Forfatterportrett:

Lars Saabye Christensen ble født i Oslo, 21.september 1953. Han vokste opp på Frogner sammen med sin mor som gav ham en vanlig og trygg oppvekst. Han tilbringte mye tid sammen med sin mor, siden hun var hjemmeværende. Faren var arkitekt.

Allerede i sine skoledager var Lars meget opptatt av lyrikk. Lars ble lagt merke til kanskje fordi han har en «frisk» og «rocka» lyrikk. Litt senere fikk Lars tilbud om å skrive i tidsmagasinet «Stensilmagasinet» og her gjorde han seg bemerket. Det som gjorde at Lars ble oppdaget er nok hans originale og litt snedige formulering, som også preger mye av hva han har skrevet. Han er meget flink til å sette setningene og ordene sammen til en helt «kanon» helhet. Lars hadde store intense forhold til Skillebekk og Oslo, indre vest. Dette preger hans skrivemåte. Lars hadde en stor interesse og det var Jan Erik Wold, når var yngre.
Lars debuterte som lyriker i 1976, med historien om «Gly» De fleste kjenner nok Lars som en romanforfatter. Det som måtte til før han fikk gjennombruddet sitt var tre romaner og tre diktsmalinger. Det kom med oppvekstromanen «Beatles» i 1984. Romanene «Herman» og «Gutten som ville være en av gutta», er også blitt filmatisert.

Lars skriver godt på en veldig ungdomlig måte, kanskje litt mer rettet mot voksne også. Lars er litt røff i språket, meget gode beskrivelser, beskriver ungdomsdrømmer og viser at det kan være vanskelig å bli den man ønsker å være. At det ikke alltid er så lett bestandig. «Livet er ikke en dans på roser…» Han bruker mye ironi og uskyldig humor. Lars har også skrevet hørespill, fjernsynsdrama, noveller, romaner og skuespill. Lars skriver mye om hvordan han opplevde sin egen barndom. Han skildrer seg selv og sitt eget miljø. Han skriver om mobbing og uthenging. Noe som er et viktig tema i vår alder, ungdommens alder. Han bruker aldri sitt eget navn når han skriver. Han bruker «jegform». Så vi kan egentlig ikke vite hvem denne «jeg-personen» er.

Lars har de seneste årene turnert rundt å gitt CD-er som medlem i gruppa «Norsk Utflukt».

Priser Lars har fått gjennom årene:

- «Tarjei Vesaas’ debutantpris» (1976)
- «Hørespillprisen» (1981-1982)
- «Capellenprisen» (1984)
- «Rivertonprise» (1987)
- «Kritikerprisen» (1988)
- «Bokhandlerprisen» (1990)
- «Åmotstatuetten» (1999)

Selve boka:

Handlingen foregår står sett på Oslos vestkant! Familien bor på Skillebekk og det er her Lars Saabye Christensen også vokste opp. Handlingen forgår det meste inni Ottos hode. Tankene og drømmene som vi får vite om, gir oss innblikk i selve hovedpersonen.

Det er ikke så mye å si om tidsrommet for det kommer ikke frem i boken. Annet enn at det er snakk om sommerferie og at Otto har planer om å trene mye å sommerferien for å bli like god som de andre på fotballaget.

Otto er hovedpersonen. Vi får innblikk i han personlighet, tanker, drømmer og fristelser. Forfatteren går også litt inn på foreldrene, naboene, fotball-laget, avisbudet og dotømmeren. Men de uthever bare handlingen.

Handlingen går det meste på Ottos liv. Hva han gjør og at han ikke helt er som andre barn. Litt sen i utviklingen av kroppen, ikke like bra som de andre på fotballaget, sjenert og litt mer barnslig i forhold til de andre barna. Han er den folk ler av og en av de mest klønete personene. Stort sett alltid den som blir holdt utenfor. Helt til faren blir lam etter at han får et piano over seg, så blir han tatt i mot med åpne armer hos de fleste. Otto er også veldig glad i fotball, selv om han ikke er god nok for å spille en eneste kamp for laget sitt, så står han på…

Språket til Lars Saabye Christensen er så utrolig lett å sette seg inn i! Jeg er nesten sikker på at en femåring kunne fått samme inntrykket av boken som jeg har fått! Han er så flink til utdype handlingen med ironi, humor og spenning. Dialoger i bøker blir altfor kjedelig i lengden. Han gjør handlingen levende.

Hvis man tar en titt på tittelen i oppvekstromanen så snakker den for seg selv. «Gutten som ville være en av gutta». Alle har vel alltid drømt om å være noen, enten å være popstjerne eller tryllekunstner. Men målet her burde ikke være så vanskelig, å bli en av gutta! Men er man spesiell og ikke like flink i ting som det kanskje andre er, kan man lett falle utenfor. Tittelen forteller også at innholdet vil handle om en gutt som ikke er som alle andre barn. Men ut ifra handlingen så skjønner man at her er det mobbing, uthenging og ikke minst intriger på øverste hylle…

Synsvinkelen i denne romanen er «Personal synsvinkel 1. person»

Romanen har kronologisk rekkefølge av hendelsene. Man møter Otto dag for dag og forfatteren hopper ikke fram og tilbake i historien.

Det er ikke noe spesielt jeg vil trekke fram men vil få frem at boken har vært en opplevelse å lese!

Egen mening:

Boka var en meget lettleselig bok. Forfatteren bruker gode språklige virkemidler og beskrivelser. Han skriver på en veldig ungdommelig måte og bruker veldig mye ironi og humor. Slår til med en vits innimellom. Det skjer ofte i boken. Dette er en fin ting å bruke for få leseren til å bli oppslukt. Må si at han greide det med meg. Det blir litt kjedelig å høre på de samme klisjeene hele tiden.
Man henger godt med og jeg er meget glad jeg leste boken hans. Han er en av mine yndlingsforfattere.

Kilder & Opplysninger:

- http://www.daria.no/?tekst=211
- http://www.daria.no/?tekst=210

Boken ble utgitt i 1992 av J.W. Cappelens Forlag A/S