Forfatter: Lars Saabye Christensen

Utgitt: Boka ble utgitt i 1988 og ble filmet i 1990

Hovedpersonen i filmen er Herman, han er 11 år og bor i Oslo. Der bor han sammen med faren som er kranfører og moren som jobber i en kolonialbutikk.

Herman virker som en ensom og noe usikker gutt. En dag er han og klipper seg hos barbereren ”Tjukken”, og han oppdager at Herman har begynt å miste håret. Dette blir Hermans store hemmelighet og gjør at livet hans blir vanskelig. Han måtte til legen som tok forskjellige prøver. Han fant ut at han hadde en hårsykdom som kunne skyldes stress. Legen spurte om det var noe Herman var redd for. Herman fortalte da at han var redd for store høyder. Faren hadde snakket mye om å ta med Herman opp i kranen, Herman var redd for å skuffe faren og turte ikke å si at han ikke ville. Faren forsto dette når Herman endelig fikk sagt det.

Herman hadde det ikke lett på skolen. Han plaget av medelever, særlig av Bjørnar, Glenn og Carsten. En dag oppdaget de i gymtimen at han hadde en liten ”måne”. Dette visste ikke Herman og han ble veldig lei seg og skulket resten av skoledagen. Han dro til bestefaren som var en veldig viktig person i han liv, han bodde på gamlehjem og var syk. Bestefaren prøvde å lære Herman viktige ting i livet ved å fortelle historier. Han lå til sengs hele tiden. Han var nesten skallet. Herman trodde at når bestefaren ikke hadde mer hår igjen, så ville han dø. Dette gjorde Herman engstelig fordi han selv hadde begynt å miste hår og trodde at han selv ville dø når alt håret hadde falt av.

”Tjukken” foreslo at han fikk seg parykk av ekte hår. Den blir bestilt, i mellomtiden får han låne en som klør fælt og er lite pen. Han brukte den litt under lua men kastet den fort.

Panten var en av naboene til Herman, og var en alkoholisert svenske med en skilpadde. Han ba ofte Herman pante tome ølflasker for ham. Men han finner alltid en unnskyldning for ikke å gå. Herman tilbrakte en del tid hos Panten, helt til han en dag fikk for mye alkohol og ble sendt på avrusing. Det virker som Herman brydde seg om Panten og han ble veldig bekymret da han ble sendt avgåre i ambulanse.

Julaften ble en trist dag for Herman, han dro til sykehjemmet med nissemaske og julegave for å overaske bestefaren. Han fant han død i senga. Herman ble lei seg og dro hjem. Der gikk han løs på juletreet og etterpå falt han sammen av fortvilelse. Moren og faren kom hjem og ble først sint på han men skjønte etter hvert hva som hadde skjedd. Han lå i senga på julaften med nye skøyter på nattbordet, så kom moren hjem med gaven som bestefaren hadde skaffet til Herman. Det var ei skøytelue, han ble straks litt gladere. Herman hadde Kuppern som forbilde etter at han satt verdensrekord på skøyter.

En kveld sto utenfor et vindu på skolen og så på korpset som hadde øvelse. Han så spesielt på Ruby som er en klassevenninne med stort rødt hår. Herman og Ruby likte vel egentlig hverandre selv om han ble tvunget av de andre guttene til å si at rødt hår var stygt.

På vei hjem traff Herman de bøllete guttene som sto og røykte utenfor skolen. De ertet Herman og sa at han var en pyse som ikke turte å gjøre noe galt. Da kastet han en kastanjenøtt som han hadde i lomma gjennom vinduet der korpset øvde. På skolen dagen etterpå kom rektor inn i klassen og spurte hvem som hadde knust ruta på klasserommet. Da overasket de tre bøllete guttene med å reise seg opp og påtok seg all skyld.

Senere en dag tok Herman på seg den nye parykken og viste seg fram for moren som ble glad og overrasket. Etterpå gikk han ned til farens arbeidsplass og spurte om de skulle dra opp i toppen av krana. Det gjorde de og Herman var stolt, det samme var faren.

Så var det 17-mai feiring, Herman har pyntet seg med findressen. Han satt foran speilet og ”snakket” med den avdøde bestefaren som syntes Herman var den samme med eller uten hår. Da tok Herman av seg parykken og gikk ut for å se på 17-maitoget. Først traff han Panten som også var i finstasen og helt edru. De var glade for å se hverandre. Så kom 17-maitoget der Ruby spilte i korpset. Hun fikk øye på Herman og stoppet helt opp til toget hadde gått forbi. Ruby smilte til Herman selv om har var skallet og ikke ville gå med parykk. De gikk sammen.