Jeg valgte boken ’Hard Asfalt’ av Ida Halvorsen, på grunn av at jeg hadde lyst til å lese om noe som virkelig hadde skjedd og noe som er like aktuell den dag i dag. Det var moren min som ga meg boken og så fort jeg hadde begynt så tok det ikke lang tid før jeg var ferdig. Boka har et svært sterkt innhold og det er vanskelig å legge den fra seg når man først har begynt. Jeg har lest den mange ganger. Det er en selvbiografi der Ida forteller om livet sitt. Hun forteller bl.a. om oppveksten sin, om hvordan hun havner i rusmiljøet og fengsel. Det er høydepunkter hele tiden. Den lærer ungdom til å tenke selv på hva de vil med livet sitt.

Alt som står i boka er sant og ingenting er oppdiktet. Jeg anbefaler den på det sterkeste til ungdom fra 13 og oppover

Fakta om min bok:

• Boken heter Hard Asfalt.
• Boken er skrevet av Ida Halvorsen i samarbeid med Liv Finstad og Cecilie Høygård.
• Boken er norsk.
• Boken ble utgitt i 1986 av Pax Forlag A/S.
• Boken er veldig realistisk.

Dette er en selvbiografi, der hun har fått mye hjelp fra to som er forfattere. Denne boka er skrevet av en jente som har hatt et hardt liv. Hun skrev dagbøker gjennom hele livet og boka er basert på dem. Boka handler om en jente som vokser opp i en liten familie på Lambertseter, en av de første drabantbyer i Oslo. Gjennom hele boka får en vite alt om livet hennes, alle hemmeligheter og om alle personene i livet hennes. Hun har forklart hvem og hvor hun var og hva hun gjorde. Ida er en jente som gjennomgår mye. Hun kommer fort inn i et miljøet som hun burde holdt seg unna. Hun søker narkotika og alkohol, og prøver livet som hore på gata, havner i fengsel alene og senere på rehabilitering der hun får masse hjelp fra venner og familien. Hun har blitt misbrukt av faren sin og han kaller henne mange stygge ord, som ludder, hore og drittunge.

Drabantbyen Lambertseter, det er der Ida og familien flytter til når de kommer til Oslo. Moren mente det var et paradis, men det mente ikke Ida. En drabantby er en tettbebyggelse med egne skoler, butikker og serviceinstitusjoner i utkanten av en større by, i dette tilfelle, Oslo.

Stemningen i boken er på en måte trist og morsom på samme tid. Det triste er hvordan hun ødelegger livet sitt, men det morsomme er alt hun gjør gjennom hele boken. Bokas vendepunkt må være når hun blir satt inn for rehabilitering. Det er da handlingen snur og hun får masse hjelp til å komme seg opp igjen.

Hovedpersonen er seg selv gjennom hele boken, men hun forandrer seg gjennom boken. Hun er som tenåringer flest, vil prøve nye ting og leve litt på kanten, det eneste hun gjør feil er at hun ikke kommer seg ut med det første. Hun blir også sammen med en gutt, Knut, de gifter seg etter hvert. Han er alkoholiker og slår henne. De to klarer å få seg en liten leilighet. Hun blir gravid, men klarere ikke å ta vare på barnet. Ungen blir tatt fra henne av barnevernet og det er da hun skjønner at hun ikke kan fortsette på den måten og velger å gå igjennom rehabiliteringen og virkelig klare det. Ikke gå tilbake til han eller vennene sine.

En del av boken handler om Hvervenbukta, et sted for ungdom som ikke hadde noe annet å gjøre en å lage bråk og ta dop. Det var et tilbud fra politiet. Hvervenbukta eksisterer den dag i dag, men i dag er det Oslo Ungdommens Motorsenter, også kalt OMS av de som trener der. Det som foregår der i dag er trial kjøring for små og store, det er radiobil bane der. I dag er det også et tilbud for ungdom med problemer. Selve bygningen, det vil si kantina og kontorene er bygd av ungdommer som selv ville ha et sted hvor de kunne være. Et sted hvor de kunne kjøre, ta moped lappen og mekke på sykler. De ville ha noe som ga dem et bedre kick en dopet på gata. Jeg har selv kjørt *trial der, broren min kjører trial aktivt og foreldrene mine er aktivites-ledere på OMS(i trial klubben). Det er et rusfritt miljø for ungdom som er ute etter et skikkelig kick!

*Trial - Konkurransesport på motorsykkel

Tittelen på boken er Hard Asfalt og den passer veldig godt til handlingen, for det handler jo om hvordan narkomane lever, og viser at det ikke er enkelt. Det er vanskelig og få mat og penger vær dag og hun må gjøre mange forskjellige ting for at hun skal overleve i den situasjonen.

Her er noen smakebiter fra dagboka til Ida:

"I dag har pappa sagt det igjen. Mamma har vært hore før pappa traff henne. Hadde det ikke hvert for pappa ville hun vært det enda. Hun fløy på båtene i Fredrikstad når de kom i land. Så nå skjønner jeg hvorfor jeg ble kalt horeungen da jeg var liten. Gang på gang har jeg sagt at jeg ikke skal forelske meg mer, da går jeg rett til helvete.

Jeg har hvert glad i Tom lenge nå, men jeg tror han er interessert i Åse. Har ikke spist på 3 dager. Har levd på sovetabletter og *speed. Pappa skal skaffe en leilighet til oss så vi kan flytte sammen snarest mulig. Jeg er på vei til helvete. Har mest lyst til å ta en overdose med sovetabletter. Det nytter ikke å snakke med Tom om det for han bare ler, eller sier jeg tenker for mye på meg selv. Han og kaller meg horeungen, men han skulle bare visst hvorfor jeg blir så sur når han sier det."

*speed - amfetamin

”Vi våkner seint en ettermiddag. Adressen er Friluftsveien 7. Han i busk 4 og jeg nr. 5. Sola står allerede lavt på himmelen. Enda en gang har vi sovna fra butikkene med masse deilig *export i. Vi har ikke til en reparasjon engang. Fy faen. Knut er i bakrus. Da er han vemmelig. Han reiser seg opp og roper: ”Nå kattafaen. Ut og jobb.”

Adrenalinet fosser ut av øra på meg. Jeg er ikke helt god i bakrus sjøl heller. ”Kattafaen akter ikke å jobbe aleine. Jeg er like sjuk som du er.”

”Klapp igjen brødsaksa!” Et ord til, så smeller det. Det veit jeg. Men jeg rakk da og kalle han fleskekoker. Det er en søt triumf. Jeg veit at han misliker det. Jeg veit at dagen er redda. Når Knut er i bakrus, er han ikke til å stoppe. Han går på med krum hals og dødsforakt for å skaffe noe å drikke. Vi reiser oss å børster av oss det verste.”

*export - sterk øl

”Den neste uka lå vi i trappeoppganger på Grønland. Det var møkkakaldt. Vi drakk oss nesten bevisstløse. Vi orka ikke å ligge ute ellers. Etter en ekstra sprengkald natt, orka vi ikke mer og dro opp på *nr. 19. ”Kjærringa mi har nettopp sleppi ut av fengselet. Nå må vi få et sted å ligge a’ dere, ellers tar kjærringa mi en gullsmed.” Typisk Knut, han var så frekk! Vi fikk nattlosji i vær vår fyllearrest den natta. Jeg på Majorstua politistasjon og Knut på Bekkegata. Dagen etter bar det rett opp til Vernerlaget. Nå skulle vi prøve å få litt orden på livet vårt.”

*nr. 19 - Møllergata, fengsel

”Kunden venta mens Åse og jeg handla på Egertorvet. Tålmodig type. Han fortsatte og vente mens jeg og Åse stakk ned på dassen ved Stortinget for å sette skuddet. Put the needle in my arm. Endelig menneske igjen. Vi bestemte oss for å ikke stikke av. Vi kunne sikkert få mer penger ut av han, siden han var *grønnskolling. Dessuten skulle jeg lære. Like godt å hoppe i det.

Standard Hotell neste. *Thaihorsen vi hadde fått kjøpt, var skummel. Åse blei stein da hun kom inn i varmen. Hun sovna nesten før kunden fikk av seg buksa. Han jokka opp og ned på henne noen ganger, før han reiste seg opp med et misfornøyd grynt. ”Ikke mye fart i venninna di, gett. Nå er’e din tur.” Jeg var ikke mindre stein enn Åse. Det var et under at han fikk det til med meg. Så trengte han ikke mer enn fem tak heller. Jeg kjente ikke noe, var helt vekk. Jeg kom til meg sjøl av Åse som banna. Kunden sto over henne å rista henne i skulderen. Han sa vi måtte gå. Og så be oss om å gå når vi er steine som rotter. Vi nekta og gå før kunden skreiv en sjekk på nye 600 kroner.”

*grønnskolling - en som ikke visste stort

*thaihorse - heroin fra Thailand

Dette var 4 utrag fra boken Hard Asfalt, slik at man kan få en liten smakebit på hvordan Ida hadde det.

Boka er skrevet på samme måte som hun snakker. Det er mange vanskelige ord, men alle er forklart bakerst i boken.

Boken er veldig bra skrevet. Hun har skrevet den på en måte som er veldig realistisk og boken gjør noe med deg, man får dårlig samvittighet og boken er ikke noe man glemmer med det første.