Forfatter: Torill T. Hauger

Illustrasjoner: forfatter

Utgitt av: Gyldendal Norsk forlag

Sidetall: 170 sider

ISBN nummer: 82-05-12424-8

En sensommerdag i året 1349 seilte en engelsk kogge inn på Vågen i Bjørgvin. Skipet førte med seg en av de forferdeligste ulykker som har rammet landet vårt: Svartedauden.

Bjart var 14 år da pesten kom til Bjørgvin, og han opplever en uhyggelig tid. Til sist rømmer han byen, men han oppdager fort at pesten har løpt i forveien.

Lenger inne i landet ligger bredalen, beskyttet av fjell og is. Der flykter en jente oppover lia, vekk fra de fryktelige synene som har fått henne til å glemme alt, til og med navnet sitt

Dette er den teksten som er bakpå boken. Som liksom skal gi en liten smakebit. Etter min mening var dette en litt ”fattig” tekst som ikke gav meg i allefall noe interesse.

Boken er skrevet av Torill Thorstad Hauger, en ganske kjent forfatter som har skrevet både dokumentarer og andre lærebøker. Både illustrasjonene og omslaget er laget av forfatteren. Forfatteren skriver helt sist i boken: [………] ”Sagnene om Svartedauden har jeg omformet på min egen måte i denne boka”….

Boken er delt opp i tre deler med flere kapitler i hver del. Boken har to parallelle historier som går sammen i tredje delen.

Del 1:

”I utkanten av skogen stanset hun og trakk pusten. Jeg husker ingenting, skalv det gjennom henne. Husker ingen verdens ting. Hvorfor er jeg så redd? ”

Denne delen handler om en jente. Lignende på Jostedalsrypa. En jente vi ikke får vite navn på før senere i boken. Hun har vært på fjellet i sommeren sammen med moren, med unntak når hun var nede og hentet mat. Hun passet kyrne og sauene som sommerbeitet der oppe. Men de siste ukene hadde hun vært alene. Faren hadde ikke vært oppe for å hente rømmekollene og smøret heller som han pleide. På sensommeren gikk hun ned igjen med dyrene. På vei ned hadde hun en forferdelig magefølelse. Den lille landsbygden som var så full av liv, var tom. Huset der hun bodde var tomt. Ingen piper med røyk i. Alt var dødt. Svartedauden hadde vært der, uten at hun visste det. Hun ble redd og i vill fart løper hun til fjells igjen. Historien fortsetter om ting hun opplever på fjellet og hvordan hun overlever der oppe. Helt i slutten av del 1 blir hun overfalt av en gutt.

” Så ble hun fri. Tyngden lettet, og nettet løste seg opp. Hun lyttet i undring.

Gjennom den hete pannen hennes, ut i sommerluften, og over skog og skar og fjell, fløt en tynn og sølvklar fløytetone.”

Del 2:

” Det kom et skip til Bjørgvin i 1349. Bjart satt nede på bryggene den dagen og så skipet komme. Det var en engelsk kogge, - det kunne han se på utformingen av skipet og på fargene på vimpelen i masta. ”

Bjart flyttet til Bjørgvin da han var 10 vintre gammel. Bjart og farbror Bjørgulf var på foretnings tur da Bjørgulf traff på en gammel venn. De tok Bjart med til en tysk skomaker. Heinrek Tysker kalte de ham. Der fikk Bjart jobb og ble igjen i Bjørgvin mens farbror Bjørgulf reiste hjem til gården deres i nord.

Bjart satt nede på vågen og så på båtene. Han så den engelske koggen drive sakte inn i vågen og legge til ved kai. Han ser de engelske kjøpmennene gå i land. Noen vinglet og så fulle ut. De hadde nok smakt litt på den gode vinen som var med i lasten.

Han tenkte lite over det og gikk bort til bestekameraten sin Simon, som han hadde kjent i alle år og var nært knyttet til. Han bodde lengre inne i byen. De pleide alltid å gå på epleslang i kongsgården eller gjøre andre fantestreker.

Et par dager senere begynte stemningen i byen å bli ekkel. Flere og flere blir gråe i fjesene og hadde byller på hele kroppen. Simon hadde fått pesten og. Når nesten hele byen var død bestemte Bjart seg for å reise. Han treffer på en av kongssveinene som tilbyr ham å ri med ham nordover. Så gikk ferden nordover og masse ting skjer.

Det var vinter. Bjart var endelig kommet fram til farbrors gård langt oppe i nord. Bjørgulf og hans kone Isrid bodde der nå. De eide gården, og nå var det Bjarts tur til å overta. Alle de andre var som egentlig skulle overta var døde. Pesten hadde vært der og rast ifra seg, men den var ferdig med den lille landsbygda. Farbror Bjørgulf var for gammel til å drive gården alene. Senere på forsommeren hadde en mann sagt i kirken at dyrene fra landsbygden på den andre siden av breen hadde forvillet seg over. En venn av farbror Bjørgulf, Tormod smed hadde slekt på den andre siden og ville over. Han spurte Bjørgulf om han kunne følge med og vise vei, siden Bjørgulf hadde gått der noen ganger. Oppe på fjellet fortsetter historien. Bjart treffer på en jente. Han fanger henne med ett nett og spiller på fløyten sin for henne.

”Og han undret seg. Jenta reiste seg halvveis opp. Ansiktet åpnet seg og øynene skinte med sterk og dyp glans. Hun lyttet. Hun satt helt stille og lyttet til tonen. ”

Del 3:

”Nå husker hun det. Nå husker hun alt som hadde hent henne. Hun lytter til fløytespillet, og tonen er som en sølvklar elv som flyter gjennom mørke skoger og bryter opp is og frossen gjord. Det blir som et sterkt og voldsomt brus inne i hodet hennes, en skummende hvit foss av toner og minner som presser seg på. Hun heter Live.”

Denne delen setter sammen de to parallelle historiene. Bjart og jenta som heter Live treffer hverandre oppe på fjellet. Hun flykter når hun ser ham, men han kaster ett nett over henne og fanger henne.  De blir etter hvert kjent med hverandre og hun følger med dem. De finner ut at Live er i slekten til Tormod, for Live bærer ett kors som han har smidd. De kommer hjem etter lang tur og livet blir til en ren glede å leve.

”Gleden strømmer gjennom henne. Det er en annerledes og sterkere glede enn hun har kjent tidligere. Den er som en blomst som langsomt åpner seg i brystet hennes og som folder ut sine kronblader mot varmen og lyset. En vakker rød blomst. Gledens farge. Hun skal gjemme den godt. Gjemme den og sanke flere. Så mange at hun til slutt kan binde dem sammen til en stor, lysende krans.”

Hvem, hva og hvor

Historien handler som sagt om da svartedauden herjet vilt i landet vårt. Handlingen foregår i 1349 i Bjørgvin og senere ved Jostedalsbreen. Hovedpersonene er Bjart og Live (rypa). Bjart blir beskrevet som litt høy og kraftig. Han har brun/svart, halvlangt hår. Han er snill og omtenksom. Han er først forelsket i Ingebjørg Torleivsdatter, men hun døde også. Han blir nok litt forelsket i Live og.

Live blir beskrevet som tynn og liten. Håret er flokete og uflidd. Hun er redd og litt nervøs for fremmede. Hun er veldig glad i naturen og fløytespill. Hun liker å være som villrypene; rask og smidig. Når hun var liten kalte foreldrene hennes henne for veslerypa. Dette er det hun husker mest av alt.

Spenningen går over tre deler. Det er ett spennings punkt i hver del. Den er ikke så intens, og etter min smak er det bra. Boken er i sjangeren basert fortelling. Den er basert på jostedalsrypa og svartedauden.

Min mening

Jeg likte denne boken godt. Den var spennende og gøy. Det var heller ikke noe sånt tåredryppene, klisje-greier. Den forteller enkelt og greit om hvordan det var på den tiden og hvilken stemning det var under epidemien som nesten utryddet Norges befolkning. Det er enkelt å lage sine egne tanker og bilder til boken, for den er godt beskrevet. Den er passe lang og lett og lese. Den passer best til folk som har allerede lært litt om svartedauden, men er såpass bra fortalt at de uvitende kan lære de og. Jeg likte denne boken godt og gir den ett terningkast: