Terningkast: 5

DOPPLER

Forfatter: Erlend Loe

Forlag: Cappelen

Sideantall: 159

Naivistisk roman

2004

Andreas Doppler har hele sitt liv higet etter å være så flink som mulig. Han har vært flink på skolen, flink til å studere, funnet en flink kone, og fått flinke barn. Han handler på Smart Club og er fint tilpasset det flinke norske samfunnet. Helt til en dag han er på sykkeltur og slår hodet sitt. Først da er han i stand til å se seg selv utenfra og oppdage at flinkheten ikke bør være den egenskapen man setter høyest hos et menneske. Han flytter fra kone og barn, og bosetter seg i skogen, og innser at han egentlig ikke er noe særlig begeistret for mennesker lenger. Han slakter en elg, og skaffer nok mat for en lang stund. Han overbeviser en butikkmann om at bytteøkonomi er bra, og bytter til seg melk og andre varer mot elgkjøttet han har skaffet. Elgjakten fører også til at han ganske ufrivillig blir fosterfar for elgkalven Bongo. Disse to utvikler et slags vennskap som er med på å løfte boka, og det oppstår mange morsomme episoder mellom disse to. Boka har et spesielt persongalleri som i tillegg til Doppler og Bongo omhandler hans kone, datter Nora, og sønn Gregus, en høyre-mann, et tyskerbarn, konas svoger, en innbruddstyv og flere andre.

Denne boka er samfunnskritisk, og tar et oppgjør med verdiene som finnes i det norske samfunnet. Av Erlend Loes tidligere bøker er det bare ”Kurt koker hodet” som har inneholdt samfunnskritikk i like stor grad. Boka er full av flengende kritikk av forbrukersamfunnet, og det kapitalistiske samfunnet vi lever i, som setter effektivitet og dyktighet fremfor alle andre kvaliteter. Doppler setter en moraliserende pekefinger på det ”flinkhetshysteriet” som herjer i Norge, og viser at også andre egenskaper enn flinkheten bør vektlegges når man vurderer mennesker. Andreas Doppler bryter plutselig med de vante rutinene, og ”melder seg ut” av familielivet. Han slår også et slag for bytteøkonomien, og mener at pengene kan erstattes med bytting.

Erlend Loe har med Doppler skrevet en bok som har mye til felles med hans gjennombruddsroman Naiv.Super. Begge disse bøkene handler om menn, som opplever noe tilsynelatende normalt, men som endrer deres livssituasjon dramatisk. Dette fører til at hovedpersonen i både Doppler og Naiv.Super isolerer seg fra omverdenen, og gjør drastiske endringer i livene sine. Disse to bøkene minner kanskje litt for mye på hverandre i oppbygning, men har forskjellig tema og moral. Boka har også visse likhetstrekk med Erlend Loes barnebøker om Kurt. I disse bøkene oppfører Kurts sønn Bud seg ganske likt som Dopplers sønn Gregus, og man er nødt til å trekke kraftig på smilebåndene når Gregus på 6 år stiller flinke spørsmål fra kronikken i avisene.

Boka er morsom og lun, og skrevet i Erlend Loes typiske naivistiske stil. Den er ladet med et sterkt politisk budskap, og man blir sittende å filosofere litt etter å ha lest denne boka.

Boka minner som sagt mistenkelig mye om Naiv.Super. Det er også enkelte setninger som er i overkant naivistiske og dumme, og som ikke bidrar til å gjøre boka bedre, som for eksempel ”Det er en veldig bra ting at det ikke er jeg som har laget Ringenes herre eller noen av de andre filmene i verden.” sier Doppler uten at det har noe med handlingen å gjøre. Dessuten legges det i overkant stor vekt på ting som er helt uvesentlig og ikke har noen plass i boka, som for eksempel at Doppler snakker om kuken sin altfor ofte. Disse svake momentene gjør at boka ikke greier mer enn en meget svak femmer.