Groundhog day: Ingen film du vil se igjen og igjen.
Phil Connors er tv-metrolog. Men derimot, ingen bra mann. Han er egoistisk, selvopptatt og uhøflig. Det hjelper ikke spesielt på humøret at han må dra til Puxatawney for å dekke Groundhog Day, en spesiell merkedag i denne lille byen. En by som Phil karakteriserer som en liten ’dritt by’. Det store ved denne dagen er at ordføreren i byen drar en liten jordsvin ut av et hull, og jordsvin forteller hvordan resten av vinteren vil bli. Ironisk nok heter jordsvinet også Phil. Metrolog Phil hater dagen, festelig hetene og hele byen, og vil helst hjem så fort som mulig. Byen er full av glad korps-musikk og folk som danser som gale for å holde varmen.
Når Phil skal dekke jordsvin-dagen, gjør han det med en sarkastisk stemme. Han snakker nedverdigende om festlighetene og opplegget. Det liker ikke Rita, en dame i crewet hans. Hun blir sur på ham, og sier at han er en dårlig person, noe han vet utmerket godt selv også. Men, Phil får det som han vil og rett etter
jordsvinets entre er over, er de på vei ut av byen. Det er da det skjer. Det brygger seg opp en skikkelig snøstorm og det er ikke trygt å kjøre ut av byen. Ironisk nok blir det ikke noen snøstorm i den lille intime byen de befinner seg i, men hjemme og i byen på hjemveien herjer snøstormen, og blir crewet innestengt i Puxatawney. Dermed truer en ny dag i den lille byen for Phil og hans to medhjelpere som henholdsvis er: Den vakre, høflige og milde Rita og den surrete kameramannen.
Dagen etter våkner Phil av at Sonny og Cher ønsker han velkommen til en ny dag igjennom klokkeradioen på hotellrommet. Dette øyeblikket skal han få oppleve igjen og igjen og igjen og igjen… Phil er fanget i sitt verste mareritt og der skal ha få bli til han lærer hvordan å være en snill gutt.
Handlingen i filmen er jo som sagt at Phil Connors opplever sin marerittdag, om og om igjen. Den første dagen for vi se nøkkelscener som endrer bilde for hver dag de gjentar seg, og Phil prøver og få noe nytt ut av dagen(e). Vi blir vitne til at Phil går fra å være grinete og egoistisk, og får den samme leie dagen om og om igjen, til å bli enda verre. Han raner pengetransporter og forsøker å ta selvmord. Etter hvert i filmen blir han mer ydmyk og finner ut at en kommer lengst i livet med høflighet og humør.
Connors er en kynisk og selvopptatt mann som i løpet av filmen lærer seg å bli en bedre person. Phil liker Rita, men hun synes ikke om han pga hans harde og uhøflige måte og være på. Og ut av dette blir det en klisjé lik mange, mange andre komedier. Den sosialt korrekte og uoppnåelige damen Vs den uhøflige mannen som later til å ikke ha noen sosial antenne.
Selve storyen i filmen er bånn kjedelig og tørr, men da kommer Bill Murray til stor nytte. Han redder filmen med sin sjarmerende måte å være sur på. Han er en dust, du holder med, og heier på gjennom filmen. Ikke alle skuepillere greier å være troverdige, slemme og ubrukelig på samme tid. Bill Murray gjør en flott jobb i hovedrollen og gjør en kjedlig film kledelig. At Andie MacDowells birolle i filmen kommer litt i skyggen av Bill Murrays gjør ingenting. Hun gjør ingen store skuespillerprestasjoner i filmen og fremstår som en litt tom person. Hun lever seg ikke veldig inn i rollen og under hele filmen får jeg et inntrykk av at hun er ubekvem.
Stephen Tobolowski gjør derimot en helte-innsats i de få sekundene han er med i filmen. Som den innpåslitne forsikringsselgeren Ned Reyerson gjør han en flott jobb og garanterer publikum en god latter. Skuespill prestasjonene i filmen sett under ett, var det det som reddet filmen. Et platt manus fikk liv ved hjelp av morsomme replikker og artige ansiktsutrykk.
Selve grunnelementet i filmen er ganske sjukt. Det er ganske modig av manusforfatteren å skrive et manus hvor nesten hele filmen går ut på at en dag gjentar seg. Noen ganger får jeg følelsen av at filmen går over i det moralske og etiske hjørnet og at filmen kunne vært vist i en krl-time. Hovedrollen er en egoistisk person som igjennom filmen lærer seg at man må være koselig for å komme noen vei i livet. Det lærer han av sin elskede Rita, som i filmen blir omtalt som en engel. Filmen veksler mellom å være en god komedie, en klissete klisjé og en platt film. Heldigvis tar den gode komedien mest overhånd og redder filmen ut av et hav med dårlige kjærlighetsfilmer, som det finnes nok av. Vi hadde alvorligtalt ikke trengt en til.
Etter min mening er filmen en helt grei film. En typisk tidlig-på-søndags-morgen-film. En lett fordøyelig film, som til tider blir litt forutsigbar. Det er ingen store kamera, lyd eller lysprestasjoner i denne filmen. Kameraet kunne mange steder hatt en annen og mer spennende vinkling. Effekter er det heller ikke mange av. En gang i filmen som kameraet og lyden for en kreativ løsning, er når det er et nærbilde av vekkerklokken da den blir 6.00 og Phil våkner opp til en ny helvetes dag. Jeg gir filmen en pluss for fengende musikk og gode humoristiske øyeblikk, så filmen havner etter min mening på en firer. Regissøren har gjort en god jobb og dette er etter min mening en av de beste filmene han har gjort. Analyze This er også en god film, men filmer som Multiplicity og Bedazzled når ikke helt fram. Igjen vil jeg gi Harold Ramis ros for å ta med Bill Murray som er en av Hollywoods beste komikere. Han er dessuten også med i den knakende gode filmen Lost in Translation.
Dette er en film man burde se, hvis en vil se en komedie utenom det vanlige, men det er ikke en film du vil se igjen og igjen og igjen.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst