Axel Jensen ble født 1932 og døde i 2003. Han er en av etterkrigstidens sentrale og nyskapende forfattere.

I 1965 kom ”Epp”, som var den første boka i en serie på tre han selv kalte for faction litteratur, representert gjennom de oblidorske røster.

Epp har jobbet på en tapetfabrikk, ”Kroft & Aklam”, men er nå pensjonert. Han bor i byen Oblidor i landet Gambolia, på en ikke spesifisert planet.

Navnet Epp betyr at han ikke står så høyt på den sosiale rangstigen, men representerer det gjennomsnittlige. Tidligere da han hadde vært av høyere rang hadde navnet hans hatt flere bokstaver. Som for eksempel; Eppe, Eppen eller det aller beste Eeppenep, men Epp vet godt at han også kan bli nedgradert til Ep eller E og dette er en stor skam.

Epp har en søster som bor i byen Pølt, Epps gamle hjemsted. De har ikke så god kontakt, men de veksler brev og søsteren er den eneste han har kontakt med i familien sin. Han har også en bror, men han har de ikke hørt fra på mange år. Søsteren har en sønn som hun har oppkalt etter Epp, og i hvert brev skryter hun av ham. Epp er ikke særlig begeistret for onkelbarnet sitt.

Epp er en gammel og ganske sta mann og siden han har jobbet på en tapetfabrikk er han svært opphengt i dette med tapeter. Han ser ned på mennesker med dårlig tapet, for han har nemlig en tapet til utmerket kvalitet. Han er ganske humørløs og benytter tiden sin på å skrive rapporter om hva som skjer gjennom dagen, som de faste ritualene; å koke egg, lage knekk, klippe og lime fra blader inn i boken sin og mate sin kjøttetende plante Ili. Men tross alt dette rekker han også å leke tapetleken. Tapeten til Epp består av valperosetter. Det er fem valper i hver ring, og leken går ut på at han følger valp nr. en til valp nr. to, og fra valp nr. to til valp nr. tre.

Sitat; ”Og jeg lar alltid øynene gå rundt og rundt på veggen en stund før jeg legger ut på mine nattlige tokter. Så jeg lekte. Alt gikk fint. Riktig fint. En, to, tre, fire, fem. Hund i hund i hund i hund i hund. Snuten der! Halen der! Rundt og rundt! Valp er hund og hund er valp. Snute, hale. Snute, hale. Rundt og rundt. En, to, tre, fire, fem.”

Epp irriterer seg over Lems tapet. Han har jungelblomster på sin tapet. Lem er naboen og Epps eneste venn. Epp blir uvenner med Lem på grunn av blandt annet tapeten, knekk som Epp lager og som Lem ikke vil smake på og kanarifuglfrø som Lem mater fisken sin Birr med, og noe kjøtt som Epp får av Lem til å mate Ili med.

Lem drømmer om et horisontalt fellesskap og vil ha med Epp på en sammensvergelse for å rive ned veggene mellom pensjonistenes hybler å gjøre opprør mot systemet.

Dette er en mørk skildring av et fremtidssamfunn med klar relevans til datidens samfunn.

Det er også en beskrivelse av mangelen på kontakt mellom mennesker.

Det modernistiske med denne boka må være alle navnene, at hele boka består av bare at

at hele boka består av bare tanker. Det skjer egentlig ingenting. Han bare tenker. Det er også en ”factionlitteratur” bok, slik forfatteren selv kaller den.

Jeg vil anbefale boka, for det er en lettlest bok med masse humor. Den er litt kjedelig i begynnelsen, men den tar seg helt klart opp og blir bare bedre og bedre å lese.