"Dronningen" er andre bok om Aldo Monrad, sønn av regnskapsfører Toralf Monrad. Denne gangen har han lagt bort kornetten, og drar på hyttesommerferie med foreldre og en helt ny brukt folkevognbuss. Ferien blir ingen idyll. Som i tidligere Berggren-bøker er det Vestfold-kysten som er feriearena. Her finner vi rike og mindre rike sommergjester, som stort sett oppfører seg råttent mot hverandre, særlig når deres revir (tomt, hytte, bil eller kjæreste) trues.

Aldo, (hoved personen), har et anstrengt forhold til foreldrene; "trygghetssøkende mennesker i 40-årsalderen", og de blir bombardert av en fjortenårings drepende sarkasme. Dette er først og fremst ei bok å more seg over, en sommerferie der det meste går galt, men der det likevel (eller nettopp derfor) er mulig å kjenne seg igjen. Tittelen viser til maurdronninga som har tatt bolig i hytteveggen sammen med alle sine undersåtter. I kampen mot dronninga når fortellingen store dramatiske høyder, som inneholder brannsluknings apparat, radar tennvæske og en nedbrent hyttevegg. Resultatet blir da en far med ett meget stort nervøst sammenbrudd. Aldo er en stor kvinnebeundrer, men det er her hans usikkerhet er størst. Allerede på feriens første dag forelsker han seg i Pernille: "En blanding av Sharon Stone og Syk pike av Edvard Munch". Men han har også et godt øye til Heidi fra Hønefoss; dama som kun er iført høge hæler, og dekker forsida på Aldos første selvkjøpte mannfolkblad. Språket er lett og driver bra, og boka er rask og lettlest. Selv om dette er en ungdomsroman, kan "Dronningen" gjerne leses av voksne, ikke minst av trygghetssøkende mennesker i 40-årsalderen.