"Harry Potter og de vises sten" av J. K. Rowling
Handlingsreferat, kort analyse og anmeldelse av denne Harry Potter-boka.
Karakter: 5+
Jeg har lest boka Harry Potter og de vises stein, som er skrevet av J. K. Rowling i 1997. Boka er på 281 sider, og inneholder 17 kapitler. Harry Potter og de vises stein er den første boka i en serie på 7 bøker, og den handler om gutten Harry Potter, og hans første, spennende år på trolldomsskolen Galtvort.
Allehelgensaften, når Harry Potter er ett år, kommer tidenes slemmeste trollmann, Voldemort, hjem til Harry og foreldrene hans. Foreldrene, som mange trollmenn før dem, blir drept, men merkelig nok tar ikke forbannelsen knekken på lille Harry, det gir han bare ett lyn-arr på pannen, og den grusomme forbannelsen som blir fyrt av mot han, slår bakut, og gjør at Voldemort forsvinner sporløst. Dette gjør selvfølgelig lille Harry berømt over hele trollmannsverdenen, uten at han selv vet det, mens han selv blir flyttet til den ikke-magiske tanten og onkelen Petunia og Wiktor Dumling og deres sønn Dudleif i Hekkveien 4, og skal vokse opp der…
Livet hos tanten og onkelen er forferdelig, og Harry blir behandlet som utøy. I Dumling-huset er det forbudt å stille spørsmål, og Harry er heller ikke blitt fortalt annet om fortiden enn at foreldrene døde i en bilulykke, og han selv endte opp med lyn-arret.
Men på Harrys 11 års dag, får de besøk av en diger kjempe, Gygrid, som forteller Harry at han er trollmann, og skal begynne på Galtvort til høsten. Dette kommer plumps på Harry, som ikke hadde noen anelse om at han var trollmann, og skaper store konflikter når onkelen og tanta ikke vil la han dra.
Men Gygrid får skremt dem opp, tar Harry med på skolehandling i trollmannsverdenens handlesenter Diagonallmenningen, og Harry blir helt fra seg av begeistring. På skoletoget blir han også kjent med Ronny Wiltersen og Hermine Grang, og senere utvikler de et nært vennskap.
På skolen blir Harry valgt ut til huset Griffing sammen med Hermine og Ronny, og han begynner også å spille som speider på Griffings rumpeldunk-lag, og blir enda mer berømt enn han var fra før.
Sammen med Hermine og Ronny slår han et bergtroll i svime, hjelper en ulovlig drage å flykte, er ute i den forbudte skogen om nettene, setter livet på spill for å redde De Vises Stein fra Voldemorts onde klør, og hjelper Griffing til endelig å vinne husmesterskapet på Galtvort!
Hovedpersoner:
Harry Potter:
Harry Potter er en tynn gutt, og er ganske liten for alderen. Han har svart hår, som aldri vil ligge flatt, grønne, mandelformede øyne, og et lyn-arr på pannen. Han har runde briller, som henger sammen med limbånd etter at fetteren Dudleif har denget til han, og må gå i Dudleifs avlagte klær. Harry har arvet arrogansen til faren sin, Jacob, noe som an gjøre han høy på pæra, men til tross for det, er han en veldig hyggelig gutt, som gjør mye for folk han er glad i.
Hermine Grang:
Hermine er en jente med stort, brunt, bustete hår, brune øyne, og litt for store fortenner. Hermine er en flittig og flink jente, og får bestandig de beste karakterene i klassen, og bryter aldri regler, jukser eller skriver av. Hermine kan også virke en smule overlegen, men når man blir kjent med henne, er hun veldig grei.
Ronny Wiltersen:
Ronny Wiltersen er en høy, tynn, hengslete gutt. Han har rødt, stridt hår, masse fregner, og tomme ansiktsuttrykk. Ronny kommer fra en fattig familie, så alt han eier og har, har gått i arv mellom han og hans fem storebrødre. Ronny føler ofte at de bra tingene brødrene hans har gjort, skygger over han, og at han må leve opp til det, men enda om han gjør det like bra, betyr det ikke noe, fordi de andre allerede har gjort det.
Hovedpersonene utvikler seg ikke så mye i løpet av den første boka, men de blir mer trygge på seg selv og magien de kan. De må ofte ta vanskelige valg, eller blir satt på forskjellige prøver, både fysisk og psykisk, som hjelper dem til å gjøre de rette tingene.
Fortellervinkel:
Det er ikke en jeg-person son forteller handlingen i denne boka, det er forfatteren. Fortelleren vet også hva de fleste tenker og gjør, men skaper også et litt mystisk eller skummelt inntrykk av noen av personene.
Måten boka er skrevet på, gjør at det blir veldig vanskelig å legge den fra seg. Det skjer noe spennende, som du bare MÅ lese, og når du har lest det, skjer det noe nytt og spennende igjen. Jeg synes at forfatteren skildrer og beskriver på en fantastisk måte, både personene, stedene, miljøene, dyrene/vesenene, og opplevelsene. Jeg synes hun forteller på en måte som gjør at man blir dratt rett inn i handlingen, og setter seg sånn inn i det at man kan tro det er ekte!
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst