Harald Rosenløw Eeg ble født 18. august i 1970 i Tønsberg. Han har jobbet som både jordbærplukkersjef og som kateketvikar. Han har hovedutdannelsen sin i religionshistorie og har innen dette lagt hovedvekt på buddhismen i Vietnam. Han har jobbet sammen med ungdom, særlig med autister og ungdom som har sosiale problemer hele studietiden sin. Han har spilt i rockeband. Dette bandet ble kjent etter at han sluttet.

Han bor i Oslo sammen med kona si og sine to barn, Sval og Adrian.

Han debuterte som forfatter i 1995. Han har gitt ut åtte bøker siden 1995 da han ga ut boka ”Glasskår”. Etter dette har han gitt ut bøkene Svidd (1996), Vrengt (1997), Filter (1998), Karmakongen (2000), Stjernetrekker (2002) Alle duene (2003) og til slutt boka Yatzy (2004).

Filter handler om en gutt med navn Espen Arnold som bor på hytta til de han kaller for tante og onkel på sommeren. Resten av året bor Espen Arnold i en leilighet i Oslo. Her får han litt hjelp av en støttekontakt fordi han har litt autistiske trekk. Espen har det sånn at mye av det han drømmer faktisk skjer i virkeligheten. Han ser drømmene for seg på store gule plakater. Han klarer seg fint i sosiale lag, mener han selv, men de fleste er ikke så veldig enige med ham i dette. Han kan nemlig ikke ta av seg de gule skibrillene sine. Det har han heller aldri klart. Han kan ikke se noe på ’’riktig måte’’ uten brillene og er derfor helt avhengig av dem. Fargene blir helt forferdelige, alt det grønne blir blått og alt det hvite blir bare helt tomt.

Handlingen foregår mest rundt hytta og ved campingplassen. En dag redder Espen en gutt (Leon) fra å drukne og han får etter dette veldig mange nye ”venner” på campingplassen. På grunn av dette møter han ei jente som heter Tale, ei jente han mener er det vakreste han noensinne har sett. Det som fasinerer Espen mest ved Tale er det ildrøde håret hennes. Men Tale er spesiell for ham, mest fordi han kan fortelle henne alt. Alt utenom en ting: Han har drømt at han kjører på Leon.

Tale har en lillebror som heter Leon. Han er egentlig ikke så mye yngre enn Tale og Espen, men han har en mental alder som en liten gutt. Tale og Espen møtes egentlig ved at Espen redder Leon fra havets dyp. Espen mener at Leon reddet ham og ikke omvendt. De fleste på campingplassen tror bare Espen har svelget litt for mye vann og ikke helt vet hva han snakker om.

Tilbake i leiligheten i Oslo er støttekontakten innom hele tiden for å sjekke opp hvordan alt ligger an, men han er nok ikke bare ute etter å sjekke opp hvordan det går med Espen Arnold. Han har noen skjulte motiver: De som eier leiligheten tvers over for leiligheten til Espen Arnold i Oslo har ikke et så veldig hemmelig sexliv. Derfor kommer Espens støttekontakt innom for å smugkikke på disse. Tale finner ut av at støttekontakten står på verandaen til Espen hver kveld og hun kvitter seg med støttekontakten for ham.

Historien spiller på at han lengter etter sommeren så han kan få møte engelen sin igjen: Tale. Han finner en dag ut av at han skal skrive ned det han føler på en lapp og henge på veggen. Den første lappen blir ’’ Jeg vil ha henne’’. Til slutt ender dette opp med at han henger opp flere hundre lapper som fyller hele leiligheten. Disse ser Tale den kvelden hun er innom for å besøke Espen, den samme kvelden avslører hun støttekontaktens meninger med å besøke Espen.

Mot slutten av boka klarer Espen å rive seg løs fra brillene sine og han reiser bort sammen med Tale.

Hva er spesielt med hovedpersonene i boka?

Tale: Tale virker som en veldig grei og hyggelig jente som passer veldig mye på lillebroren sin. Hun er også den eneste personen Espen stoler på. Han kan fortelle henne alt, det er en bra egenskap. Helst vil hun ikke være sammen med Espen Arnold utenom sommeren, men hun ombestemmer seg heldigvis. Hun er veldig utadvent og morsom men vet ikke alltid hva hun vil. Hun er med på det meste og gjør ofte noe helt uventet som å plutselig kaste seg i sjøen. Det virker veldig gøy å gå sammen med Tale, hun er så spontan og fantasifull.

Espen Arnold: Espen virker veldig komfortabel med seg selv og hvordan han lever. Ham klarer ikke å gå fra de gule skibrillene sine og har for så vidt meget dårlig sosial erfaring. Han bor i en liten leilighet\hybel og eier bare så vidt nåla i veggen. Han sover i en grønn sakkosekk og spiller inn alle drømmene sine på kassetter. Disse kassettene bruker han mesteparten av dagen sin på å høre på. Han inntar ikke annen føde enn cornflakes og ferdes sjelden utenfor bygningen. Han ble mye mobbet på barneskolen og ble fratatt brillene sine mange ganger av lærerne. Dette har ikke vært bra for ham og han tenker ofte på den gangen han spiste øredobbene til ”frøken”. Grunnen til at han tar opp drømmene sine på kassett er at mange av tingene han drømmer blir til sannhet. Disse ser han for seg på store gule plakater foran seg og bare det er jo en grunn til å være litt engstelig. Hva skjer hvis en ordentlig obskur drøm dukker opp foran ham og han blir litt gal?

Siste beslutning:

Jeg liker måten forfatteren har bygd opp boka, selv om det til tider kan være litt vanskelig helt å få med seg hva som skjer. Noe som også er bra er at man aldri helt skjønner hva som skjer i neste kapittel før du har lest det. Jeg synes også Espen Arnold er fremstilt på en bra måte. Han blir ikke fremstilt på en så veldig utadvent måte, han virker heller litt innadvent. Selv mener han at han er svært åpen, det er han ikke. Historien i boka er helt fantastisk og spennende. Den er morsom og dramatisk på en ”koselig” måte. Selv om en litt negativ side ved boka er at den til dels er skrevet på Oslodialekt, kan man virkelig sette seg ned en hel helg og bare lese uten stopp. Jeg mener alle burde lese denne boka for å kose seg, ikke på grunn av et prosjekt som dette. Jeg kommer sannsynligvis til å lese den igjen. Den neste norske boka jeg skal lese kommer til å være skrevet av Harald Rosenløw Eeg, det er sikkert.

Kildeanvisning:

Stoff om forfatteren:

Aschehoug.no

Boka er gitt ut hos Aschehoug Forlag