Forfattar:

Arne Berggren som er født 1960 i Oslo. Arne Berggrens forfattarskap spenner frå essay til skjønnlitteratur, frå voksenromaner til lesebøker for barn, men det er ungdomsromanane sine han er mest kjent for. Ungdomsromanane dreier rundt overgangen mellom barn og voksen. Bøkene hans er og utgitt i ein rekke land!

 

I 1994 skrev han romanen Den ømme mordaren på ca.100 sider.

 

Slik ble han forfattar:

Da Arne Berggren var mindre elska han å lese og han samla på bøker. Han syntes at noe av det stiligaste i verden måtte være å ha ein bok med sitt eget namn på ryggen. ”Det er ganske stilig ennå, men nå skriver eg kanskje meir for og holde orden i livet mitt, forsøke og få litt orden i kaos. Det er umulig, men eg prøver fortsatt. ” Sier Arne til avisa dagbladet.

Bostad:

Oslo.

 

Yrke:

Forfattar, skribent, låtskriver og musikar.

 

Bakgrunn:

Arne Berggren begynte som forfattar i 1991, med boken Frøken brenner! I tillegg til forfattarkarrieren, er han gruppa Dronning Mauds Land saman med sin ektefelle Ingeborg Magerøy. Han skriver også petitar og noveller for dagspressa, og har jobba for reklamebyrået JBR. I 1998 begynte han som kreativ leder i det nystarta reklamebyrået Filadelfia.

Utgivelsesår av Den ømme mordaren: 2000.

 

Tittel: Den ømme morderen,

Spennande krim bok som handlar om ei jente som er kjempe flott og forventningsfull.

 

Tema:

Ei råflott 16 år gammal jente som er naiv og usikker på alle måtar. Har store forventningar og alt ender tragisk, hun har nokon utfordrande opplevingar, som hun stadig lærer av. Ein eldre gut har et første inntrykk at han ikkje er interisert, etter kvar når de blir betre kjente ”har han aldri sett finere jente ein hun” for å så komme nedi buksa hennes.

 

Kort referat:

Maria var blitt lei av typen sin, Pelle. Han var altfor innpåsliten, barnslig og bare lo på andres bekostning, og etter en krangel går hun ut i skogen for å tenke litt. Der møter hun Lenny, han var en av de tøffe typene som kjørte motorsykkel, og best av alt så var han 20 år moden og erfaren! I St. Hans-helga skulle Maria være alene heime for første gang og det var ikke en eneste nabo heime.

 

Etter en liten stund hørte hun noen som gikk i grusen hos naboen, men tenkte at det bare var noen som hadde glemt noe.

 

Plutselig ringer telefonen men det er ingen i den andre enden, bare noen som pustet tungt. Telefonen ringte mange ganger, men hun ville ikke ta den, etter en stund bestemte hun seg for å ta den og det var Lenny.

 

Dagen etter tok Lenny henne med ut på landtur hvor han prøvd å få hun til å ligge med han, men det ville ikke Maria så senere på kvelden gjorde han det slutt.

 

Samme kveld var det noen som brøt seg inn i huset mens Maria var der, men hun kom seg ut, uten å få vite hvem det var. Når hun hadde kommet seg ut så møtte hun Pelle, og var kjempe glad for å se han, da bestemte de seg for å dra opp til hytta, hvor moren og faren til Maria var. Når de kjem seg opp, så viser det seg at faren er og søstera er utpå, og at moren er på besøk hos noen venner.

Personkarakteristikk:

Vi får eit inntrykk av personligehten og de indre tankar og følelsenne til Maria.

Maria: hun var saman med Pelle hun endrar seg og vil han nye utfordringar men større gutar som ikkje er barnslige og ler på andres bekostning. Hu finner ut at det er ikkje bare og bare og ver saman med ein eldre gut som er ute etter andre ting.
Pelle: Han slutar og le på andres bekostning, tar meir ansvar og bryr seg meir og meir om Maria, han blir voksen.

Lenny: Han virket snill, tøff, moden, og fornuftig ut, han forandrar seg og blir irritert og forbanna fordi han ikkje for styre sexlivet deira.(Det er da Maria finner ut at han ikkje er noko for han).

 

Stoffet er framstil slik at Maria tenker inni mellom og vi får et bilde av henne. Alle beskrivingane av detaljer og tankane gjer boka ein kjempe spenning. Den ømme mordaren til ein fascinerande og litt annerledes krimbok som er spennande og grei å lese.