Elling har vokst opp som en ensom gutt sterkt knyttet til moren. I "Fugledansen" møter vi Elling som pasient på et mentalsykehus. Moren er død og livets faste holdepunkt er borte. Nå må han forholde seg til omgivelsene på en ny måte.
Elling som ikke er særlig begeistret for forandringer, og har ikke stiftet bekjentskap med så mange bortsett fra sin mor, må nå takle å dele rom med Kjell Bjarne. Kjell Bjarne er en merkelig mann som har levd på
en psykiatrisk klinikk nærmest hele livet sitt. Vi får aldri høre noe om hvordan eller hva som gjorde at Kjell Bjarne ble innlagt, men han hører i alle fall hjemme der. Det at Kjell Bjarne ikke er helt god og ganske treg, er noe vi får vite når Elling for første gang møter Kjell Bjarne. Elling har fått klar beskjed fra bestyreren om at Kjell Bjarne har hatt en vanskelig periode og har derfor vanskelig for å oppfatte ord og lyder. Elling, som har meninger om alt og alle, var forberedt på å møte en med bare venstre side av hjernen. Den første scenen hvor Elling møter Kjell Bjarne er enormt lang og det hele spiller på et dumt spørsmål. Det første spørsmålet som Elling får på mentalsykehus er :”Har du noe greie på kyr?” Elling trekker seg tilbake fra Kjell Bjarne og unnlater å svare.

Elling ble sittende å fundere ut i rommet i stedet for å svare. Tankene var rettet mot den mannen som ligger til høyre for han å leser mannfolk-blad. Kanskje Kjell Bjarne foretrakk det samme kjønn? Kanskje Kjell Bjarne er ateist og derfor tar avstand fra middagsbønn? Elling ble liggende å tenke slik hele den første natta. Elling danner seg et bilde av Kjell Bjarne, at han er homofil og tilbakestående. Elling takler ikke homofile personer, og velger å være en av den overlegne sorten som vet svar på alt.

Neste natt kommer Kjell Bjarne med masse spørsmål igjen, men Elling hadde bestemt seg for å ikke svare. Han klarte ikke dy seg og svarte på et spørsmål som han egentlig ikke visste svaret på, men han klarte å rote seg frem til et svar.
Kjell Bjarne fikk store øyne da Elling hadde la ut om antikkens store underverk. Elling visste ikke helt hva det var, men klarte til slutt å få Kjell Bjarne til å tro det var Oslo Rådhus og deler av Postgirobygget. Kjell Bjarne hadde nå fått sansen for Elling. Siden han hadde fått en smart person på rommet kunne han spørre og grave etter ubrukelig informasjon. Kjell Bjarne var en kraftig plugg på 32 år. Han var ikke direkte feit, men han var kraftig. Hadde store hender og virket som om han jobbet i byggebransjen. Han var ikke særlig pen, men det var det ikke noe å gjøre med. Berg, bestyreren for mentalsykehuset
var også ganske stor av seg, men hadde nok noe mer muskler enn Kjell Bjarne.
Selve mentalsykehuset ligger et stykke utenfor Oslo, en plass som heter Brøynes. Brøynes er et lite samfunn som har to dagligvarebutikker, og et kjøpesenter. Pasienter får aldri lov til å besøke ”sentrum”, hvis det ikke er noe spesielt.

Etter 2-3 uker får Elling ei gladmelding. Han har nemlig arvet en hel masse penger. Det hadde selvsagt sammenheng med morens død. Elling virker som han hadde kommet seg ganske bra. Han hadde ikke snakket om morens død på lenge og matlysten var på topp. Livet på institusjon har helt klart preget Elling som menneske. Da han fikk vite om pengene ble han kjempeglad og hoppet nærmest i taket. Elling hadde alltid drømt om å kjøpe seg dress, grå dress. Gunn, pleiersken som skal passe på Kjell Bjarne og Elling, tar med de to ned til byen for å kjøpe dress. Da ble det en vanvittig krangel om hvem som skulle sitte foran. Det viser at Elling ikke har alt i orden. Elling er knekt i Gunn, og han har tro på at følelsene er gjensidig. Det går nesten ikke en time uten at han tenker på Gunn. Gunn blir en slags styrke for Elling slik at han holder ut. Gunn er 34 år, har 2 barn og er gift med Lars som for øvrig jobber nede ved trelastbruket. Han har en gedigen potetnese og hentesveis, minnet litt om en dverg for han var veldig liten. Til og med mindre enn Elling

Det som gjorde at Elling ble sendt hit var at han var så avhengig av moren og led av så store depresjoner at politiet fant det like greit å sende ham et par uker til Brøynes. Første natten lå Elling inne på et enerom, nesten som en glattcelle. Det var mørkt, men veldig varmt og behagelig. Sengen var myk og god, men det som skremte Elling var at døra var låst. Han følte ikke at han var så sinnssyk. Gunn hadde sagt det var rutine, og alle måtte låses inne de første nettene. Elling måtte. Han måtte på toalettet. Han følte virkelig trangen. Rommet var ikke utstyrt med dass, men det hadde jo en vask. Elling så ingen annen mulighet en å la det stå til. Han stilte seg med passe avstand og lettet på trykket. Akkurat da Elling hadde fått peilet inn strålen, kom bestyrer Berg. Elling ble så skrekkelig forfjamset at han mistet kontrollen. Berg sa ingenting, ble bare stående å se på.

En mann på litt over 50, skallet og ganske lubben stod å kikket på Elling mens han urinerte. Elling ble vel stemplet gal i det øyeblikket. Strålen hadde stått langt oppe på veggen, og slikt er ikke normalt. Men Gunn forsvarte Elling og sa at det er sånn som skjer. Gunn spiller litt ovenfor Elling, hun er på Ellings lag uansett situasjon. Hun hadde snakket med bestyrer Berg, og Berg mente det var best at Elling ble passet litt ekstra på. Gunn fulgte ordre og får i oppgave og passe på Elling og Kjell Bjarne.

JULETIDER

Julaften. Elling hadde gledet seg enormt til denne dagen. Han hadde kjøpt gave både til Kjell Bjarne og Gunn. Egentlig har han ikke lov til å kjøpe gaver til ansatte, men Elling ville vise gjennom en gave at følelsene hans for Gunn var store. Gaven var ikke å skryte av med tanke på at han hadde 260.000,- stående på konto, men det er tanken som teller. Det hadde Gunn sagt. Kjell Bjarne hadde meldt fra at han ønsket seg et armbåndsur. Ikke et som koster en hel haug med penger, men et med motiv av nakne damer på. 39.50,- kostet det billige Taiwan uret og Elling følte at han ikke kunne skuffe Kjell Bjarne, selv om han synes det var frekt i det hele tatt å komme med et ønske. Elling hadde ingen planer om å kjøpe gave til Kjell Bjarne før han hørte han hadde laget en gave til ham.

Tradisjonene kommer frem. Hver jul står det ribbe og surkål på menyen, og til dessert venter riskrem. En annen tradisjon var at Lars og de 2 ungene til Gunn skulle være med. Elling likte ikke tanken, men han skulle vise seg fra sin beste side. En vakker dag var det Elling som skulle ta med Gunn og ungene ut på piknik. Da skulle han stelle i stand en god kurv med mat, og etter alle hadde spist skulle han lære de to sønnene å fiske mort. Elling savnet en farsrolle da han var liten, og kom derfor til å tenke på at han skulle stille opp og være til stede. Han skulle ikke la ungene gå igjennom det samme som han. Dette hadde Elling stor tro på, og det var dette som drev han. Tanken på at han skulle gifte seg med Gunn, streifet ofte i hodet hans. Gunn hadde hjulpet Elling fra begynnelsen av ved sykehuset, og Elling hadde oppfattet Gunns vennlighet som flørt.
Middagen ble servert klokken seks og alle satte seg til bords, til og med Lars.
Elling satte opp en sur mine, og kikket stygt bort på ektemannen. Kjell Bjarne fråtset mat som vanlig. De andre kunne høre ham spise flere mil unna. Etter middagen kom det store øyeblikket hvor overlevering av gaver skulle foregå.
Elling var spent på hva Gunn synes om gaven han hadde kjøpt. Hun hadde blitt helt overveldet og gitt Elling en klem som tegn på vennskap ikke på ekte kjærlighet. Elling følte at samme hva som skjedde utover kvelden, hadde denne dagen blitt vellykket. Så var det tid for å få gaven fra Kjell Bjarne. Elling mottok en stor pappeske, ikke pakket inn i fint julepapir eller noe form for kort. Da Elling dro av sølvtapen følte han at han måtte lade opp for å se glad ut, for han hadde ikke ventet seg noe pent. Da Elling omsider fikk pakket opp var det et underverk av et hus han hadde laget. Huset var laget av fyrstikker og ispinner og var så forseggjort som det kan gjøres. Elling fikk tårer i øynene og gav Kjell Bjarne en klem. Dette hadde aldri Elling drømt om, men dette beviste at Kjell Bjarne virkelig kan hvis han vil, og at han har et godt hjertelag.
Da Gunns mann setter seg for å spille julesanger på sykehusets flygel, klarer ikke Elling noe mer. Han rett og slett besvimer og Kjell Bjarne og Lars bærer han inn på rommet.

ELLING SOM FORFATTER MED MOR I TANKENE.

Det var sykehusets psykolog, Kjell Werner Omholt, som oppmuntret Elling til å skrive. Det viste seg at Elling har gode kunnskaper for å skrive og han skildrer alle situasjoner veldig godt. Midt i boka kommer et kapittel hvor Elling er forfatter og skriver om en sydentur med moren til Benidorm fra noen år tilbake.

En morgen Elling våkner har moren en overraskelse. De skal til Syden!
Elling er ikke særlig begeistret for ideen, men later likevel som om han er veldig positiv til forslaget. ”Tenke seg til å dra på ferie med sin egen mor i en alder av toogtredve” tenker han. Men han tenker også på hvor glad han er i henne og det ikke er sikkert hun har så lenge igjen. Han vil gjøre dette for å gjøre moren lykkelig. Hun mente jo ikke noe vondt med det. Vi får møte en reiseleder fra Saga som Elling ikke er særlig begeistret for. Hun er en typisk kvinnelig reiseleder, litt oppe i årene, tynn og har Saga Solreiser i sitt hjerte. Hun er det vi kan kalle en hysterisk og stresset person, og med tanke på alle syke personer Elling har møtt oppigjennom tidene, ville han holde seg bort fra henne. Hver gang Elling ser på henne får han et smil som har et snev av flørt over seg og Elling føler seg veldig utsatt.
Den første dagen begynte Elling å legge puslespill, men moren hadde heller lyst til å gå ut å spise. Elling blir arg og setter seg i en krok å surmuler for seg selv.
Han er ikke spesielt glad i sol og sommer, men har likevel prakket seg til Syden sammen med sin mor. Han ville heller ha vært hjemme i sengen, kost seg med en god bok og slappet av.

TILBAKE TIL HVERDAGEN

Nå hadde Elling fått lysten på å skrive mer enn ”Spania-rapporten”. Han hadde fått lånt en skrivemaskin av Gunn som han satt å tastet på dag ut og dag inn. Elling prøvde først å skrive et ganske langt leserinnlegg til lokalavisa i Brøynes, men leserinnlegget hadde lagt for stor vekt på det negative i Brøynes. Redaktøren ville ikke ha det på trykk i tilfelle noen andre hadde samme mening og gå sammen i en protest. Elling skrev mange leserinnlegg til både Dagbladet og VG. Alt fra røykeloven og fartsgrenser ble tatt opp.
Kjell Bjarne likte ikke at Elling satt ved skrivemaskina. Kjell Bjarne hadde ingen å snakke med, og hadde ellers lite aktiviteter å drive med.
Våren var kommet og fuglene sang utenfor vinduet. Kjell Bjarne hadde satt seg ned ved skrivemaskina for å skrive en kontaktannonse til et av de mannfolkbladene sine. Elling var helt uvitende til hva Kjell Bjarne hadde funnet på. Elling fikk omsider vite hva Kjell Bjarne hadde drevet med, og bestemte seg for å hjelpe han i å skrive et ordentlig annonse, selv om han aldri hadde vært borti noe slikt før. Annonsen ble ganske komisk, men det problemet var at ingen hadde svart på annonsen enda det hadde gått uker.
Kjell Bjarne var molefonken og surmulte for seg selv. Han ville ikke ha noen form for kontakt med omverdenen.
Siden de to hadde kommet ganske godt overens i det siste og bestemte Elling seg for å skrive et falsk brev til Elling, ikke for å være slem, men for å få han til å bli glad og lykkelig. I brevet skrev Elling at han het Linda og var veldig eventyrlysten og leken.
Kjell Bjarne fikk selvtilliten tilbake og lyste opp da han leste brevet.
Brevvekslingen fortsatte og Elling spilte Linda med glans. Kjell Bjarne var blitt forelsket i denne Linda-personen.

Det var først etter et par uker senere Elling skjønte han hadde gjort noe skrekkelig dumt. Gunn og resten av personalet hadde planlagt en tur til Oslo, Lindas hjemsted. Kjell Bjarne gledet seg som en unge, mens Elling ble gående å gruble på hva han skulle gjøre med denne smørja. Elling kunne jo fortelle Kjell Bjarne sannheten, men de hadde fått så god kontakt med hverandre at det ville han helst unngå.

Elling hadde kommet frem med en løsning, som kanskje var den beste. En dag mottar Kjell Bjarne et brev fra en viss Victoria. Det var søsteren til Linda. I brevet ble det opplyst at Linda hadde dødd i en trafikkulykke. Kjell Bjarne brast i gråt da han leste brevet. Det samme gjør Elling, men tar seg sammen og tenker på at dette var det beste.
Men til Oslo skulle de allikevel. Kjell Bjarne hadde ønske om å oppsøke Linda gravplass. Han ville gjerne si et siste farvel med henne.
Boka slutter med at alle pasientene trusler nedover mot t-banen og setter seg ned for å spise pizza. Elling innser at han aldri skal lyve mer. Fra nå av skulle han bli en mann som det gikk an å stole på. Det skulle være slutt på all løgnen. Han ville fortelle Gunn at han elsket henne. Elling ville rope det utover pizzaen , så alle kunne høre det.

Temaet i boka er ganske enkelt vennskap på godt og vondt. I boka kommer Elling og overtar plassen til Petter som nettopp hadde flyttet ut fra rommet til Kjell Bjarne. De er nærmest fiender i begynnelsen, men den tilværelsen forandrer seg helt utover i boka. Elling har fordommer mot Kjell Bjarne og omvendt. Det viser seg at de har noe til felles og utgjør gode kompiser hvis begge bare viser litt interesse ovenfor den andre.

BOKVURDERING

Boka i sin helhet er morsom og trist, men til tider kan det bli litt for mye kritikk av jeg-personen i boka. Da blir boka kjedelig og du har lett for å legge den fra deg. Når jeg skriver kritikk tenker jeg på hvordan Elling hele tiden beskriver ting og personer. Selvfølgelig skal en bok inneholde skildringer , men i denne boka kan det bli litt for mye av det gode. ”Fugledansen” er en bra bok, ingen tvil om det. Den har både mening og et bra tema. Den inneholdt en del humor, men samtidig har Ambjørnsen et alvorlig tema. Elling er i dyp depresjon, men Ambjørnsen gjør situasjonen lysere enn den egentlig er. Jeg tror alle har en del å lære av boka, og da tenker jeg først å fremst på temaet i boka, men også hvordan