Dukken i gresset handler om en konge som hadde tolv sønner. Da de tolv sønnene ble voksne sa han til dem at de skulle dra ut i verden og finne seg en kone, og konene skulle ikke være hvem som helst, for de skulle kunne spinne, veve og sy en skjorte på en dag. Godt på vei ut i verden dumpet brødrene Askeladden, de hadde rett og slett ingen nytte av ham. Askeladden ble så nedbrutt at han satte seg i gresset og begynte å gråte, men etter litt fikk han se at en av tuene i gresset rørte seg. Ut av tua kom det en nydelig ørliten jente som var: Dukken i Gresset. Hun satte i og begynte å snakke med Askeladden, og lurte på hva som var hans ærend her. Askeladden fortalte da om faren sin, de tolv brødrene sine og deres oppdrag. Den lille piken ble så fridd til, om hun kunne klare utfordringen. Hun begynte med jobben, og klarte uten problemer å både spinne, veve og sy skjorta, det eneste problemet var bare det at skjorta var ørliten den også.

Askeladden dro så hjem med skjorta og spurte sin far om han kunne ta denne jenta til hustru, dette fikk han lov til så han dro tilbake for å hente sin kjæreste. Hun ville bli med, men hun ville ikke sitte på med hesten til Askeladden, hun ville heller sitte i en sølvteskje, og bli dratt av to små mus. De gjorde så, men når de kom fram til et stort vann så skvatt hesten til Askeladden og veltet dermed teskjeen som "Dukken" satt i. Hun falt ut i vannet, og ble borte. Askeladden visste ikke hva han skulle gjøre, men plutselig så spratt det opp en havmann med henne, og hun hadde ikke bare blitt våt, men hun hadde også blitt like stor som et vanlig menneske. De red hjem.

Vel hjemme på slottet møtte Askeladden alle sine brødre, og alle deres koner, og de konene var ikke som "Dukken", de var tvert imot stygge og fæle. Da brødrene fikk se kjæresten til Askeladden ble alle sammen misunnelige på ham. Kongen likte også "Dukken" , faktisk så godt at han jaget alle de andre på dør, siden ble det holdt bryllup mellom Askeladden og Dukken i Gresset. "Og er de ikke døde, så lever de den dag i dag"

Litt Bakgrunn

Som en naturlig følge av ideene i nasjonalromantikken økte interessen for norske tradisjoner rundt 1850. Som i andre europeiske land ble disse "tradisjonene" samlet inn av enkeltpersoner. En parallell til Tyskland er brødrene Grimm, og i Norge var det Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe som hovedsakelig gikk inn for dette arbeidet; sterkt inspirert av brødrene Grimm. Når Asbjørnsen og Moe samlet inn eventyrene, foregikk det som oftest på den måten at de lot "informantene" (de som kunne eventyret) fortelle, mens de selv noterte stikkord. Senere tok de med seg stoffet, og luket vekk det som kunne skade den "rene folkesjel", og renskrev siden materialet. (Rundt 1840 gjennomgikk Norge sterke samfunnsendringer, og folkeeventyrene holdt på å dø ut, dette var en av hovedårsakene til "redningsaksjonen" som Asbjørnsen og Moe startet.)

Hva er folkediktning?

Folkediktning er den språklige delen av en folkelig "tradisjon". Vi kan ikke avgrense folkediktinga i tid, men mye av diktinga har røtter i middelalderen (800-1400). Til tross for den tidlige starten på diktinga, så ble ikke noe skrevet ned før på 1800-tallet.

"Folkediktning viser kunnskap og holdninger i det samfunnet den kommer fra"

Typiske eventyrtrekk i dette eventyret:

Eventyret presenterer personene, men det verken sted eller tidfester hendelsene. Vi får også et "typisk" grunnmønster på oppbygningen av eventyret: Vi har en Innledning der vi blir presentert for personene og deres posisjon her i verden. Deretter følger et Mål for brødrene; de skal finne seg en kone som skal kunne spinne, veve og sy en skjorte på en dag. Konene blir så satt på Prøver; de skal jo klare å spinne, veve og sy skjorta på en dag. I fortellinga får Askeladden i hvert fall en Hjelper, hjelperen i dette Eventyret kommer i form av havmannen, som redder "Dukken" når hun synes å være fortapt. Man kan kanskje se på hestene og musene som hjelpere også. Vi får et slags Klimaks da Askeladden får sin kone, og hun faller i vannet. Vi har ingen veldig tydelige "Magiske tall", men konene må både Spinne, Veve og Sy. Altså, de må gjøre 3 ting. Eventyret har en "Happy Ending", ved at vår helt Askeladden blir gift og lever i lang tid etterpå med sin brud. I eventyret har vi også motsetninger:

Liv - Unaturlig liv (Havmannen, dukken)
Liten - Stor
Vakker - Stygg
Godt - "Ondt" (Askeladden - Brødrene)

Eventyrene lever den dag i dag, og de nye generasjonene leser også eventyr. Hvorfor det? Eventyrene har liksom noe udødelig over seg, alle har liksom hørt om askeladden. Fortellingene går på en måte i arv, barn blir fortalt eventyr av sine foreldre, og disse barna forteller de videre til sine barn igjen osv. Akkurat som før går eventyrene på folkemunne, men nå har vi jo også Bøker til å supplere med.

Temaene i de fleste Askeladden eventyrene er jo også "udødelige". Den lille, "svake" og "fattige" gutten vinner til slutt kampen om kongsdatteren og halve kongeriket. Han er snill, men også smart, på denne måten får han hjelp av folk han møter på vei til sitt mål. Askeladden er også sin egen lykkes smed, og han har også mot og oppfinnsomhet. Ordet Askeladd blir jo også brukt i vår dagligtale, når vi for eksempel snakker om fotball så er det lille laget en Askeladd mot den store favoritten. Folk liker vel at den store ikke alltid skal vinne, men at den lille Askeladden også skal ha en sjangse en gang i blant .

I tillegg vil folk ha et lite avbrekk fra det daglige stresset, og heller drømme seg inn i en eventyrverden, en slags hverdagsflukt. Foreldre leser eventyr for sine barn fordi eventyr på en lett måte lærer barn forskjellen mellom ondt og godt. I eventyr skilles det gode fra det onde som svart fra hvitt. Ved å gjøre aktørene i eventyret enten svarte eller hvite, eller ved å tilegne dem enten bare gode eller bare dårlige egenskaper, blir dette lett forståelig for barna, de velger side i konflikten og kan kanskje identifisere seg i dette senere i livet. à På en enkel og lettfattelig måte lærer barna det etiske i livet.

Ut i fra dette kan vi si:

I Eventyr lærer barna å skille rett fra galt!