Innholdsfortegnelse:

- Innholdsfortegnelse
- Erlend Loe – Biografi og forfatterskap
- Naiv Super – Bokanmeldelse
- Kurt quo vadis? – Bokanmeldelse
- Kildeliste

Erlend Loe

Erlend Loe ble født 24. mai 1969 I Trondheim. Erlend ville først bli skuespiller og var med i teatergruppen Stella Polaris. Men, han fant fort ut at det ikke var skuespiller han ville bli. Derfor studerte han litteraturvitenskap.

Slik er utdannelsen hans :

• Første år på videregående i Frankrike
• Resten av videregående tok han som privatist i Norge mens han jobbet i Det Norske Teater.
• Studert statsvitenskap
• Studert manus-scriptforfatter på Den Danske Filmskole
• Cand. Mag., med grunnfag folkeminnevitenskap

Bøker han har skrevet:

• Tatt av kvinnen - debut
• Fisken
• Kurt blir grusom
• Naiv.Super.
• Maria og José
• Kurt quo vadis?
• Den store røde hunden
• L
• Fakta om Finland
• Manus til Detektor i bokform

Før Erlend Loe ble forfatter var han aktiv politisk, jobbet på psykiatrisk sykehus og var anmelder. Alt det forskjellige han har drevet med, gjenspeiler seg i bøkene hans. Erlend Loe slo igjennom med sin første bok, Tatt av kvinnen i 1993. Denne boken fikk gode kritikker i pressen. Hans popularitet nådde nye høyder i 1996 da Naiv Super kom i 1996. Senere skrev han fire billedbøker med Kim Hiorthøy. Disse fikk Kulturdepartementets Billedbokpris i 1996 og Cappelenprisen i 1997. For tiden bor og arbeider Loe i Oslo, hvor han høsten 1998 startet “Screenwriters Oslo”, et kontorfellesskap for manusforfattere. Hans seneste roman “Fakta om Finland” er i ferd med å slå alle rekorder når det gjelder både salg og gode anmeldelser. Loe tar opp allmenne problemer som mennesker i dagens samfunn ofte har og kan kjenne seg igjen i. Det er dette vi ler og smiler av. Da har Loe nådd sitt mål, å få leseren til å le samtidig som Loe selv taes alvorlig. Erlend Loe er beskrevet som en frisk pust i norsk litteratur med sin originale og morsomme skrivemåte. Bøkene hans er utrolig enkle å lese, man fryder seg fra begynnelse til slutt. Erlend har også skrevet film manus. Filmen ”Detektor” fikk gode karakterer og spillte inn produksjonskostnadene allerede første helgen den ble spilt.

Naiv Super

Roman, Cappelen

Naiv Super handler om en mann på 25 år som begynner å tenke over livets mysterier etter han blir slått i crocket av storebroren. Han gir opp studiene, og flytter inn hos broren som er på forretningsreise. Der bruker han mesteparten av tiden på å tenke på hvorfor han er som han er, og hva "tid" egentlig er. Midt oppi det hele begynner han og tenke på hva han var begeistret for som barn. Dette fører til at han kjøper seg et bankebrett og en fin rød ball. Ved å leke med disse lekene finner han ut at dette er fin og elementær terapi for en som hele tiden stopper opp og tenker over hva som skjer og hvorfor det skjer.
En bok som påvirker og fascinerer hovedpersonen til de grader, er en bok som omhandler den vitenskapelige forståelsen av tid. Den er skrevet av en viss professor Paul Davies. En karakter jeg-personen nærmest danner et fiktivt vennskapsforhold til. Det er ikke få timer som går med til intensiv tenking og grubling over Pauls definisjoner. Disse som til tider kan gi hovedpersonen konklusjoner han syns er for tunge å bære. Derfor vender han hyppig tilbake til den tankeløse ballkastingen som foretas i bakgården sen kveldstid. En annen aktivitet som gir ro i tankene, er å banke på det fantastiske bankebrettet fra Brio. Et sitat sier følgende:

"De siste dagene har jeg knapt nok gjort annet enn å banke. Jeg har banket fra morgen til kveld. Det er en utsøkt monoton aktivitet som fyller meg med takknemmelighet overfor Brio."

En nokså sentral figur i romanen er hans gode venn Kim. Kim er meteorologistudent på en øde øy langt nord i Norge. Der studerer han været og informerer Blindern om situasjonen to ganger i døgnet. Det virker som han kjeder seg litt, så han sender mange faxer til jeg-personen. De to kommuniserer kun på denne måten og det meste dreier seg om lister over hva de liker, misliker osv.

En ikke så sentral rolle i boken har hans dårlige venn, Kent. Han er en person som ringer og maser, og gir dårlig samvittighet for at han ikke har blitt ringt tilbake. Jeg-personen syns litt synd på Kent så de forhandler fram til en øl sammen.

Like i nærheten av brorens leilighet bor en liten gutt på fem år ved navn Børre. Jeg-personen og Børre viser seg og komme veldig godt overrens. For Børre syns sykkelen til hovedpersonen er veldig tøff, og heretter begynner vennskapet å ta form. De utveksler mange lister over deres bragder og opplevelser i livet og prater stort sett om ting mennesker på Børres alder ville gjort. Noe som hovedpersonen muligens setter pris på, er Børres gode moral. For utallige ganger ber Børre om at en hjelm bør anskaffes. Det virker også som om jeg-personen gjenspeiler sin egen personlighet i Børres. Noe som styrker vennskapet ytterligere.

En tidlig morgen kommer Børres far å spør om jeg-personen kan være barnevakt. Dette er ikke noe problem, og dagen er deres. Broren har nå sendt en fax der han spør om jeg-personen kan kjøpe en bil til ham. Jeg-personen drar da til en bilbutikk og prøvekjører en Volvo. På denne turen kommer Lise inn i bildet. Hun møter de når Børre skal kjøpe brukte leker av lillesøsteren hennes. Lise er en søt jente som jeg-personen faller for. Etter litt om og men, ordner han en date. Deretter blir deres vennskap og hovedpersonens liv helt annerledes.

Men så kommer et vendepunkt hovedpersonen syns er veldig skummelt. Broren inviterer nemlig til en ukes opphold i New York. Denne tanken virker destruktiv på den nye trygge verdenen med forelskelse som hovedmedspiller. Men Lise klarer til slutt å overtale hovedpersonen om å dra. I New York City tilpasser han seg godt der han filosoferer over at tiden går fortere på toppen av Empire State Building enn på bunnen og at innbyggerne ikke har en anelse om hvem han kan være der han spaser i Central Park med en hund broren midlertidig passer på. Dette til tross for at broren til stadighet ber jeg-personen om ikke å tenke så mye. Mot slutten virker det som hovedpersonen har vokst av karakter. Etter hvert finner han ut han ikke kommer til å finne svar på alt han lurer på, men han vil ikke bekymre seg for det i fremtiden. Og bankebrettet som han tok med, ble ikke brukt en eneste gang, bortsett fra da broren snikprøvde det litt.

Det virker som om Erlend Loe vil vi skal le litt av jeg-personen, samtidig som vi tar ham alvorlig, og kanskje lære litt av ham. Synsvinkelen er jeg-synsvinkel. Der vi får vite alt som skjer gjennom hovedpersonen og vi får vite alle tankene hans. Mot slutten av boka får vi et slags svar på alle spørsmålene som er kommet opp gjennom boka. Men vi må bare tenke oss til hva som skjer videre med hovedpersonen. Vi får heller ikke vite så mye om de andre personene. Erlend Loe passer på å konsentrere seg om hovedpersonene i Naiv Super. Og de andre personene har liten betydning i historien.
Hans særegne stil gjør boken veldig attraktiv å lese. Den er skrevet på en naiv og barnslig måte der humor er et viktig virkemiddel. Det er egentlig noe vi kjenner oss igjen i, selv om det ikke alltid er akseptert av samfunnet. Det er dette vi ler og smiler av. For eksempel de barnslige tankene hovedpersonen. Sammen med en helt spesiell layout gjør dette boken en opplevelse og lese. Men det er tydelig allikevel at dette er en voksenroman. Dette fordi temaet er alvorlig og den underfundige ironien er morsom å la seg bli betatt av.

Erlend Loe, sier selv i et intervju at han faktisk reiste til New York City. Der han satt å tøyset foran dataen i et bibliotek og søkte etter forfattere med norske fyord som søkeord. Han sendte også mail til Prof. Paul Davies. Som han beklagelig ikke fikk personlig svar fra. Dette er det som skuffet meg mest faktisk. For spørsmålene han sendte er spørsmål jeg selv også har grublet en del på.

Svar på spørsmål i oppgaven:

3a) Boken naiv super handler om en mann midt i tjueåra som får psykisk knekk når han blir slått i crocket. Han lukker seg selv inne og finner langsom sin plass tilbake i samfunnet.

b) Erlend Loe er kjent for å skildre lite eller ingen følelser. Det er ikke noe savn av følelsesskildringer i boken mener jeg. Ellers er hovedpersonens tanker godt beskrevet. Hovedpersonen er merkelig, som beskrevet i bokanmeldelsen kjøper han seg et bankebrett og en ball. Dette er ikke normalt for en voksen mann. Ellers er hovedpersonen beskrevet mye i form av lister, han lager lister om nesten alt. Man kan forstå mye av hovedpersonen ved å tolke disse listene.

c) Som sagt, og beskrevet i selve anmeldelsen, er det mange lister. Dette setter sitt preg. Ellers er det mange små kapitler som beskriver ting hovedpersonen tenker og mener. Han har med mange småkapitler som i seg selv er en liten historie. Disse ”små historiene” tar opp problemer som vi finner i samfunnet, og som forfatteren finner interessante. Mange handler om moral som bare fantes i gamle dager mener forfatteren. Ellers har boken, som de fleste andre bøker innledning, når hovedpersonen får psykisk knekk, hoveddel, handlingen, og avslutning når jeg-personen finner seg selv igjen. Du finner vendepunkt, når jeg-personen får seg kjæreste og drar til New-York. Forfatteren skriver enkelt og morsomt. Boken er beregnet på voksene som tar ham på alvor og forstår ironien og humoren bak.

Kurt quo vadis?

Barnebok, Cappelen

Erlend Loes barnefortellinger om Kurt startet med "Fisken"
i 1994. Året etter kom "Kurt blir grusom". I
denne boken er livet i ferd med å rakne for Kurt. På
tross av fast jobb som truckfører, en flott arkitekt-kone
og tre snåle barn, minstemann Bud, Bruse-Kurt og Helena,
får Kurt en slags depressiv reaksjon midt i livet.
Livsglade Kurt, med den enslige hårtusten på hodet og de
syltynne, vaiende snurrebartene, får det plutselig for seg
at det er flaut å være truckfører. Sammen med kona og
vennene hennes, arkitekter, leger og lærere, føler Kurt seg
som en mislykket, uinteressant og undermåls trøtting. Kurt
vil også utrette noe viktig på jorden. Kurt vil bli
beundret og berømt. Ingen blir kjendis av å være Norges
beste truckfører.

De utdannede
menneskenes snobbethet står i kontrast til Kurts gode sjel
og ukompliserte liv. For Kurt vender tilbake til den gamle
arbeidsplassen på kaia etter en hektisk jakt på
berømmelsen.
Kurt får et par originale idéer til hvordan to fluer kan
slåes i en smekk; å bli elsket og samtidig redde verden.
Han og Bud reiser til Tyskland for å støvsuge gater og skog
for skitt og forurensning. Men som alltid er det noen som
har fått idéen før deg, og planen må dumpes. Deretter
praktiserer Kurt og den veslevoksne sønnen Bud som leger
uten utdannelse. Det går heller ikke så bra: "Men jeg har
vondt inne i magen, sier pasienten. Vi kan ikke se inni
magen, sier Bud. Det er ingen som kan det. Derfor setter vi
på plaster og avventer situasjonen."
Etter at Kurt har sittet i dagevis på toppen av et forvokst
fuglebrett for å tenke seg frem til en løsning, er det en
tilfeldighet som gjør ham berømt. Skolen som Bruse-kurt går på faller nemlig sammen. Og alle elverer blir fanget i kjelleren og kan ikke komme ut. Da henter Kurt trucken fra kaia og graver alle frem. Da oppnår Kurt sitt mål, det han ønsket å gjøre. Historien sier noe om at
en innbitt søken etter lykken ikke fører til målet. Kurt er
en verdifull person, og han er kanskje lykkeligere i yrket
som truckfører enn som utøver av et statusyrke.

Svar på spørsmål som er i oppgaven:

3a) Innholdsreferat finner du i anmeldelsen. Temaet i boken er at en evig søke for lykke og berømthet ikke nødvendigvis fører til det du ville. Kurt føler seg ikke viktig i jobben som truckfører. Men helt til slutt er det det som gjør ham berømt.

b) Miljøet er lite skildret, men menneskene og det som skjer rundt Kurt er beskrevet på en annerledes og fengende måte. Tankene til Kurt er overhengende. Den er meget fiktiv, og til dels urealistisk. Men, også morsom. Kurt er lei seg for situasjonen i samfunnet. Han mener at det er noe galt, og akter å gjøre noe med det. Han prøver, men får det ikke helt til. Forfatteren skildrer Kurt som en ualminnelig mann med en alminnelig kone. Han er misunnelig på konen og hennes akademiske venner og kolleger. Han er misfornøyd med sitt eget arbeid. Han vet ikke helt hva han vil gjøre.

c) Boken er liten kort og meget lettlest. Hvis du ikke følger helt med kan handlingen og historien fort gå rett gjennom hodet helt uten at du er klar over det. Boken er underfundig og ulik det meste som er skrevet. Forfatteren skildrer tankene til Kurt og forholdet mellom Kurt og Bud godt.

4. Bøkene har mange av de samme særpregene. Naiv super er lengre og kan lettere kalles en roman enn Kurt boken. Begge hovedpersonene har opplevd noe som for de er forferdelig, og prøver å bygge seg opp igjen. Kurt har en familie og mange rundt seg, det har ikke hovedpersonen i Naiv super. Ingen av hovedpersonene i bøkene vet hva de vil eller hva de skal. De funderer om livet og prøver ut forskjellig ting for å få det bedre. Kurt boken er mer fiktiv og merkelig enn Naiv Super. Det er lettere og kjenne seg igjen i Naiv Super. Kurt er på den andre side morsommere og annerledes. Jeg liker Naiv super best selv om begge bøker er meget gode.

5. Naiv Super skiller seg ut fra Kurt boken som enda mer suksessfull. Kurt fikk få kritikker når den kom men de som gav den kritikk gav den bra skussmål. Når Naiv super kom åpnet også kritikere øynene for andre boker fra samme forfatter. Erlend har ikke minst med boken Naiv super og sener L tjent seg rik på å selge bøker. Han har solgt hundretusenvis av bøker og blitt en populær kultforfatter. Loe har blitt genierklert av mange som har lest Naiv Super. Boken har nesten bare gode kritikker.

6. Erlend Loe er en god forfatter. Han skriver på en måte alle kan forstå. Jeg liker forfatterstilen hans. Han setter mange spørsmål i dagens samfunn under lupen. Dette gjør han på en morsom måte som fortsatt holder seg seriøs. Det er enkelt å kjenne seg igjen i bøkene hans. Hovedpersonene er på en måte barnslige. Loe følger sin spesielle stil, muntlig og oppriktig, helt klar, humoristisk og ironisk. Loe tar opp avanserte, vanskelige og alvorlig temaer og bringer dem frem på en enkel måte. Dette er meget levelig og elegant fremført. Rett og slett dritbra!

Kildeliste:

www.cappelen.no
Fokus multimedialeksikon 2002
Naiv Super
Kurt quo vadis?