Fakta om boken

Tittel: Døde menn går på ski

Sjanger: Kriminalroman

Antall sider: 217

Vanskelighetsgrad: Lettlest

Forlag: Cappelen

Forfatter: Knut Nærum

Utgivelsesår: 2002

 

 

Forfatteren

Knut Nærum ble født i Arendal i 1961 og oppvokst i Halden. I dag bor han iOslo, og kan betgnes som norsk komiker, forfatter, tegneserietegner og TV-mann. Mest kjent fra NRKs satireprogram, Nytt på Nytt, men mange har også leste den politisk satiriske tegneserien Bloid som en stund gikk i Dagbladet hver lørdag.. Nærum er også med i partiet Rød valgallianse (RV).

 

Bøker han har gitt ut:

Å (2000) - parodier på diverse norske forfattere.

Norsk litteraturhistorie, fritt etter hukommelsen (2001) – tulling med det lille man husker av norskundervisningen på ungdoms- og videregående skole.

Døde menn går på ski (2002) – André Bjerke-inspirert krimparodi.

Monkypop-saken (2003) – en barnebok, illustrert av Bjørn Ousland.

Krig! (2003) – samfunnskritisk roman, som også parodierer Johan Sebastian Welhavens dikt «Republikanerne».

En himmel full av stjerner (2004) - Et satirsik blikk på kjendishysteri

Nydelige greier (2004) Samling av tegneserier fra Nærum helt fra begynnelsen til idag.

 

De involverte i boken

(Direkte avskrift)

Sverre Hartkorn: milliadær, playboy og hartobjekt

Hilde Hartkorn-Pervaiz: hans søster, en ung og lovende borgerlig politiker

Omar Pervaiz: hennes mann, en arbeidsom og ærekjær orientaler

Gina Ledders: trend- og kulturredaktør i verdensbladet

Bernard Enerød: hennes mann, Norges nest yngste professor i semiotikk

Per Treje Bjørnhagen: innbitt folkelig fjernsynsunderholder

Ursula Wang: politisk fakir

Konrad Stang: psykoanalytiker og piperøker

Leif sloglun: lensmann (angivelig)

Kjell Nilsen: Kriminalforfatter (og sykelig opphengt i rumper)

             

Handlingsreferat

  - En av dere kommer til å drepe meg.

 

Boka starter som mange andre spøkelsesromaner, med en hytte, en spøkelseshistorie og en vennegjeng fra Oslo. Milliardæren og playboyen Sverre Hartkorn tar med seg sine nærmeste venner og en psykoanalytiker til den øde Blåkamhytta for å leke Mordleken i påsken. Hvis noen klarer å løse den fiktive mordgåten innen kl. 21 første påskedag, vinner de 5 millioner kroner. Det sies at morderen Ulvar Mørkli går igjen på hytta, og etter bare en dag blir påskeidyllen brutt. En av turdeltagerne ligger halshugget i snøen. Foruten offerets egne, finnes ingen andre fotspor i nærheten. Dette er bare begynnelsen.

 

Gjestene blir mer og mer mistenksomme overfor hverandre etter som hoder bokstavelig talt begynner å rulle. Det ene liket etter det andre dukker opp; de er spiddet, knivstukket og slått i hjel. Etter som antallet minker, spres uhyggen seg mellom de gjenværende. Mistanker kastes veggemellom, og alle sammen lurer på det samme; er det en av dem, eller kan gjenferdet Ulvar Mørkli ha en finger med i spillet???

 

Min mening

- Og du meinte at kjæringa var spik spenna gærn.

- Jeg bruker svært sjelden det utrykket, sa Stang. – I mine kretser bruker i heller karakteristikken ”hoppende gal”.

s. 114-115

 

Boken er etter alt å dømme en kriminalorman, både på omslag og på tittelsiden understrekes dette, men en vanlig kriminalroman er dette ikke! Hvis du er ute etter en skikkelig krim allá Henning Mankel, Unni Lindell eller Gunnar Stålelsen, bør du kanskje ikke lese «Døde menn går på ski». Vil du derimot kose deg med en bok utenom det vanlige, er dette boken for deg.

 

Hver og en av oss var alene, og vi visste ikke hvem eller hva vi kunne stole på. Vi hadde spredt oss utover hele stuen, og satt med yggen mot veggen, så langt fra hverandre som fysisk mulig. Det var som om vi var redde for hverandre, og avstanden var – ved siden av alkohol – det eneste som kunne døyve frykten.

s 87

 

Knut Nærum kaster seg fryktløst inn i makabre og groteske mord, og man føler forfatterens fryd over å skape umulige forbrytelser mens man leser. Han skildrer godt, og får det hele til å virke riktig så levende. Man aner ikke hvem eller hva morderen er, eller hvem som kommer til å bli neste offer.

 

- Hver av oss hadde med oss ett par ski, kan hu bekrefte det?

- Ett par ski, og ett par staver, det stemmer.

- Så tell dem.

Jeg talte ski og staver. Det manglet et stavpar.

...

...

- Tenk nå, sa Stang. – Hva er en skistav?

- Det er et hjelpemiddel for muskeldreven transport i snelendt treneg.

- Godt, nikket han. – Og hva er en skistav uten trinse?

- Helt ubrukelig.

- Med mindre du skal bruke den til noe annet enn å stake deg frem i sneen med. En skistav uten trinse er i praksis et sikkerhetdredskap. Et mordvåpen.

s.72

 

Forfatteren bruker et morsomt språk med mye sarkasme og veksler lett mellom det aldeles nifte og grusomme, og det hysterisk morsomme. Denne pendlingen gjør lesningen av boken veldig underholdende, for man vet ikke hva som venter når man blar om!

 

-  Tenk på de stakkars sauene nede i Chile, formante Ursula

-  Hva med dem? sa Omar

-  De ble blinde. På grunn av hullet i osonlaget..

-  Har hullet i osonlager noensinne skåret hodet av folk? forlangte Omar å få vite. – Tvert av? Finnes det noen presedens for det?

Ursula vred en sjokkrød hårtjafs mellom fingrene og vendte blikket mot plankegulvet.

- Noen har tatt livet av Gina, sa jeg. – Noe annet ville vært usannsynlig.

s. 88

 

Nærum har en veldig personlig og speisell skrivestil som jeg setter pris på. Han skriver krim, med gjenferd og lik, men blander inn en del andre sjangre som løser opp stemningen. Boken er skrevet i jeg person, og med hovedpersonens synsvinkel. Midt inne en skummel skildring kan hovedpersonen, Kjell Nilsen, ”avbryte” for å oppfordre leseren til å gjette hvem morderen er, eller for å advare oss mot å jukse-kikke lengre frem i boken. Han har også illustrert med noen skisser underveis i boken (se s. 5). Dette er til veldig hjelp når du prøver å huske og se for deg ting for å gjette hvem mordenen er. Det kan også være veldig morsont å se hans versjon av mordet. Knut Nærum forviller seg inn i et mylder av uløselige mord, og bygger fint opp stemningen. Til slutt har an kokt sammen en løsning så utrolig at selv Agatha Christie bør bøye seg i støvet.

 

- Det er nå for så vidt riktig, men nå har det seg engang slik at jeg foretrekker –

Per Terje avbrøt med et brøl:

- Kan du for helvete se å fortelle oss hvordan Gina drepte alle de menneskene?!

- Det er ikke nødvendig å rope, sa Stang og la fra seg pipestapperen. – Jeg hører som en kanin.

 

Denne boken anbefaler jeg til de fleste. Knut Nærum har laget en kriminalroman fylt til randen av spenning, humor, elleville påfunn og innviklet og nesten uløselige mordgåter. Boken er en parodi på god gammeldags norsk krim, med en gjeng venner isolert på en øde hytte, gjenferd, unaturlige ting og et uforståelig mord (etterhvert stadig flere). Utenom alle de vanlige ingrediensene en krim inneholder, var denne boken så morsom at jeg av og til måtte legge dem fra meg for å tørke lattertårene. Boken er lettlest, men har samtidig en overraskende god historie som jeg antar vil more de fleste i større eller mindre grad.

 

- Alle tror på mer enn de selv innrømmer, sa Ursula.

- Det er derfor endog erklærte endninger ber til Gud når flyet deres plutselig går i stup. De som søler salt på duken, tar en klype av det og slenger det over venstre skulder.

- Og det kan jo hende at det faktisk forebygger sopp å tisse på føttene sine i dusjen, bidro jeg.

Det oppsto en liten pause.

s 93

 

Kvikk Lunsj, appelsin sol, klister og skitur er noe de fleste forbinder med påsken, men hvis du begynner å lese denne boken, spørs det om ikke skituren må vike for en dag med intensiv lesing i hytteveggen.