1.)

Utgitt: 1988

Forlag: Cappelen forlag

Filmet: 1990

Forfatter: Lars Saabye Christensen

2.) Handling:

I denne boken blir vi kjent med Herman Fulkt. Han er 11 år og bor på Bygdøy Alle på Oslos vestkant. Herman er en oppegående gutt som lever sammen med far og mor. Faren er kranfører, noe han virker veldig stålt av, og gjerne vil vise Herman. Han gleder seg til den dagen Herman skal bli med opp i kranen, noe som Herman egentlig ikke har så veldig lyst til. Moren jobber i en kolonial. Gjennom hele boken er moren en person som gjør sitt beste for at Herman skal ha det godt og føle seg vel. Dette kan virke masende på han til tider. De bor under middels normale forhold, og prøver å få endene til å møtes.

Moren, faren og Herman lever et ganske normalt liv, og det er en humoristisk og god stemning i familien. Herman har ikke så mange venner, og han får ikke akkurat flere når han en dag går til ”Tjukken” for å klippe seg, og de oppdager at Herman har mistet mye hår, og derfor kan ha en hårsykdom. Dette fører til regelmessig mobbing av ”bøllene” i klassen. Legene finner ut at Herman har en Hårsykdom, og må forberede seg på å miste alt håret!

En av de beste vennene Herman har er bestefaren. Han er veldig syk og ligger i en stor himmelseng. Det ser ut at det går mot slutten. Med nesten skallet hode og lav røst forteller han gamle historier og prøver å lære Herman en del ting om livet.

På julaften drar Herman for å besøke sin syke bestefar. Dessverre finner Herman ham død. Herman tar det tungt, og går rett hjem og river juletreet sønder og sammen. Noen av de samme ”bøllene” i klassen hans, Glenn, Karsten, og Bjørnar, plager han forsatt, og prøver å drite han ut. De får han med på pøbelstreker. Dette fører til at han knuser en rute på skolen, men mot all forventing tar de andre guttene skylden når rektor oppdager det. Mot slutten av boken begynner Herman å få litt mer selvtillit og det virker som om han liker seg selv litt mer, selv med blank, glatt skalle.

3.)

Bokens tema tror jeg er sykdommen kreft som er skjult bak et dekknavn; hårsykdom. Det kommer ikke så tydelig fram at Herman har kreft, men jeg forstod det slik at han har det. Både på hvordan kjemien mellom han og Farfar er, og hvor engstelig faren og spesielt moren er. For min del kunne tema vært litt annerledes. Det at ingen er perfekte, og at man burde fokusere mer på det indre mennesket enn det ytre. Også hvordan det er å være ensom.

4.)

Boken er etter min mening kronologisk bygget opp rundt årstidene. På høsten oppdages det at Herman har ”hårsykdom”. Om vinteren isolerer Herman seg, og tilbringer mye av tiden hjemme under dynen. Det er nå han har det verst. Når våren kommer våkner Herman, og han ser lysere på livet, og han tar av seg parykken.

5.)

Hovedpersonen i denne boken er Herman Fulgt. Han er engstelig, redd og ensom. Han fantaserer mye og snakker spesielt. Han snakker i tredjeperson, og var til å begynne med veldig høflig. Han kommer nesten alltid for sent på skolen, og unnskyldingene er helt usaklige. Etter hvert blir han mer sinna og aggressiv. Dette gjør at han blir mer frekk. Noe av grunnen skyldes sykdommen. Men mot slutten av boken blir han tøffere, og får mer selvtillit.

6.)

- Herman sitter i badekaret med krum rygg, biter tennene sammen og presser en våt klut foran øynene. Moren sprøyter seig guffe, som ligner Pappas lim, over hodet hans, og gnir det forsiktig inn i hårene som ennå holder ut. I stuen hulker radioen på fremmende språk og nå pisker moren krem i stede, som renner forbi Hermans ansikt i svære porsjoner.

- SSssssss ifde0oagedgg Shampoo, sier hun

- Ikke jeg heller, mumler Herman.

Moren ler. – Shampoo, kjøpte den hos tjukken finere kan det ikke gjøres, Herman. Vet du hva den er laget av? Jo, grønnsåpe, selenium, pottaske og boraks! Har du hørt maken Herman?

- Sjelden.

Det lukter nesten sånn det gjør av moren og faren når de skal ut om lørdagskvelden og kommer seint hjem og har fremmede ansikter søndag morgen.

Her beskriver forfatteren situasjonen nøye. Herman virker sur, og på grunn av dette virker enkelte ting han sier morsomt. Det er da bra skrevet, fordi han får frem litt morsomme kommentarer. Pottaske? Hva i alle verden er det? Minner meg om noe helt annet, som ikke burde være i barneshampoo.

7.)

Han bruker en del humor, også mye språklige virkemidler som sammenligning; frisk som en fisk, rask som vind og lydløst som fugl. Han har brukt overdrivelser; Se sin egen rygg, Noen merkelige og morsomme beskrivelse er brukt, som for eksempel: ”finner jeg ikke en hvitveis får jeg nøye meg med en halvveis”. Han skriver engasjerende, og på en måte som får meg til å få medfølelse for Herman.

8.)

Lars Saabye Christensen ble født i 1953, og er en av Norges mest kjente og populære samtidsforfattere. Han har utgitt mange hørespill, diktsamlinger og romaner. Lars Saaby Christensen er bl.a. vinner av nordisk råds litteratur pris 2001, for boken Halvbroren.

Noen andre bøker han har skrevet er: Bly, Gutten som ville være en av gutta, Beatles, Halvbroren og Billetten. Lars Saabye Christensen er fra Oslo, og det er nettopp Oslo som er miljøet i de fleste av romanene og novellene han har skrevet. Men selve byen Oslo er ikke lik i alle hans verker. I kriminalromanene hører man om tvilsomme kafeer og pensjonater. Hovedpersonen i de andre bøkene og novellene hans kommer fra et trygt miljø på for eksempel Skillebekk og Frogner. Han ville hele tiden skrive selv. Han ville skrive mer folkelig, friskere og mer rocka lyrikk enn det de store forlagene gav ut. Christensen markerte seg raskt, spesielt i magasinet med navnet "Dikt og datt". Christensens første utgivelse var "Historien om Gly". Den ble utgitt i 1976. De neste 5-6 årene skrev han mange romaner og diktsamlinger.

 9.)

Jeg likte boken ganske godt, med tanke på at forfatteren skiver morsomt og levende, selv om situasjonen er dramatisk. Boken er rimelig lett å forstå, uten om spørsmålet; Har han kreft eller ikke. Til tider kan boken bli litt kjedelig. Ting kan bli for langt, og det skjer mye av det samme gjentatte ganger i boken. Det virker på meg som om forfatteren har god fantasi og stort ordforråd.

Kilder:

Aschaug og gyldendal

”Herman”