Orginaltittel: Ghost Dog – The way of the samurai

Nasjonalitet: Amerikansk

Genre: Drama / krim

Sensur: 15 år

Produksjonsår: 1999

Spilletid: 1 time 56 minutter

Regi: Jim Jarmusch

Med: Forest Whitaker, John Tormey, Cliff Gorman, Henry Silva.

 

Ghost dog er en profesjonell og dødelig leiemorder som lever etter en gammel æreskode til samuraiene fra det gamle Japan. Han tjener hans herre blindt og lojalt.

 

Ghost dog lever på et forlatt hustak sammen med sine brevduer. Han bedriver tiden med sverdkunst, lesing, og Forberedelser til sine oppdrag. Han har få venner – nærmere sagt to. En iskremselger som snakker fransk og en 12 år gammel, nysgjerrig jente. Etter at Louie (John Tormey) reddet Ghost dog fra en henrettelse i et smug mange år tilbake, har Ghost dog gjort en rekke oppdrag for Louie som er medlem i den dysfunksjonelle mafiaen. En dag går en av hans oppdrager i vasken og mafiaen bestemmer seg for å nøytralisere Ghost dog. Nå reagere han som en hver Samurai ville ha gjort: nemlig å slå til først!

 

 

Som i mange av hans andre filmer, har Jim Jarmusch puttet merkelig symboler og kulturblanding i Ghost dog. Filmen er tydelig visuelt slående og inneholder en treghet som jeg beundrer med stor respekt. Hele filmen består av jarmusch sitt nydelig bildespråk der vi får innblikk i hans filmkunst. Filming av duer, slumområder og dum mafia som elsker tegnefilmer møter oss de første 45 min. I motsetning til action består filmens første del heller bare av ren filmkunst. Den trege kameraføringen sammen med den perfekte musikken, treffer deg bare rett i hjerte og gir deg en underlig følelse. Til og med action scenene der ghost dog dreper med stil, inneholder kunst som bare Jarmusch kunne ha kommet opp med. Her velger  Jarmusch rolig panorering i stedet for kjapp kryssklipping. Dette for å vise at det essensielle elemente ikke er Whitaker sin oppførsel men hvorfor han handler som han gjør. En viktig ting i filmen er også vennskap forholde mellom Ghost dog og den franske iskremselgeren Raymond (Isaach De Bankolé) Disse to forstår ikke hverandre men fortsatt er de bestevenner.

 

 

Det virker som om Ghost dog på en eller annen måte vet hva Raymond sier. Jeg tror det ligger noe i at Ghost dog tror det er en del av han i Raymond. Jarmusch prøver sannsynligvis å si at vi mennesker ikke trenger å forstå hverandre gjennom språk men gjennom også gjennom spirituelle følelser.

 

 

 

 

Når det kommer til skuespillernes prestasjoner kunne det nok ikke bli bedre. Her gjør John Tormey sammen med Henry silva en sterk lettfattelig rolleprestasjon og Cliff gorman tilføyer det hele med mye humor. Men kirsebæra på toppen er Forest whitaker. Med hans uttrykksfulle ansikt og hans milde stemmebruk gjør han perfekt til rollen. Etter min mening har han aldri i sin lange karriere gjort en bedre rolleprestasjon enn i Ghost dog – The way of the samurai.

 

Ghost dog er en film for alle som ikke blir tilfredsstilt av det banale og alminnelige. filmen er en sterk gangster-longdrink som inneholder religionsblanding, subkulturer, Intelligent symbolikk, Brå action med stil, genial beretning, musikk fra høyest klasse og ikke minst Jim jarmusch sin måte å lage film på. Hvis du er tørst på ren action med hjerne død plott er Ghost dog ikke noe å jeg kan anbefale. Dette er en film som bare har mild action som en av faktorene. Selv er jeg 16 år og liker actionfilmer. Disse må selvsagt ha hjerne. Ghost dog – The way of the samurai vekket noe oss meg som jeg ikke kan forklare. Jeg vil alltid ha denne filmen  på mine topp 5 favoritter.

 

Bare for å ta et av mine favoritt momenter fra filmen: Når Ghost dog kjører gjennom byen i begynnelsen med ”From then till now” i bakrunnen er en utrolig utmerket og uforglemmelig scene.

 

Se denne filmen! 10/10 for ever…