Min mening om boka: den er en fantastisk bra skrevet bok med mange detaljerte skildringer som får deg til å føle at du er der selv, og jeg syns jeg forstår mye bedre hvordan motstandsfolkene i f. Eks. Milorg hadde det, og hvilke fysiske og psykiske påkjenninger de må ha fått under 2. verdenskrig.

Dette er en bok som har gjort et enormt inntrykk på meg, og det var derfor jeg valgte å skrive bokmelding om den. Håper dere liker den!

Hovedperson/ handlingsreferat: Gunvald Tomstad (1918-70), fra like ved Flekkefjord. Han måtte ta på seg en byrde som ingen kunne bære uten å bli merket for resten av livet: han måtte spille forræderens rolle for å løse sine oppgaver for den allierte etterretningstjenesten.

I måneder og år gjennomførte han et dristig- og vellykket dobbeltspill, det var Gunvald og hans motstandsgruppe som blant annet oppdaget og varslet London via radiosenderen sin om slagskipet Bismarck, som ble senket etter en ukes forfølgelse og kamp.

Imponerende, og kanskje uforsvarlig av de allierte var det at Gunvald Tomstad var selvlært dobbeltagent. Men ingen i de alliertes etterretningstjeneste hadde fått anledning til å gi Gunvald den opplæring alle de andre agenter fikk.

Til slutt måtte han flykte. Da motstandsgruppen ble avslørt, og tyskerne til sin store overraskelse oppdaget hvem deres argeste fiende var. Han de var nær venn med, og en av de som tilsynelatende var en av de mest engasjerte i det tyske propaganda arbeidet.

I London ba Kong Haakon personlig om å få møte Gunvald Tomstad, og han skrev en erklæring som Gunvald skulle vise til dersom han fikk problemer hjemme etter krigen. For mange hadde problemer med å tro at han de hatet mest, nazisten i hirde uniform, egentlig var en framstående motstandsmann.

Men Gunvald fikk store sår. Både på kropp og sjel. Etter krigens grusomhet levde han krigsinvalidens tilværelse.

En sterk bok om hva en av våre største motstandsfolk måtte gjennomgå.

Forfatter: Per Hansson(1922-82)

Per Hansson startet sin skrivende karriere i en avis i fødebyen Kragerø. Senere kom han til andre aviser, dels som journalist, dels med redaktøransvar, inntil han i 1957 begynte i Dagbladet. Der jobbet han på et stort felt, men spesialiserte seg på sosialreportasje. Spesielt de sider av den som hadde røtter fra 2. v. k. som han ble ganske glad i å skrive om.

I 1962 traff Hansson Helge Morset, og igjennom ham fikk han høre om Morset-familiens skakende opplevelser under krigen. Resultatet ble ”Og tok de enn vårt liv”, den første av en rekke halvdokumentariske beretninger som alle kom til å få et stort publikum. I 1965 kom ”Det største spillet”, den av bøkene hans som fikk størst utspredelse, med utgivelser i 10 land. Boken ble også filmet; både bok og film ble for øvrig til i nært samarbeid med hovedpersonen, Gunvald Tomstad (døde i 1970, bare 52 år gammel, nedslitt etter de harde påkjenningene som lå bak ham.)

Etter ”Det største spillet” kom en rekke andre bøker, som ble ganske populære hos publikum, men personlig mener jeg at ”Det største spillet” var det absolutte høydepunkt i hans karriere, med sine vanvittig realistiske skildringer og sin utrolige spenning, er det rett og slett den beste boken jeg noensinne har lest!

Andre titler av Per Hansson:

- Og tok de enn vårt liv, 1963

- Hver tiende mann måtte dø, 1968

- Mamma Karasjok, 1970

-  Hvem var Henry Rinnan?, 1972

- Herr gummistrikk og vesle Henriette (barnebok), 1974

- Pantheos (skuespill), 1974

- Oktober 1941, 1976

- Den siste veien, 1978

- Den farlige veien, 1983 (fullført av Johan O. Jensen)

Miljøet i boka: stort sett hele boka finner sted i den lille byen Flekkefjord, som ligger i Vest-Agder fylke. Landskapet i Flekkefjord er klassisk for Sørlandet, med vakre fjell, og en kyst som er både lamslående vakker, og røff på samme tid!

Under krigen var nettverket til motstandsgruppen i Flekkefjord enormt! Det strakte seg fra Kristiansand, og helt opp til Bergen. Dette var veldig risikabelt for Tomstad, som etter hvert fikk dekknavnet ”Tom”, og etter hvert kun hadde kontakt med de aller nærmeste av hans nærmeste i motstandsgruppen, sånn at det ikke skulle bli noen enkel sak å finne ut hvem det var som gjorde så mye ødeleggelser mot Gestapo og SS.

En av de viktigste tingene for at han ikke skulle bli avslørt var at de sivile avskydde ham som pesten. Selv moren måtte han føre bak lyset, men etter et halvt år avslørte han seg for moren, som etter dette var minst like iherdig som alle andre til å baksnakke ”nazisten” Gunvald Tomstad.

Det lille kyst samfunnet i Flekkefjord har en enorm havn som Tyskerne hadde mange av sine krigsskip i. Dette bidro til at Gunvald`s motstandsgruppe var veldig viktig for ”homebase” i London.

Under 2. V. K. Var Gunvald den desidert mest forhatte av alle i Flekkefjord, noe som gjorde at Tomstad ble veldig skjermet fra alle unntatt nazistene og de som var ham aller nærmest i motstandsgruppen.

Temaet i boka: temaet i boka er Gunvald Tomstads utrolige skuespill for tyskerne, sånn at han fikk mest mulig opplysninger om hva tyskerne foretok seg. slik kunne han sende viktige meldinger videre til London med sin hjemmelagde morse sender, og redde livet til mange av de i motstands gruppen ved at han fikk vite om razziaer og advarte dem det omhandlet. Slik reddet han trolig over hundre menneskeliv.