som resulterer i tre sønner, som skal forestilles å være Tallaks barnebarn. I over seksti år må sønnen til Tallak leve et liv av løgn, som ble bestemt for ham av hans egen far. Endelig nå som Anna er død, og han er åtti år, kan han leve.

Romanen ender med å fortelle om hvor forelsket Anna og Tallak var i sine unge dager. Man begynner da å lure på om Anna i etterkant syntes det var verdt det; om det var verdt å leve i så få år med sin kjære Tallak, for så å pines i utallige mange flere. Hennes hemmeligheter og ulykke førte også til en ekstremt dystfunksjonell familie og at både Tallaks sønn og Tor levde håpløse liv, der den ene levde et liv av plikt, og den andre av rene gudsdyrkelsen av sin mor.

Anne B. Ragde har skrevet en fantastisk roman. Hun beskriver alle hovedpersonene ekstremt ulikt og detaljert. Det er lett å virkelig føle at man kjenner disse personene, som samtidig virker så fjerne. Hun klarer også å beskrive Erlend sitt liv i København, der julestemningen nesten strømmer ut fra ordene og sidene i romanen. Utsikten fra Byneset i Trøndelag er så flott skildret at et bilde hadde vært mindre beskrivende. Hvordan Tor forholder seg til purkene sine, og den kjærligheten og omsorgen de kjenner fra han blir åpenbar.

Romanen er ikke så veldig dramatisk eller spennende, men svært interessant. Man får et innblikk i livene til disse vidt forkjellige menneskene, og det er lett å forstå at Ragde må ha brukt en god del tid på å forske på de diverse temaene. Hvordan man skal dekorere et vindu, oppdra hunder, håndtere sørgende foreldre og hvor mye en purke faktisk kan veie, er bare noe av det man lærer ved å lese denne boka. Den er så detaljrik at det ikke skjer så mye før mot slutten av romanen. De to første tredjedelene av boka blir brukt på å bli kjent med hovedpersonene og miljøet som handlinga tar sted. Dette fører til at man føler at man kjenner disse menneskene, men det gir lite spenning i boka.