Fluenes Herre er boka som mange sammenlikner med den populære TV-serien Lost. Et fly styrter på en eksotisk øy, hvor det ikke finnes sivilisasjon. De overlevende må prøve å skape et samfunn, samtidig som de må finne en måte å bli reddet på. I Fluenes Herre møter vi en flokk med barn, alt fra grinete småbarn til 12-13 åringer som prøver å skape et samfunn. I løpet av boka møter de en rekke problemer, aller første det å velge en leder. Valget står mellom to av de eldste guttene, Ralph og Jack, hvor Ralph får flertall. Boka er skrevet av briten og nobelprisvinneren i litteratur, William Golding, den ble utgitt for første gang i 1954 som Goldings debutroman. Fluens Herre ble ingen pangsuksess, men blir i dag regnet som en moderne klassiker, den har også vært pensum på mange skoler i diverse land siden 60-tallet. 

Noen av personene vi møter i boka er Ralph, Jack, Gisgis, Simon og Roger: Ralph er gjennom hele boka et symbolet på godhet. Han har gode anlegg for å bli bokser når han blir eldre, med brede, kraftige skuldre. Han er en av de som skjønner at de trenger lover på øya. Disse må til enhver pris må følges for at de ikke å ende opp som villmenn. Navnet Ralph betyr ”den fødte leder” og han blir også valgt til leder. For barna er Ralph et symbol på håp om redning. Ralph har en konkylie som man må holde for å snakke når det er møtet. Konkylien symboliserer system, sivilisasjon og demokrati. I begynnelsen av boka er alle på øya mer eller mindre siviliserte, noe som forandrer seg veldig i løpet av boka. Ralph er en av de få som forblir siviliser og han prøver å holde på strukturen og reglene. Han vil hele tiden sette alt inn på å holde signalbålet i live så de kan bli reddet.

Jack er Ralphs rake motsetning. Han er symbolet på ondskap og diktatur. Jack prøvde også å bli valgt til leder, men tapte. Han er derfor sjalu på Ralph igjennom hele boka, og duellen mellom Ralph og Jack blir synlig en rekke ganger. Begge prøver å få et overtak på den andre. Jack er som Ralph, en tydelig ledertype og navnet hans betyr ”han som tar over.” Jack kommer til øya som korleder. Korer hans blir utnevnt til å være Jegere under Jacks ledelse. I begynnelsen er Jack villig til å bøye seg for Ralph, men i løpet av boka blir han villere og villere, mer og mer barbarisk. I slutten av boka er han ikke til å kjenne igjen. Han har blitt en gal morder som ikke skyr noen midler for å få det som han vil.

Gisgis er en tykk gutt, med briller og kraftig ”assma”. Han blir Ralphs rådgiver og høyre hånd. Gisgis er den eneste som igjennom hele boka er lojal mot Ralph. I løpet av boka får man inntrykk av at Gisgis er den smarteste og mest undervurderte. Han blir alltid tråkket på og mobbet, og blir aldri vist den respekten han fortjener. Fra begynnelse til slutt er han  klar over viktigheten av signalbålet. Gisgis forandrer seg lite i løpet av boka, men han går fra å være en som aksepterer å ha blitt gjort til mobbeoffer til å få mer selvtillitt.

Simon er en stille, følsom gutt, som ingen forstår seg skikkelig på. Han holder seg mye for seg selv og ingen vet helt hva han driver med. Han er den eneste i boka som ser nærmere på øyas monster.

Roger er Jacks høyre hånd. Han er sammen med Jack et symbol på alt ondt. Han var opprinnelig korgutt, men utvikler seg i løpet av boka til å bli en forferdelig sadist.

Fluenes Herre er en såkalt allegorisk roman. Den er et bilde på hvordan mennesket er og hvordan samfunnet er. Golding er kjent for å kritisere samfunnet, og for å sette søkelyset på det negative, alt som menneskene bør ta oppgjør med i verden. Dette er en samfunnskritisk bok som tar opp forskjellige temaer. Hele boka er spekket med symboler. Symbolbruken går mye påhåp, ondskap, godhet o.s.v. Den kan tolkes på flere forskjellige måter, blant annet som et bilde på bibelen. Ralph og hans gjeng som Jesus og de kristne og Jack med sin gjeng som djevelen og alt ondt i verden. Hele boka starter bra, akkurat som planlagt, men satan og menneskene ødelegger alt for seg selv. Ralph er den eneste som står fast på det gode og det som er rett. Symbolet på satan kan også være grisehodet som blir døpt fluenes Herre. Jack og jegerne har vært på jakt og drept en gris. For å blidgjøre monsteret på kapper de av grisen hodet og setter det på en stokk som en gave. Simon sitter i boka i en slags transe hvor han fører en dialog med dette grisehodet, inni sitt eget hode. Hodet prøver å ta fra Simon alt av selvtillitt, og å gjøre han redd. Golding har gitt det onde grisehodet navnet Fluenes Herre noe jeg tror er knyttet til navnet Beelsebul, som betyr Herre over fluene. I det nye testamentet er Beelsebul Herre over til demonene og blir satt på linje med Satan.

Goldings klassiker handler først og fremst om hvordan barna skal komme seg bort fra øya de har styrtet på. Jeg synes går helt tydelig frem av boka at løsningen er å ha et signalbål for å sende røyk som signaler til forbipasserende båter om at det er noen på øya. Dette skaper mange problemer. Ikke alle ser hvor viktig det er å holde bålet i live, men vil heller bare leke og ha det moro. Jack frister med et samfunn, under sitt tyranniske diktaturstyre, hvor de slipper å gjøre noe. Dette kan ikke Ralph fordi han vet hvor viktig bålet er. Han vet de må jobbe for bålet, for å lage hytter og for å kunne leve i et oppegående samfunn. Handlingen i boka går på rivaliseringen mellom Ralph og Jack, skrekken for monsteret, og spørsmålet om de noen gang vil bli reddet, og isåfall hvordan.

Romanen får tydelig fram at alle menneskelige skapninger har to typer personlighet. Det er den ”normale” som man vanligvis ser, som følger samfunnets normer og regler. Det er denne Ralph representerer. Den andre er den ville og barbariske som kan slippes fri, som øya i Fluenes Herre. Den ikke blir holdt tilbake av lover og sansen for rett og galt. Her viser boka hvordan samfunnet ville blitt om det ikke fantes noen regler.

William Golding levde under 2. verdenskrig og han så mye av det forferdelige og onde i mennesker. I boka, som han skrev like etter den siste verdenskrigen, får han frem mye av det som er med å starte kriger og som holder liv dem, ondskapens makt over menneskene. Romanen både advarer og vekker tanker hos folk.

Fluenes Herre har et veldig godt og gjennomtenkt språk, akkurat passe mengde detaljer og mange bra beskrivelser. Golding skriver levende og det er utrolig lett å sette seg inn i stemning og følelser. Etter min personlige mening kan det til tider bli litt mye beskrivelser, men likevel synes jeg han har god flyt. Boka er på mange måter lett å lese, men jeg tror man må være moden for å kunne forstå boka. Nettopp derfor er det ingen barnebok.

Innholdet i denne boka fikk meg virkelig til å tenke. Den belyser flere områder i livet og kommer med flere advarsler. Man får virkelig inntrykk av at det onde pulserer rundt i samfunnet på flerre måter og den gjorde meg mer oppmerksom på hvordan jeg oppfører meg til daglig. Hele veien i boka ser du hva karakterene i boka burde gjøre, og hvor dumme de er. Dette som gjør deg oppmerksom på at hvis man er midt oppe i et problem, er løsningen ofte nærmere enn man skulle tro. Du ser den bare ikke. Du innser at det hjelper å ta seg tid til å tenke over ting, noe de i boka ikke alltid gjør. 

Jeg mener Fluenes Herre er et mesterverk i to permer, og skjønner godt hvorfor den blir kalt en klassiker. Jeg liker at bøker har et godt poeng, og at språket ikke, som i altfor mange gode bøker, er for barnslig. Det er også noe av grunnen til at jeg likte boka. Er du er ute etter en lettlest komedie til å slappe av foran peisen med er dette feil bok. Men er du derimot ute etter en opplevelse med godt litterært og meningsfullt innhold er denne boka midt i blinken.