Evighetens kyss er den første boken i Twilight, en romantisk fantasy serie på fire bøker, og ble publisert i oktober 2005. Twilightserien er skrevet av amerikanske Stephenie Meyer. I begynnelsen av 2008 i forbindelse med filmatiseringen av boken ble Evighetens kyss enormt populær, spesielt blant unge jenter.

Boken forteller historien om Isabella ”Bella” Swan, en 17 år gammel jente som flytter til Forks for å bo med faren sin. Regnfulle Forks er en stor forandring for Bella, som nesten alltid har bodd i Phoenix. Hun er svært ukomfortabel i sitt nye hjem, til tross for at hun selv insisterte på å flytte.

Bella var bekymret for at ingen på skolen ville like henne, men da hun straks ble omringet av folk som vil være vennen hennes er det hun selv som skyver dem unna; hun er mer interessert i Cullenfamilien. Cullenbarna er skolens outsidere. De er både de peneste og rikeste elevene på skolen, men de er også de mest tilbaketrukkede. De snakker sjeldent med andre og de spiser ikke. De er aldri på skolen når det er solskinn.

Av familiens fem mystiske ungdommer, er det Edward som mest fanger Bella’s interesse. Edward viser også interesse for Bella og de er mer og mer sammen. Etter en stund forstår hun hvorfor Cullenfamilien er så annerledes; de er vampyrer! I utgangspunktet drikker de bare blod fra dyr, men menneskeblod kan bli veldig fristende hvis man kommer for nærme. Bella skjønner fort at det er farlig for henne å involvere seg for mye, men hun er allerede altfor forelsket i Edward til å holde seg unna.

Handlingen foregår i kronologisk rekkefølge og er skrevet i første person, fra Bellas synsvinkel. Evighetens kyss har i flere bokomtaler og personlige blogger har blitt beskrevet som spennende, likevel dukker det ikke opp noen konflikt før i slutten av boken. De første tre fjerdedelene av boken består hovedsaklig av beskrivelser om Edwards utseende.

Meyer’s skrivestil er veldig malerisk og detaljert. Ett godt eksempel på dette er ett utdrag fra kapittelet der Edward viser seg i sollys.

”Edward i solkskinnet var et sjokk. Jeg klarte ikke å venne meg til det, selv om jeg hadde stirret på ham hele dagen. Huden hans, som var blek til tross for den svakt rødlige fargen fra gårsdagens jakttur, gnistret bokstavelig talt, som om tusenvis av bitte små diamanter satt gjemt i overflaten. Han lå helt stille i gresset, de funklende armene var nakne. De blanke, blekt lavenderfargede øyenlokkene var lukket, selv om han selvfølgelig ikke sov. En vakker statue, hugget i en slags ukjent stein, glatt som marmor og glitrende som krystall.”

Stephenie Meyer fikk ideen til boken fra en drøm, og har innrømmet at boken opprinnelig bare var skrevet for hennes egen glede. Da boken ble utgitt var det en roman for unge voksne, men den er nå å finne i ’barnehyllene’ i de fleste bokhandler.

Twilight blir i dag regnet som ett tenåringsfenomen, og selv blandt mine nærmeste familie og venner finnes det dedikerte fans. Jeg derimot er ikke en av dem. Personlig mener jeg at Twilight ikke er en spesielt bra bok og jeg mener at all oppmerksomheten er ufortjent.

Meyer hadde noen gode ideer til å begynne med, og til og med noen interessante karakterer, men hun gjorde ikke noe ut av det. Hun fokuserer hele fortellingen rundt Bella og Edward, mens de andre personene blir ignorert. Hun utvikler ingen av karakterene sine; Bella er like sutrete og selvsentrert i slutten av boka som hun er i begynelsen.

En annen ting som irriterer meg er hvor lite tid hun har brukt på denne boka. Hun gjorde den ferdig på under tre måneder og det er tydelig at hun ikke har lagt mye arbeid i det. Det er mange gigantiske hull i handling; ting som ikke gir noen mening og ting som aldri blir forklart på noen ordentlig måte.

Hvis Bella har ett så vanlig og kjedelig utseende, hvorfor er det da fem forskjellige gutter som forelsker seg i henne i de to første kapittelene? Det kan ikke ha noe med personligheten hennes å gjøre, for hun har ikke vært annet enn uhøflig siden hun ankom Forks. Hvorfor er det at Bellas far, som har klart seg alene i 15 år, plutselig ikke er i stand til å fikse sin egen middag etter at Bella flyttet inn? Hvorfor får ikke Alice noen visjon når Bella bestemmer seg for å rømme for å redde moren sin? Hvorfor virker det som om Bella ikke hadde noe liv før hun møtte Edward? Hvorfor sier Edward at han i over to måneder har sneket seg inn på rommet til Bella for å se henne sove når de bare har kjent hverandre i 6 uker? Dette er bare noen få av de mange spørsmålene som Meyer ikke har noen gyldige svar på.

Forfatteren har selv påstått at boken ikke har noen moral, men det er likevel flere alvorlige temaer som blir fremmet som positivt. Nekrofili, gammeldagse kjønnsroller og forfølgelse er noen av temaene som fremheves i boken. I de senere bøkene legges det vekt på at psykisk mishandling, tenåringsgraviditet og selvmord er romantisk. Det budskapet som vises tydeligst i hele serien er at alt går bra så lenge man har en vakker og rik kjæreste, uavhengig av personlighet.

Jeg aksepterer at man har forskjellige meninger, men det irriterer meg likevel like mye hver gang noen kaller Evighetens Kyss den nye Harry Potter, den nye Romeo og Julie eller til og med går så langt som å påstå at det er den beste boken noensinne skrevet.