Hovedpersonen i boken "Fuglane", av Tarjei Vesaas, er Mattis. Han er antageligvis psykisk utviklingshemmet, og bor hos søstera si, like ved siden av et tjern. Han har bodd der siden mora og faren døde. Søstera er førti år, og heter Hege, mens Mattis bare er noen og tretti år.

Mattis har vansker for å uttrykke det han føler og tenker i ord. Når han prøver, er det lett for at det kommer ut feil. Han drømmer om å bli smart og sterk, slik at han kan bli sett på som en ekte mann av andre, særlig jenter.

Mattis er ikke særlig arbeidsfør, for når han arbeider, "kommer tankene på tvers", og da blir alt feil. Men Mattis er en skikkelig kløpper til å ro, og det er noe han liker å vise til andre. Siden Mattis ikke kan arbeide, har han ikke noen penger å tilføye husholdningen, så han og søstera lever stort sett av det søstera tjener på å strikke kofter og selge dem.

Mattis tilbringer mesteparten av dagene med å vandre rundt og tenke på ting som vi "normale" ikke ville ha brydd oss så særlig mye om. På bygda blir Mattis kalt "Tusten", og han og søstera Hege har fått et par tørre ospetopper kalt opp etter seg. Hege bryr seg ikke så mye om dette, men det ergrer Mattis gjennom hele romanen.

Mattis er veldig glad i naturen rundt seg, og han blir utrolig glad når han en dag finner ut at det går et rugdetrekk over huset deres. Viss det går et slikt trekk over et hus, betyr det hell og lykke for de som bor der, sies det. Dette er noe Mattis vet, og han tror derfor at alt skal bli bra for han og Hege, men senere i boka vil det vise seg at det ikke går slik.

Boka begynner som en helt vanlig dag i Hege og Mattis sine liv. Hege strikker, og Mattis funderer på alt og ingenting. Men dagen utvikler seg til å bli en ganske viktig dag i Mattis sitt liv. For etter at Hege har mast på han om å prøve å finne seg en jobb, går Mattis og svinser rundt ute om kvelden, og da merker han rugde trekket. Et par dager etter den kvelden går Mattis motvillig med på å prøve å finne en jobb, selv om han er sikker på at de ikke trenger å jobbe lengre. Nå har de et rugdetrekk like over huset, og da blir alt bra, tror han.

Mattis finner en gård hvor de trenger hjelp til å luke turnipsåkeren. Han får jobb, til tross for at bonden vet hvor klumsete han er når det gjelder jobbing. Mens han jobber, stokker tankene hans seg som vanlig, slik at han luker feil og stygt. Når det er på tide med aftensmaten, har Mattis bare luka ei renne, mens de andre har luka både to, tre og fire. Etter at de har kvilt, begynner de andre å luke uten å vekke Mattis. Når han først våkner, blir han invitert inn på en kopp kaffe, og det frister mere enn å stå og slite i åkeren. Mattis kommer likevel hjem utpå kvelden med ei lita lønning i handa.

Noen dager seinere, forteller han om rugdetrekket til en jeger - uten å vite det. Senere på kvelden skyter akkurat denne jegeren ned ei rugde over huset til Mattis. Mattis springer bort og løfter opp rugda, som ser Mattis i øynene i dødsøyeblikket. Dette er noe som gjør Mattis veldig redd og fortvila.

Som sagt, er Mattis en god roer, og en dag han er ute og ror i den råtne båten sin, holder han på å drukne, fordi båten tar inn vann. Mattis greier med nød og neppe å redde seg opp på en holme. Der knyter han den sunkne båten sin fast i foten sin, siden det ikke er noe annet å feste båten i, for så å legge seg til å sove. Når han våkner, kommer det to jenter, som heter Anna og Inger, og legger seg ved siden av Mattis, for å sole seg. De snakker en del med Mattis, og gjør ikke narr av han - til tross for at han sier en del rart. Mattis spør dem om de vet hvem han er, fordi han lurer på om de vet at han ikke er som alle andre, men de kjenner han ikke. Dette er noe som gjør at han tør å snakke mye mer med dem. De vet ikke at han er psykisk tilbakestående, og Mattis tenker derfor at de tror han er en vanlig, skarp mann. Seinere tilbyr de seg å ro Mattis tilbake til land, men da sier Mattis at det er han som burde ro, og det er jentene forsåvidt enige i. Mattis knyter vraket sitt bak båten deres, og setter seg til å ro. Han ror til kaia ved kjøpmannen slik at alle kan få se at Mattis er blitt kjent med to unge jenter. Han er stolt i flere dager etterpå.

Ei stund etter denne hendelsen, er han ute og går tur med Hege da hun foreslår at han skal begynne som ferjemann. Like etter at hun har sagt det, kommer hun på at det ikke bor folk på andre sida av tjernet, men det bryr ikke Mattis seg noe videre om. Allerede neste dag kan han kalle seg ferjemann, og det er noe han er stolt av. Den første dagen ror han midt utpå tjernet, og venter på at noen roper etter ferjemannen. Siden ingen roper, begynner han å ro rundt og rope at han er klar til å ferje noen over. Etter ei stund hører han en som roper tilbake på den ene sida av vannet. Mattis ror over, og finner ut at det er en tømmerhugger, ved navn Jørgen, som vil over for å lete etter arbeid og husrom. Mattis ror over, og foreslår at han kan bo hos han og Hege. Jørgen takker ja, og flytter inn hos dem. Senere blir Jørgen og Hege kjærester, og Hege får mindre og mindre tid til broren.

Hege og Jørgen begynner å få Mattis til å gjøre flere og flere ting han ikke har turt eller fått til før, dette gjør de for at de skal prøve å herde han. Mattis merker dette, og blir stadig reddere for at de skal dra fra han. Etterhvert blir faktisk Mattis så frustrert at han bestemmer seg for å "freiste skjebnen", som han sier. Han vil la skjebnen bestemme om han skal få leve eller ikke.

Planen hans gikk ut på at han skulle ro midt utpå vannet og trø hull i båten, for så å prøve å berge seg i land. Han kan ikke svømme, så derfor vil han prøve å flyte på årene. Mattis, som absolutt ikke vil dø, har forutsatt at det skal være helt vindstille når han skal prøve. Mattis venter i flere dager før det endelig blir vindstille, men når det først blir stille, ror han rett ut og trør høl i båten. Båten synker som en skulle forvente, og Mattis ligger igjen og kaver med ei åre under hver arm. Men etter en stund begynner det å blåse opp, og slik slutter romanen. Tarjei Vesaas overlater det til leserne og deres fantasi å avslutte roturen. Men det skal ikke stor forestillingsevne til for å tenke seg at både roturen og Mattis liv slutter der.