Et dukkehjem er et samtidsdrama som gir oss et innblikk i levekårene for storbyens borgerskap i 1870-årene. Dramaet er skrevet av Henrik Ibsen og ble utgitt i 1879. Stykket er en kritikk av mannes og kvinnes rolle i det viktorianske ekteskapet. Premieren ble holdt på det Kongelige Teater 21. desember samme år.

Nora Helmer er en hustru og mor til tre barn, som forsøker å være den perfekte ektefelle for sin mann, Torvald. Hennes mann betyr alt for henne og hun er overbevist om at hans kjærlighet for henne er like sterke som hennes kjærlighet for han. Idyllen blir derimot brutt da det blir kjent at Nora er skyldig i en alvorlig forbrytelse; hun har forfalsket sin fars underskrift for å redde sin manns liv. Nora bestemmer seg for å forlate Torvald da han, istedenfor å ta på seg skylden og forsøke å beskytte henne, ønsker å ofre henne for å beskytte seg selv.

Forestillingen har få karakterer og de mest omhandlede, altså hovedpersonene, er helt klart Torvald og Nora, da det er deres samliv som ektepar som blir skildret og kritisert på mange måter.

Nora forandrer seg mye gjennom tidsrommet forstillingen omhandler. Hun er en relativt ung kvinne, som på mange måter enda er et lite barn. Hun fungerer som en nikkedukke for sin mann, som forventer at måten hun ter seg, og måten hun representerer seg og sin familie på skal være i henhold til hans forventninger og krav. Nora framstår som noe naiv, da hun godtar alt hun blir bet om å gjøre. Hun er sprudlende og lystig, da hun er overbevist seg om at alt er slik det skal være. Hennes mann er på mange måter midtpunktet i livet hennes og hun har meget høye forventninger til han, noe som gjør fallet enda høyere da det blir klart hva Torvald egentlig føler. Nora blir sjokket da hun forstår at han er villig til å ofre hennes ve og vel, for å redde sitt eget gode navn og rykte, og innser at live hennes, fram til dette vendepunktet, har vært en stor løyn, hvor hun har overbevist seg selv om at hennes rolle var å være et leketøy for både sin far og sin ektemann. Hun føler dessuten at hun har gått glipp av mye kunnskap om ting rundt seg og dette er hovedgrunnen til at hun tar avgjørelsen om å forlate hele sin familie. Dette vendepunktet får henne til å vokse opp i rekordfart, og hun får et nytt og bedre perspektiv på sitt eget liv.

Torvald framstår som en typisk familie far. Fra utsiden ser han ut som en sympatisk mann, som både behandler sin kone og sine barn med omtanke og respekt, noe han også gjør til en viss grad. På den andre siden, innenfor husets fire vegger, er han til tider meget striks mot sin kone, og han forventer at hun oppfører seg etter hans forventede standard. På mange måter behandler han henne som en av sine barn og leker med hennes følelser, noe som gir henne klare indikasjoner på at hans kjærlighet og hans vilje til å beskytte henne, uansett hva som skulle skje, er like sterke som hennes. Derimot, når sannheten endelig kommer for en dag, kommer hans sanne følelser fram og det blir klart at det han egentlig bryr seg om er å bevare sitt eget rykte. Dette er imidlertid vanskelig for han selv å forstå og han forsøker igjen å gjøre alt godt igjen ved å friste Nora som et barn, noe han alltid har gjort. Dette viser at han trolig ikke ville være i stand til å forandre seg så lenge Nora er til stede, noe som også nevnes i forstilingen.

Forholdet mellom Nora og Torvald er tiltross for alt dette meget hyggelig og de er komfortable i hverandres selvskap. Mennesker som hadde sett deres forhold fra utsiden ville lite sannsynlig kunne merke at noe var galt og dette er heler ikke så rart, da det ikke var før mot slutten at de sanne følelsene kom fram i lyset.

Forestilingen er en illustrasjon av en godt økonomisk stilt familie fra middelklassen, som bor i et smakfullt og hyggelig hjem, noe som er med på å forsterke idyllen som hersker i huset på begynnelsen av forestillingen. Spesielle lyssettinger brukes også for å understrekke og forsterke hvordan atmosfæren oppfattes. På begynnelsen er de fleste scener spilt i opplyste rom, noe som gir inntrykk av harmoni, og det at snøen ligger rolig og vakker utenfor er også med på å forsterke dette. Derimot, ettersom handlingen utspiller seg blir ting stadig mørkere og mange av scene blir spilt i rom som er dårlig belyst, noe som gir en mer dyster og urovekkende stemning. Utenfor er det heler ikke ro lenger, og snø herjer i kraftige stormer, noe som er med på å forsterke uroen.

Handlingen i forestillingen forgår kronologisk og eventuelle viktige momenter fra fortiden blir gjort kjent ved å benytte retrospektiv teknikk, altså at det kommer fra i dialoger mellom de forskjellige karakterene. Forstillingen åpnes med visning av et idyllisk snølandskap hvor glede og harmoni hersker, mens forestillingen avsluttes ved at Torvald blir værende alene i en mørk stue, hvor uroen og uvishetene kan tas og føles på. 

Dramaet handler i bunn og grunn om hvordan forholdet mellom en mann og en kone på mange måter kan utvikle seg til noe som ikke lenger er utholdelig for en eller begge parter. Dramatikeren ønsker å belyse og kritisere måten forskjellige grupper, for eksempel ektepar, lever sammen. I tillegg, hvordan det fort kan bli slik at dersom mennesker lever sammen over lengre tid og har det samme livsmønsteret, kan bli blinde for hva de egentlig føler og dermed ikke klarer å se at enkelte ting ikke er rett.