"Før jeg brenner ned" av Gaute Heivoll

En lengre stil om "Før jeg brenner ned", med en god del fakta om forfatteren Gaute Heivoll.

Litteraturprosjekt fra 10. klasse.

Sjanger
Anmeldelse (bok, film...)
Språkform
Bokmål
Lastet opp
2012.10.30

Innholdsfortegnelse

Forord

Gaute Heivoll:

- Biografi

- Bøker han har skrevet

- Priser og Nominasjoner

Før Jeg Brenner Ned

 - Fakta om boka & Hovedpersonene i boka.

- Handlingsreferat

- Symbolikk

- Bokas tema & Forfatterens måte å fortelle på.

- Konflikter & Min mening om boka

Kilder

 

<bilde>

 

Forord

Jeg valgte å skrive om ”Før jeg brenner ned” fordi moren min tidligere hadde lest den og likt den svært godt. Når det er sagt var det kanskje ikke det beste valget jeg kunne ha tatt. Boken er skrevet på en svært spesiell måte, noe som gjør at den nesten er umulig å oppsummere på noen få ord. Derfor ble det mye fra og tilbake med skrivingen.

 

Alt i alt er jeg ganske fornøyd med resultatet, men jeg er også helt sikker på at det kunne ha blitt bedre hvis jeg hadde valgt en annen bok.

 

<bilde>
Gaute Heivoll

Gaute Heivoll ble født 13. mars 1978 i Kristiansand, og vokste opp i Finsland utenfor Kristiansand.

 

Heivoll begynte fra en tidlig alder å skrive, oppmuntret av en norsklærer som lot han utfordre seg selv kreativt. Fra 2001 til 2002 gikk han på universitet i bø, hvor han tok forfatterstudie. Han har også studert jus ved universitetet i Oslo, (men fullførte ikke ettersom han leverte blankt på eksamen) og Psykologi ved universitetet i Bergen.

 

Han debuterte som forfatter i 2002 med boken ”Liten dansende gutt”, og har siden skrevet fem romaner og 10 bøker totalt.

 

Han har skrevet i bøkene sine at han tok det svært hardt når faren ble syk, og at dette nærmest var en livsendrende opplevelse for han.

 

Gaute Heivoll er kjent for å skrive svært gode bøker, men det er mer bak bøkene hans enn hardt arbeid og disiplin, flere av bøkene hans er om ekte hendelser. Boken ”før jeg brenner ned” handler om hendelser som skjedde rett etter han var født, i bygda der han vokste opp. Og han begynner ikke bare å skrive om hendelsen fra det han husker, han snakker med vitner, offer og går igjennom alt tilgjengelig stoff. Resultatet av denne type dedikasjon blir en blanding av intelligent skrevet fiksjon, og de faktiske hendelsene som de skjedde sett fra et annet perspektiv, og så godt skrevet at det er umulig å legge fra seg boken.

 

Bøker Gaute Heivoll har skrevet

Han debuterte som forfatter i 2002 med boken ”Liten dansende gutt”, han debuterte året etter dette med sin første roman ”Omars siste dager”, Begge bøkene ble godt mottatt, men ingen av dem ble populære med leserne.

 

I 2005 ga han ut boken ”ungdomssangen” denne boken ble også svært godt mottatt og ble den første boken som i en viss grad ble populær blant leserne. I 2006 tok han ett steg vekk fra å skrive roman og ga ut diktsamlingen ”kjærlighetsdikt på bunnen av elva”. Denne boken ble som resten av Heivoll sine utgivelser godt mottatt.

 

<bilde>

Heivoll skrev deler av "Himmelarkivet" på skrivemaskinen som tilhørte gestaposjefen som var ansvarlig for Hogganvik sin død.

 

I 2007 ga han ut novellesamlingen ”Doktor Gordeau og andre noveller” Hele denne novellesamlingen er skrevet fra det indre Sørlandet, Heivoll sitt hjemsted. Samlingen ble svært godt mottatt blant kritikere og lesere. Vg sa følgene om samlingen: "Årets novellesamling viser en forfatter som behersker språket og virkemidlene og som på sitt beste maner frem sterke og uhyggelige bilder i leseren."

 

I 2008 ga han ut romanen ”Himmelarkivet”, denne romanen er en delvis dramatisert versjon av historien om Louis Hogganvik, som i 1945 ble hentet av Gestapo og kjørt til arkivet i Kristiansand, hvor han ble torturert for informasjon i ni dager før han begikk selvmord ved å spise innholdet av madrassen sin, helt til han ble kvelt av det. Også denne boken ble godt mottatt, og ekstremt godt mottatt på Sørlandet hvor den blant annet fikk terningkast seks i fedrelandsvennen.

 

I 2010 ga han ut boken ”Før jeg brenner ned”. Denne boken er vanligvis regnet som Heivoll sitt gjennombrudd, boken tar sted på Heivolls hjemsted Finsland og er historien om pyromanen som brant ned flere hus der mens Heivoll var liten. I tilegg til å bli svært godt mottatt av kritikere ble boken også en gigantisk suksess i forhold til mengden bøker solgt. Heivoll ble tildelt Bragdeprisen 2010 for boken.

I 2011 fortsatte han suksessen sin med romanen Kongens Hjerte. Denne romanen sentret rundt en far og datter, på vei til kong Fredriks hospital for å bli helbredet av en epidemi som har tatt mange liv. Men reisen på seilskuten er lang, og faren må være vitne til hvordan passasjerene blir sykere og sykere av epidemien, og hvordan datteren glir nærmere døden for hver dag som går.

 

Priser og nominasjoner

Tidenprisen 2003

Sørlandets litteraturpris 2008, for Doktor Gordeau og andre noveller

Sørlandets litteraturpris 2009, for Himmelarkivet

Nominert til Ungdommens kritikerpris 2008/2009, for Himmelarkivet

Songdalen kommunes kulturpris 2009

Brageprisen 2010, for Før jeg brenner ned

Sørlandets litteraturpris 2011, for Før jeg brenner ned

Nominert til Bokhandlerprisen 2010, for Før jeg brenner ned

Nominert til Ungdommens kritikerpris 2010, for Før jeg brenner ned

Nominert til P2-lytternes romanpris 2010, for Før jeg brenner ned

Nominert til Kritikerprisen 2011, for Før jeg brenner ned

Sultprisen 2011

Nominert til Bokhandlerprisen 2011 for Kongens hjerte

 

 

Før jeg brenner ned

 

Fakta om boka

”Før jeg brenner ned” ble utgitt i 2010 på forlaget Tiden Norsk Forlag. Boken har 301 sider. Det er den fjerde romanen til Heivoll.

 

Hovedpersonene i boka

Dag: Dag er enebarnet til Alma og Ingemann. Når han var barn måtte han alltid være best, alltid den flinke. Han var god på skolen, men mislikte sterkt å tape både på prøver og i sport. Han hadde et sterkt forhold til foreldrene sine og det var veldig vanskelig for ham når han måtte i militæret. Han snakket aldri om dagene sine i militæret, på Russergrensen. Da han kom hjem merket Alma noe annerledes med han, han virket ikke like snill og god som han en gang hadde vært.

 

Ingemann: Ingemann er faren i familien. Han er brannsjef. Ingemann er roligere enn sønnen sin, han er ikke opptatt av noe annet enn det bedagelige. Men han er gammel og hjertet hans er ikke det beste.

Alma: Alma er Moren i familien. Hun er et sterkt følende menneske og man får følelsen av at hun setter familien før selg selv. Hun, i motsetning til Ingemann, ser raskt at det er noe galt med Dag.

 

Gaute Heivoll: Gaute Heivoll skriver gjennom hele boka hvor han var når de forskjellige hendelsene skjedde. Han viser også til hvordan han selv er veldig lik Dag. Men istedenfor å bli pyroman ble han forfatter. Han viser oss også hvordan både Dag og han selv gikk igjennom en slags transformasjon i livet hvor de fant ut hvem de virkelig var.

 

Handlingen tar plass i Finsland kommune, unntatt historiene om Heivoll sin tid på universitet i Oslo.

 

Handlingsreferat

Dag er en skoleflink og dyktig ungdom. Han blir kalt inn til militæret og blir satt til og vakte russergrensen. Da han kommer tilbake merker moren hans, Alma, at det er noe rart med han, noe annerledes. De første månedene hjemme er han ute hele natten og fester, kommer hjem om morgenen og sover hele dagen. Etter ett år hjemme får han en jobb ved hjelp av faren sin, Ingemann, som er Brannsjef i Finsland kommune. Han får jobb som brannvakt på Kjevik flyplass, hvor han får mye tid alene.

 

Så i mai starter en skogbrann i Finsland kommune, det er tørt i gresset og det er ingen tegn til påtenning. I den neste uken brenner en låve og et uthus også ned, folk begynner å forstå at noe ikke er riktig i bygda. Brannsjefen Ingemann begynner å kjenne smerter i brystet under utrykningen til den fjerde brannen og må bli holde seg hjemme. Han overlater ansvaret sitt til Dag.

 

Det var etter den femte brannen at det blir erklært krisesituasjon i Finsland. Det blir opprettet en politibase i et bedehus og politi fra nabokommuner blir innkalt. Men det skjer igjen, denne gangen to hus på en natt. Mennene i bygda begynner å patruljere og holde vakt over hus, mange med ladde våpen.

 

En natt uten en eneste brann, folk tror helvetet deres endelig kan være over. Den neste natten blir en låve antent. Natten etter ble et hus forsøkt antent ved å helle bensin gjennom vinduet, men knusingen av vinduet vekker de som bor der, Dag blir skremt, kaster fyrstikken gjennom vinduet, men bensinen tar ikke fyr.

 

To netter senere merker Alma bilen til Dag forlatt på veien ned til nabogården, hun går ned til nabogården og ser Dag helle bensin inn i kjelleren, Dag merker henne ikke. Hun står urørlig mens hun ser på at sønnen sin hiver fyrstikken inn. Hun sier ingenting til Ingemann.

 

Neste dag kommer en av brannmennene innom for og spør Ingemann om hjelp til etterforskningen, han nøler først men blir allikevel med og ser på brannstedene. På ett av brannstedene finner han en hvit jerrykannekork, samme typen som han har hjemme. Han viste at det var dag.

 

Senere på dagen sier han til en av brannmennene at det er dag som er pyromanen, han klarer ikke å gå til politiet og melde sin egen sønn så han får brannmannen til å gjøre det.

 

Dag tilstår under avhør. I retten blir han dømt til fem års forvaring i et psykiatrisk sykehus.

 

På samme tidspunkt som denne fortellingen blir fortalt får vi også høre om forfatteren, Gaute Heivoll sin historie.

 

Gaute Heivoll vokste opp i Finsland og ble født når pyromanen gikk løs.

 

I boken forteller han mye om livet hans fra han var barn til han var voksen. Han forteller hvordan han også var skoleflink og sjenert som barn. Han gikk aldri på fest og drakk aldri alkohol. Når han gikk på universitetet hørte han at faren hans var blitt svært syk. Dette endret han. Han sluttet å bry seg om skolen, leste ikke til eksamen og begynte å drikke. På eksamenen leverte han inn blankt ark og gikk ut og nøt sola.

 

Da han besøkte faren sin på sykehuset løy han til faren sin og sa at han hadde gjort det veldig bra på eksamen.

 

Han tok så bilen som han egentlig skulle kjøre hjem så moren hans kunne være med faren om natten på sykehuset, og kjørte heller til sjøen og gikk på danskebåten. Det var den første gangen han følte at noe han hadde gjort kom til å ha ordentlige konsekvenser for noen andre enn han selv.

 

Symbolikk

Symbolikken i boken er likhetene og forskjellene mellom forfatteren og Dag. De hadde begge to rundt den samme typen oppvekst, begge hadde et punkt hvor livet endret seg, men i forhold til Dag som begynte å brenne ned bygninger, begynte Heivoll og skrive.

<bilde>

Bokas Tema

Bokens tema er galskap, og hvor like livene til Gaute Heivoll og Dag er. Den viser også hvor like mennesker kan være, men allikevel få utrolig forskjellige liv, bare fordi de har noen små forskjeller. Jeg tror det han ville si med boken er at alle kan bli sinnsyke hvis de opplever noe grusomt, noe som det sterkt hintes til i boka at Dag opplede da han var i militæret.

 

Forfatterens måte å fortelle på

Av alle bøker jeg har lest i mitt kortere liv, er ”Før jeg brenner ned” desidert den beste. Dette kommer ikke bare av at han har skrevet om en hendelse som er ekte, det er også måten han skriver på. Den eneste måten jeg klarer å beskrive hans skrivemåte på er ”rått og ekte”. Han prøver ikke å gjemme vekk detaljene. Dette merket jeg allerede på den første siden av boka med setningen ”Til sist skiftet hun truse. Den gamle var full av blod. Hun brettet den sammen, la den i potta med vann så den kunne ligge i bløt over natten”. Når jeg leste dette var det nesten som om jeg ikke trodde det jeg leste. I etterkant vet jeg ikke hvorfor setningen var så spesiell for meg. Jeg tror den var satt den av forfatteren nesten som en advarsel, Heivoll sin måte og si at denne boka er rå, voksen og sterk.

 

Boken er spennende fra begynnelse til slutt, men spenningen øker spesielt fra midten av boken til slutten. Boken bygger ikke spenningen sin på å finne ut hvem det er eller hvordan han gjorde det, men heller hvorfor han gjorde det.

 

Konflikter

Dag: Dag er i en intern konflikt med seg selv. Han har tre personligheter; en som er pyroman, en som er brannmann og en som fremdeles er et barn. Man kan ofte se at han ikke alltid vet hvem han er til hvilket tidspunkt.

Gaute Heivoll: Gaute Heivoll er også i en konflikt med selg selv, men han har ikke flere personligheter. Heivoll levde livet som alle ville han skulle, han var skoleflink og reservert. Det var ikke før på universitetet han forstod at det ikke var den personen han virkelig var.

 

Min mening om boka

Etter å ha lest denne boka får jeg virkelig følelsen av at den er noe spesiell, den er ikke som andre bøker. Den er skrevet på en måte som gjør at det alltid er spennende å lese, men det merkelige er at du aldri helt vet hvorfor den er spennende.

 

Jeg syntes boken var lettlest, men det er ikke alltid like enkelt å lese mellom linjene. Den ene kritisismen jeg har om boka er at den ikke er enkel og skrive om, fordi den tar for seg to historier som er skrevet annethvert avsnitt i boka, men som ikke skjer på samme tid, og ikke har noe med hverandre og gjøre annet enn sammenligning.

 

Jeg vill anbefale denne boka til alle som liker eller ikke liker å lese bøker. Men det er ikke en barnebok, den kan være vanskelig å lese mellom linjene til tider, og den er ikke alltid like barnevennlig.

 

Alt i alt en utrolig bok.

 

 

Kilder

http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/31/545036.html

http://www.stiftelsen-arkivet.no/gaute_heivoll_tildelt_sorlandets_litteraturpris

http://lydbokforlaget.no/node/4020

Legg inn din tekst!

Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!

Last opp tekst