”Engel uten vinger” er skrevet av Kjersti Scheen. Kjersti Scheen er født 17. august 1943, altså er hun 62 år. Hun har bodd i Oslo hele livet. Hun er egentlig utdannet tegner ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole, men fant fort ut at det var forfatter hun ville bli.

I 1976 ga hun ut sin første bok: ”Fia og mørket”. Men allerede som syttenåring (i 1960) fikk hun tre noveller på trykk i Det Nye. Scheen har illustrert bøker siden 1964, både sine egne og andres bøker. I 1994 skrev hun Kjersti Scheen sin første krimroman, ”Teppefallet”. Denne boken har hun senere skrevet et manus til.

Priser Kjersti Scheen har fått:

- Bildebokprisen for ”Fie og mørket i 1976.

- Spesialpremie i 1989 for ”Sofie og tøffe Anders.

- Litteraturprisen i 1993 for ”Månefeen”.

- Barnebokprisen til skolebibliotekforeningen i Norge.

- I 1994 mottok hun forfatterstipend fra Gyldendal.

Andre bøker Kjersti Scheen har gitt ut er:

- Den syvende himmel. (2000) For voksne

- Reisebeskrivelse. (1990) For voksne

- Ingen applaus for morderen. (1996) For voksne

- En serie på tre bøker om ”Sofie”. (1988,1989 og 1990) For barn

- Månefeen. (1993) For ungdommer

- Roselill. (1999) For ungdommer

Og mange flere.

”Engel uten vinger”  har til sammen 248 sider, og er delt opp i 24 kapitler. De heter Kapittel 1, Kapittel 2, Kapittel 3 osv. Boka begynner med et forord som handler om noe som skjer mot slutten av boka. Da befinner hovedpersonen, Regine, seg i en båt med motorstopp midt ute på Oslofjorden etter å ha rømt hjemmefra, for annen gang. Men den jenta gir seg ikke selv om hun har motorstopp.

”Engel uten vinger” er en bok som handler om Regine Rasmussen og motgangen hun møter på veien til å bli skuespiller som hun alltid har drømt om. Hun var bare en lita jente da hun først begynte å interessere seg for teater og skuespill. Moren hennes, Sissel Rasmussen, liker ikke at Regine holder på med teater og det er der motgangen til Regine begynner. Så for å få gjennomført drømmen sin om å bli skuespiller må Regine kjempe mot både moren sin og andre på den lange veien mot suksess. Sissel og Regine bor i ei blokk i Nord-Norge. Faren til Regine er bare en svak skygge i starten av boka, men vi får høre mer om han etter hvert. Sissel sier at hun knapt kjente ham, og at han er fra utlandet. Det er alt Regine vet om pappaen sin og moren hennes vil aldri snakke om verken pappaen til Regine eller teater. Dette gjør det vanskelig for Regine å fortsette å bo hjemme hos moren sin som hele tiden prøver å få Regine fra tanken på å bli skuespiller, så hun rømmer hjemmefra som 16-åring. Alle har sine problemer med foreldrene sine i den alderen, men Regine er så full av tæl og mot at hun ikke kan la seg snakke bort fra det. Og hvis du tror Regine fikk mye motgang hjemme mot teaterdrømmen sin var det ingenting imot det som møtte henne i Oslo. Der fikk hun verken elevplass på teateret eller en annen jobb. Det er dette som gjør boken til det den er. Hvordan Regine løser problemet sitt hun ikke hadde regnet med å få. Hun oppsøker en gammel skuespiller og får bo hos han for å lære noen teatertriks. Han heter Finn Egedius og er rundt 60 år. Han liker for det mest å være alene, og er ikke så veldig glad for at Regine er der. Finn Egedius var svært avvisende da Regine kom til ham, men Regine overtalte han til å la henne få bli der en stund. Boken er realistisk og løsningen til Regine er morsom. Den er skrevet veldig nærme hvordan det kan være i det virkelige liv og man får en følelse av at Regine like godt kunne ha vært deg som ville gjøre en drøm til virkelighet.

Egedius, som alltid subber rundt i tøflene sine, er ikke så villig til å gi Regine timer heller, men med sin viljestyrke klarer Regine å få han til å lære henne noe. Handlingen foregår på en litt øde øy i Oslofjorden der det bare er to andre hus. Veras lille hytte som hun bor på om sommeren og Ragnhilds hus.

Regine bor hos Egedius ca et halvt år før det kommer en gutt dit for å reparere taket som lekker. Regine blir forelsket i han og han i henne.

Hvis ikke Kjersti Scheen har fått deg til å bli låst fast til boka før, får hun deg i alle fall til ikke å gjøre noe annet på en stund nå. Det er nå, nesten sist i boka at hun slipper den største bomben. Finn Egedius er faren til Regine Rasmussen. Når vi får vite det, skjønner vi hvorfor Sissel hadde oppført seg så rart mot Regine også. Sissel hadde blitt gravid mens hun spilte et stykke sammen med Finn Egedius. Men Egedius var gift med Vera på den tiden, og ville ikke ha noe mer med Regine å gjøre.

Når Regine får vite dette av Egedius orker hun ikke å være der lenger og reiser til kjæresten sin, Halvor (gutten som reparerte taket). Det er da hun får motorstopp i Oslofjorden. Sta som hun er ror hun til Halvor. Kjersti får oss til å lure veldig på hva hun vil gjøre nå, om hun vil dra hjem til moren sin igjen eller om hun vil dra tilbake til Egedius eller rett og slett bli boende hos Halvor. Regine reiser tilbake til Egedius og øver til en opptaksprøve på Nasjonalteateret hun har meldt seg på.

Regine har rødt langt hår og en stor nese akkurat slik som pappaen hennes har (Egedius). Hun er veldig sta og liker å få ting slik hun vil ha det. hun liker å sitere Lady of Shalott og gjør det spesielt hvis hun har det vanskelig. Hun er fra nord og slår over på dialekt noen ganger, men snakker ellers ”vanlig, dannet norsk” som Egedius pleier å si.  

Halvor hjelper pappaen sin med å reparere båter og å bygge nye båter. Han er omtenksom og snill. Han er spesielt mot Regine. Han er flink til å gjøre ting med hendene, f. eks. reparere tak. Han er høy og tynn med store firkantede arbeidshender.

Finn Egedius er pappaen til Regine. Han bor alene på en øy i Oslofjorden helt til Regine kommer og spør om å få bo hos ham. Han har stor nese. Egedius liker ikke å omgås mange mennesker.

Sissel Rasmussen er moren til Regine. Hun liker ikke teater fordi hun selv var skuespiller en gang i tiden og ble gravid med en annen skuespiller der. Hun krangler mye med Regine om teater før Regine rømmer.

Ragnhild hører vi ikke så mye om, men hun bor på øya sammen med den gamle faren sin. hun handler for Egedius en gang i uken og er snill og hjelpsom hvis det trengs.

Vera bor inne i byen, men tilbringer det meste av året på øya. Hun likte ikke Regine da hun kom. Regine likte ikke henne heller og dette forholdet mellom dem forandrer seg ikke. Vera var gift med Egedius før. Hun er litt lubben.

Min mening!      

Jeg syns ”Engel uten vinger” er en bra bok og realistisk bok. Det går an å kjenne seg igjen i ting, og det er skrevet om stedet vi vet hvor er. Da er det er lettere å følge med hvor handlingen foregår. Jeg likte spesielt at Regine var så viljesterk og modig som hun var. det gjør at man får litt respekt til personen som er beskrevet. Regine som er fra nord snakker dialekt bare noen ganger hvis hun blir veldig sint eller opprørt over noe.

Jeg valgte å skrive om denne boka fordi jeg syns den hørtes spennende ut og fordi den er skrevet av en god forfatter. Jeg vil anbefale denne boken til de som liker å lese om jenter som vet hva de vil og som gjør akkurat som de vil. Så den er vel mest beregnet til jenter på 12-13 år og oppover. Men det er også en bra bok å lese for gutter som liker slike bøker. Det er ikke en typisk jentebok, men det er ikke mange gutter som liker å lese bøker som handler om jenter.