Forfatter: Harald Rosenløw Eeg

Forlag: Aschehoug

Utgitt: 1998, ble trykket opp igjen av samme forlag i 2002, da som en del av serien Volum

Sidetall: 221

De viktigste personene:

Espen Arnold, som innimellom sammenligner seg selv med Arnold Schwarzenegger og går med slalåmbriller for å se verden.

Tale, sommerkjæresten hans med rødt, gnistrende hår. Hun har campingplassens lengste øyevipper, hjertet sitt rundt ankelen og tidenes verste sommerjobb.

Tante som sjonglerer, sover i dukkestua, legger tida i bunnen av et norgesglass og som ønsket seg en engel, og fikk en.

Onkel som sover i hengekøya om natta.

Leon, som ikke får gå barbeint enda det er sommer og er lillebroren til Tale. Og faren deres, som er begravelsesagent.

Handlingen:

Boken handler om Espen Arnold. Han vet ikke alltid hva som er virkelig og hva som er innbilning. Hver natt tar han søvnen sin opp på kassett, for å høre om han sier noe avslørende i søvne, han tror nemlig han er sanndrømt. Han går nesten alltid rundt med gule slalåmbriller, for å se verden bedre. 

Espen har en sommerkjæreste, Tale, som ferierer på samme campingplass hvert år sammen med foreldrene og den tilbakestående broren Leon. Espen er alltid på sommerferie hos tante og onkel, som har hytte tvers ovenfor campingplassen. Tante putter klokkene på Norgesglass om sommeren og sjonglerer for å konsentrere seg. Onkel sover i hengekøya om natta og forklarer Espen hvorfor Tante har et kors rundt halsen. Han forteller også at hun av og til sover i dukkestua, der hvor Espen sover. 

Espen møter Tale igjen i begynnelsen av en ny sommer. Han har fått seg bil, en gammel boble, og har flyttet på hybel. Der skriver han ned tankene sine og livet sitt på gule post-it-lapper og henger dem opp på veggene. Det blir forferdelig mange lapper. 

Forholdet mellom Tale og Espen er vanskelig. Tale synes Espen er ganske merkelig, og hun har vanskelig for å forstå ham. Espen mener jo blant annet at han er sanndrømt. 

Etter hvert får Tale komme til leiligheten hans, og lese lappene om livet hans. Da forstår hun ham bedre, og vil hjelpe ham. Espen tar av seg slalåmbrillene, Tale ler, faren hennes smiler og slapper endelig av og Leon får endelig springe barbeint.

Hovedkonflikten i boka:

Jeg er helt ærlig litt usikker på hva som er hovedkonflikten i boka, enten er det Espens "kamp" med seg selv og redsel for omverdenen og fremtiden. Eller så er det forholdet hans med Tale, som blir ganske vanskelig, særlig for Tale. 

Det er nok den siste, fordi dette er mye av teamet i boka, det er jo tross alt en litt spesiell kjærlighetshistorie som blir fortalt.

Hva forfatteren har ment med boka:

Jeg tror forfatteren ville skrive en kjærlighetshistorie, bundet sammen av et forsøk på å la omgivelsene gjennomsyre alt, metaforer, dialoger og beskrivelser. Han ville la det ende og vise at alt i alt er dette en historie om en gutt som står helt på vippen og ville se om han klarte å lande på bena.

Hva jeg synes om boka:

Jeg liker denne boka ganske godt, fordi den er skrevet med et språk som er litt vanskelig å forstå, men som til gjengjeld er veldig billedlig, noe jeg liker. Jeg liker også at det er mye originalt i boka, ting du aldri har lest før. Dette gjør det mye mer spennende. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg liker at Tale har tidenes verste sommerjobb, da det å male campinghytter antagelig ikke er så ille. Og jeg liker de originale navnene, det at ikke alle heter "Ola" eller "Magnus" eller "Lena" er bra. Dette er en bok som får meg til å tenke, den gir meg lyst til å skrive selv. Det røffe språket som blir brukt er også litt uvanlig, og derfor også en del av det nye å spennende med boka. 

Terningkast: sterk 5

Det ble ingen sekser fordi den er så billedlig og derfor er litt vanskelig å forstå til tider. Ellers er det en bok jeg gjerne leser om igjen.