Tittelen av boken jeg har lest er Gutten i den stripete pysjamasen. Boken er skrevet av den irske forfatteren, John Boyne, og ble utgitt i Norge i 2006 av N.W. Damm & Søn AS. John Boyne er en irsk forfatter. Han startet å jobbe i en bokhandel etter han studerte engelsk litteratur ved Trinity College Dublin. Han har skrevet syv romaner i tillegg til ti noveller. Gutten i den stripete pysjamasen har vunnet to irske Book Awards, og var hans første barnebok.

John Boynes Gutten i den stripete pysjamasen finner sted i det nasjonalistiske Tyskland. Hovedkarakteren, Bruno, og resten av familien Hoess flytter fra Berlin til «Alt-Trist», som egentlig er Brunos måte å uttale navnet til en av Tysklands mest notoriske dødsleirer: Auschwitz.

Bruno er som sagt hovedpersonen i Gutten i den stripete pysjamasen. Vi ser handlingen fra ni år gamle Brunos øyne, som får oss til å holde hans lag i gjennom historien. Bruno bor sammen med moren og faren sin, den 12 år gamle storesøsteren sin, Gretel, eller som han liker å kalle henne, «Det håpløse tilfellet». Familien Hoess’ hustand består også av hushjelpen, Maria, og butleren, Lars. Den andre mest viktige personen i boken er Shmuel, en jødisk gutt som er tatt til fange i dødsleiren.

Boken er bygget opp kronologisk, men Bruno tenker ofte tilbake på tidligere episoder som har skjedd før starten av boken, dette er videre forklart senere i denne analysen. Fortellingen starter også in medias res, som du ser her:

Historien starter i Tyskland på 1940-tallet. Bruno kommer hjem fra skolen for å finne hushjelpen, Maria, pakke sakene hans i 4 store kasser, fordi familien skal flytte fra Berlin. Bruno er ikke veldig glad for dette, og klager til foreldrene sine, Gretel (Brunos storesøster) og hushjelpen. Men Bruno har ikke hellet med seg; faren hans hadde akkurat fått en forfremmelse og de flytter selv om han vil eller ikke.

I tillegg til Brunos problemer, er familiens nye hus svakt med en stor S – det er mindre enn deres forrige hus, veldig isolert, og det er et stort nettinggjerde ved siden av tomten. I mens Bruno pakker ut tingene sine, får han et øye på en tvilsom blond soldat og tar en ummiddelbar avgjørelse om at han ikke liker han. Han blir oppmerksom på et vindu, ser gjennom det, og ser noe som får han til å føle seg «kald og usikker».

Bruno sier til Gretel at de andre barna ser uvennlige ut. Vent litt… Det er andre barn? Jepp, det viste seg at Brunos vindu har en fantastisk utsikt over dødsleiren, Auschwitz. Bruno synes det er ganske rart at det er massevis av barn og voksne på den andre siden av gjerdet og enda rarere at alle sammen bruker samme stripete pysjamas og lue.

Etter noen få uker, bestemmer Bruno seg for at han må finne en slags underholdning, ellers vil han bli gal. Og hans store idé var å lage en dekkhuske. Løytnant Kotler hjelper han, og kommanderer Pavel, en jøde, til å hjelpe Bruno med å finne et dekk i skuret. Pavel henger opp dekket i et tau, og snart husker Bruno lykkelig på den nye husken hans – vel, helt til han faller.

Heldigvis så Pavel hva som skjedde, og kommer for å hjelpe Bruno. I mens Pavel renser Brunos sår, forteller han Bruno at han egentlig er lege. Men dette gir ingen mening for Bruno, hvorfor skulle han vært tjener for dem når han isteden kunne vært og reddet andres liv? Like etter, kommer moren til Bruno hjem og oppdager hva som har hendt. Hun sier til Pavel, at hvis Kommandanten spør, så var det henne som renset Brunos sår.

Bruno har et tilbakeblikk på forrige jul med familien og besteforeldrene sine. Dette er det som skjedde: Bestemor sa til Brunos far at hun skammer seg over hva han har blitt og at hun ikke kunne tro hva han og de andre Nazistene gjorde, så stormet hun ut. Det er det siste Bruno så til henne. Tilbake til nåtiden, flere måneder hadde passert og Bruno bestemmer seg for å dra på oppdagelsesferd, som i utgangspunktet innebærer å gå langs lengden av nettinggjerdet som separerer familien Hoess fra konsentrasjonsleiren. 

I løpet av Brunos oppdagelsesferd, kommer han over en gutt som sitter på bakken i pysjamas og et armbånd med en davidstjerne på. Bruno er ganske sjokkert over hvor liten og trist gutten ser ut, men man klage, ikke sant? Bruno trengte jo tross alt litt selskap. Det viste seg at gutten het Shmuel, og ble født på samme dato som Bruno. Shmuel er fra Polen og informerer den uvitende Bruno om at de er i Polen, og ikke Tyskland, som Bruno trodde. Når deres vei skilte, planla de og møtes neste dag.

Tid for enda et tilbakeblikk, denne gangen til når Hitler kom på middagsbesøk. Han hadde med seg kjæresten sin, Eva, og Bruno og Gretel fikk ikke lov til å spise middag med de voksene. Når middagsbesøket hadde dratt hørte Bruno og Gretel på når foreldrene kranglet om de skulle flytte eller ikke, Brunos mor var helt imot.

Tilbake i nåtiden, er det neste dag, så Bruno drar tilbake til gjerdet. Shmuel forklarte hva som hadde skjedd med han og familien hans før de kom til leiren.

Like etter, går Bruno inn til kjøkkenet og er sjokkert over å se Shmuel sitte på en av barkrakkene på kjøkkenet deres og rense krystallglassene – det viste seg at Shmuel hadde blitt tatt med av løytnant Kotler for å rense glassene til farens bursdagsselskap. Noe som skulle være et kult oppfang, viste seg å være forferdelig når Bruno tilbyr Shmuel litt kylling (han spiser det, selvsagt) og Kotler fersker Shmuel i å spise og blir sint (selvfølgelig). Shmuel sa at Bruno ga ham det og at de er venner – men Bruno blir presset av Kotler, og sier at han aldri har sett Shmuel før.

Etter mer enn et år, vil Brunos mor dra tilbake til Berlin med ungene. Bruno er ikke så glad for det som han trodde han skulle være, og gruer seg til å fortelle om nyhetene til Shmuel. Men det viser seg at Shmuel har verre nyheter å fortelle om: faren hans er forsvunnet. Guttene klekker ut en plan om at Bruno skal ta på seg pysjamas og hjelpe Shmuel med å finne faren sin før han flytter tilbake til Berlin på lørdag. Neste dag, på fredag, drar Bruno til gjerdet.

Han bytter klær til den stripete pysjamasen, forlater tingene sine på hans side, og kravler under gjerdet. De to guttene går mot leiren og Bruno innser at det er veldig fælt på Shmuels side. Bruno vil dra hjem, men han lovte å hjelpe Shmuel med å finne faren sin, og som en lojal venn, blir han. Desverre så finner de ikke Shmuels far.

I det øyeblikket Bruno hadde tenkt seg hjem blir guttene omringet av soldater og blir tvingt til å marsjere sammen med mange andre jøder. De blir ledet til et gasskammer (ingen av guttene skjønner dette), og med en gang de er inne, holder de hender. Lysene slukkes og det blir kaos i gasskammeret, og dessverre, vet vi hvordan deres historie ikke endte så veldig godt.

Som du kanskje ser, så er Gutten i den stripete pysjamasen en ganske trist roman. Jeg synes denne boka passer best for barn og unge som har lært om andre verdenskrig, for dersom man leser boka uten noen forståelse for andre verdenskrig er det ikke sikkert man får med seg like mye av innholden som en som kan litt om andre verdenskrig. 

Jeg tenker at budskapet forfatteren vil få fram er at alle mennesker bør være verdt like mye, og ingen uskyldige bør behandles annerledes enn andre uskyldige. Jeg tror at dette er budskapet fordi at Bruno blir på en måte «drept» av faren sin, og det er først da han skjønner at jøder er som alle andre mennesker, og at det han har gjort ikke har vært greit.

Hvis jeg skulle ha gitt et terningkast til boka hadde den definitivt fått en sekser. Jeg liker veldig godt hvordan forfatteren beskriver tankene og følelsene til Bruno. Det er egentlig ingenting jeg kunne ha funnet som kunne forbedret denne teksten for min del.