Tittel : Drømmehjerte

Forfatter : Cecilia Samartin

Sider: 414

Originaltittel: Ghost Heart

Tid: Fra 1950

Sted: Cuba og USA

Sjanger : Roman

Drømmehjerte er en vidunderlig bok som handler om to kusiner fra Cuba. De får oppleve påkjenningene fra en brutal revolusjon. Alicia er knappe året eldre enn bestevenninnen Nora og sammen vokste de opp i skyggen av de vakre strendene og den brennhete sola som preger Cuba.

Revolusjonen setter inn når jentene bare er 13-14 år. I en alder av 15 drar Nora fra Cuba på grunn av de farlige og dårlige forholdene. Alicia med sin familie blir værende på Kuba fordi faren til Alicia er en sterk tilhenger av revolusjonen, helt til de finner ut at deres nye leder Castros virkelig er en maktgal kommunist.

Nora får brev jevnlig fra Alicia som lever under dårlige forhold på Cuba, sammen med den forbudte kjærligheten hennes Tony. Når Nora hører at Tony er blitt kastet i fengsel, datteren er til Alicia, Lucinda er blind og Alicia har fått sykdommen, klarer ikke lengre Nora og holde seg. Hun drar tilbake til hjemlandet for å hjelpe den syke venninnen sin som omsider dør i armene på henne under de palmene på den vakreste stranden på Cuba, på det samme stede Alicia Og Nora vokste opp.

Nora drar omsider tilbake til USA med Lucinda. Der oppdrar hun henne som sin egen, sammen med ektemannen Jermy.

I boken beskriver hun landskapet med stor interesse og skjønnhet, hun bruker unaturlige skildringsmetoder, noe som raver dypere. De brenner seg inn i hjernen og etterlater klare og tydelige bilder. Hun er flink til ikke å klisjere.

”Det jeg liker aller best, er varmen, hvordan den trenger inn og sprer seg ut til fingertuppene og tærne, til det kjennes som om jeg er en del av sola, som den vokser inni meg. Har du noen gang sett havet legge seg speilblankt eller duve mot kysten med et sukk? Hvis du kjente landet mitt, ville du vite at havet kan være mange ting: trofast og blått som himmelen det en øyeblikket, og det neste så glitrende og skimrende turkis at du kunne sverge på at sola sinte fra under bølgene.”

Nora er en godhjertet person, hun ser ikke bare det på overflaten. Hennes kjærlighet til landet er forunderlig vakker. Hun forstår overraskende mye. Når Nora blir revet vekk fra landet sitt forandrer hun seg totalt. Den livlige lille jenta som levde livet fullt ut sammen med bestevenninnen Alicia, blir stille og forsiktig. Allikevel er det helt forståelig, det ekte hjertet hennes er revet i filler, og drømmehjertet har ikke mer krefter. Med årene får hun forståelse for alle livet lidelser og goder, hun lærer seg og sette pris på det hun har fått, og på det hun skal få.

”Jeg synes Nora er vakker som en prinsesse” -Alicia

Alicia er en høylytt personlighet med mange meninger og ideer. Hennes sterke person blir jekket ned på og hun blir litt naiv, tross alt klarer hun å beholde den gode og vidunderlige personen hun er, ikke bli en ond person som ødelegger for andre, den eneste hun ødelegger, er seg selv. Hennes kjærlighet til Tony er urokkelig og samtidig litt naiv.

Teksten er for det meste skrevet kronologisk, bare epilogen, er et utdrag fra midt i boken. Historien begynner med Nora og Alicia, liggende under palmene på sin yndlings strand. Begge er i 7-8 års alderen, derfra er boken kronologisk til Nora er rundt 40.

Historien er skrevet i presens, med unntak fra brevene.

Spenningskurven er lav de første 50 sidene men bygger seg gradvis oppover, i slutten av boka er kurven på topp. Den slutter så og si på toppen også, men det er ikke en brå avslutning. Du får tydelig beskjed om at boken er ferdig, og at dramaet er slutt. Historien forklarer mellom linjene at de kommer til å få et godt liv.

Cecilia baserer boken på sterke følelser som kanskje ikke er like vanelige, hun introduserte meg for en ny måte å bruke virkemidler på. Hun tar utgangspunkt i kjente følelser, og legger på en lite ukjent vri. For eksempel bruker hun den forferdelige følelsen av og miste noen vi er glad i, og omgjør den noen til et land. Hun omgjør det å miste personen til å være adskilt fra den, som om det står en tynn vegg mellom deg og den du er glad i, og veggen står støtt som et fjell. Du vet aldri om du kommer til å se personen igjen. 

Hun bruker også symboler, foreksempel sier hun Kong Triton, i stede for å si en mektig mann.

Synonymene er det ikke få av og sammenligningene er veldig ekte. De er lett og se og forstå.

”Sola hadde gått ned og lysene langs Malecón glitret strålende, som et diamantkjede rundt halsen på verdens vakreste kvinne.”

Jeg tror at forfatteren ikke bare har skrevet boken for underholdning, men også for å fortelle en vidunderlig og grusom historie fra realiteten. Drømmehjertet er en bok som beskriver nært hvordan mennesker lider. Hun skildrer hvor mye vi kan trosse våre egne instinkter og vår sunne fornuft for å overleve. Hun har bevist at mennesker kan være ego og bare tenker på seg selv, men hun har også en vinkling på det gode mennesket. Et menneske som ville gjøre alt for en man elsker, dette er en person som ikke vil andre vondt. Hun har ikke laget en ideal karakter, men en som handler ut fra hva hun tror er rett, ikke en som danser på roser og tenker godt om alle, men en som kan se forbi den glatte overflaten og innser virkeligheten.

Cecilia har tatt utgangspunkt i sin egen historie, hun var født på Cuba under revolusjonen, og måtte flykte til USA. Jeg tror denne boken har hjulpet henne med å forstå bakgrunnen sin, og hva hun etterlot seg. I tillegg har hun fått forståelse for de som hadde det verre enn henne selv, som foreksempel Alicia.

Jeg synes boken er fantastisk, den er tårevåt og hjerteskjærende. Cecilia klarer å hente fram følelser som jeg aldri har følt før, følelser som ikke en gang er mine egne. Jeg føler sympati for karakterene, til og med de som det ikke er ment for. Fordi hun vider at det ikke er noen som handler av ren ondskap, men at allting alltid har en ”fordi”. Hun trekker instinktene våre til det ytterste, noe som gjør at boken blir tårevåt. De nye måtene å skildre på fasinerer meg og får meg til å ville skrive selv. Boken inspirerer til å ha forståelse, og kunne se ting fra to sider. Aldri har en bok gitt meg så mye som drømmehjerte har, ikke bare metoder å skrive på, men den har gitt meg forståelse for hvor komplisert livet egentlig er, eller i hvilken grad du velger det. Boken består av vanskelige valg som preger tilværelsen og forholdene. Drømmehjerte er en vidunderlig, fasinerende, nydelig, spennende, vakker og hjerteskjærende bok. Er det en bok jeg ville anbefalt, så v ar det denne.