Egentlig er kjærligheten en lengsel

etter det umulige, en drøm om det

utenkelige – en selvmotsigelse.

Vi vil forenes med den vi elsker,

fullstendig – bli ett med henne. –

Men det ville være å sprenge sitt

vesens grenser og utslette seg selv.

   - Helge Krog

 

Handlingsreferat

Hjertets Fryd handler om kjærlighet, møtet mellom en gutt og en jente, og det som følger med.

 

”Han” treffer Hjertets Fryd på bussen, og det er kjærlighet med første blikk. Alt han ser, tenker og hører minner han om henne, og han bruker mye av tiden på bussen fremover til å studere henne.

 

En dag glemmer hun tyskordboken på bussen, og dette gir ham en mulighet til å treffe henne. De møters oftere og oftere og dette utvikler seg til et forhold. ”Han” skjønner fort at hun er nøkkelen til hans hjerte, men problemet er bare at hun ikke ser på han på samme måte. Hun ser mer på han som en venn, en hun kan snakke med om alt om.

 

I sommerferien drar ”han” til Amerika. Der bruker han nesten all tiden på skrive brev hjem til Hjertets Fryd, samtidig som han teller timer og minutter til han skal hjem.

 

Gjensynet ble ikke akkurat som han hadde håpet. Hjertets Fryd har besøk av en annen gutt. Dette får ham til å skjønne hele tegningen og at hun ikke liker ham. Han låser seg inne på rommet og blokkerer seg fra hele verden.

 

Boken er skrevet på en spesiell måte. ”Han” står hele tiden ved skrivebordet sitt, og ser på alt som har skjedd i ”film”. Innimellom tar han opp ting fra skrivebordet som har med handlingen å gjøre, og ødelegger det. Telefonen står i hyllen hele tiden og vi får et inntrykk av at ”han” venter på en telefon. Dette, og mer, er med på å skape en følelse av at det er en trist undertone gjennom hele boken, noe som blir bekreftet på de siste sidene.

 

Bokens tema

Boken handler om kjærligheten, og søket etter det gode liv. Den skildrer følelser, fortvilelser, misforståelser, lengsler og tanker som kan oppstå når man er forelsket. En tenårings ville liv inn i forelskelses-verden, og hvordan alt brått stopper.

 

Hovedpersonene

Han

Noe som er spesielt med denne boken er at ”han” har synsvinkelen, men kun omtales som ”han”, og vi får aldri vite navnet hans.

 

”Han” er en skikkelig drømmer, og liker å gjemme seg bort i en krok med tankene sine. Han har dårlig selvbilde, og man kan ikke se vekk i fra at han ikke er så veldig populær på skolen.

 

Dette med Hjertets Fryd er nytt for han og gjør ham forvirret. Underbevisstheten forteller ham stadig at alt ikke stemmer, og stiller ham spørsmål som ”er dette riktig? Liker hun meg egentlig?” Kanskje vet han svaret hele tiden, men vil ikke vite det!

 

Hun

Hjertets Fryd var navnet ”han” ga til henne, men egentlig heter hun Ann-Katrin. Gjennom hele boken er hun litt hemmelighetsfull, og vi får ikke vite så mye om henne. Hun har rødt hår, og brune øyne.

 

Hun er selvsikker og vet hvordan ting gjøres. Mye tyder på at hun er populær i vennekretsen og vant til å være midtpunktet.

 

Hjertets fryd har vært sammen med mange gutter, og vet derfor hvordan ting gjøres. Det skremmer henne litt at dette forholdet er spesielt. Alt er så mye lettere, og går på en måte av seg selv. Hun ser mer på ”han” som en venn, enn en kjæreste.

 

Min mening

Jeg likte denne boken veldig godt. Det er en spesiell og god bok om kjærligheten. Det er rørende å lese om en gutt som er så hodestups forelsket i en jente. og det blir ekstra bra når vi hele tiden får innblikk i hans tanker.

 

Måten forfatteren skriver på er spesiell. Han varierer mellom forskjellige sjangre, og han deler boken opp i mange små kapitler. Dette gjør det spennende å lese, og gjør boken egnet også for dem som ikke er så til å lese.

 

Boken var god og spennende å lese, med mange morsomme innblikk i en forelsket tenårings tanker.

 

Terningkast:

       

 

Noen godbiter fra boken:

Han var så uforberedt, det var jo en onsdag, så han

oppdaget henne ikke før hun allerede var inne i bussen og

på vei rett mot ham.

   Gode Gud om du finnes, la henne sette seg ved siden

av meg, tenkte han. Gode Gud la henne … nei, forresten,

nei, jeg angrer, nei, ikke ved siden av meg, nei, nei …

   Hun satte seg rett foran ham.

   Han pustet lettet ut og begynte å stirre på håret hennes,

nakken hennes, øret hennes. Bare noen desimeter fra ham. Hennes

øre. Hjertet hans ble fylt av … ømhet.

   - s.13

 

Dette var en god skildring om hvor forvirret og inderlig forelsket ”han” var i Hjertets Fryd

 

Og der satt de ved kjøkkenbordet. Hjertets Fryd og

han og han.

- Blablablablablabla, sa han, - bla blabla.

- Blablabla blabla, sa Hjertets Fryd.

- Wunderbutten wunderbutten, sa Nazze-Hasse.

- Wunderbutten

- Wunderbutten, svarte Hjertets Fryd. – Wunderbut-

ten wienerschnitzel.

- Bla blabla blabla, sa han.

Og så videre.

   - s.113

 

En stilig måte å skrive på. Istedenfor å skrive ”de satt ved kjøkkenbordet å snakket” vred forfatteren litt på det. Dette brakte litt humor, og litt tid til å tenke etter en ganske pinlig del av boken.

 

 

Valgfri oppgave. 2.

 

Hjertets fryd

Ida ligger i sengen sin og ser utover rommet. Hele rommet minner om sjø. Veggene har en sjøgrønn farge, og er dekket av plakater og bilder. Seilbåter, sjøkart, sjøfugler er bare noe av det. Ja, det til og med lukter sjø på rommet. Dette er nok mye på grunn av den gamle gullfisk-bollen som står i et hjørne, eller skjellene som slenger i hyllene mellom seilbøker, modeller og rot. Gulvet er dekket av jenteklær, og midt oppi alt dette, der ligger Ida. De lyseblå øynene lyser av glede og forventning.

 

Ida hopper ut av sengen og kler på seg. ”Jippi, Lørdag”. Denne dagen har hun ventet på lenge. Hun har talt timer og minutter og bare gledet seg til i dag. I dag skal hun seile! I dag skal hun fyke bortover, og fly om kapp med bølgene. I dag skal hun ha det gøy.

 

Ida hiver seg på sykkelen og sykler som en vind ned til vannet. En kald og frisk bris blåser gjennom det lange, lyse håret, og hun får tårer i øynene. Lukten fra krabbene på kaien siger oppover, og hun kan høre bølgene slå mot steinene i vannkanten. De store hvite måkene skriker etter mat, og kretser elegant over fiskerne. Lukten av gammel tare blander seg med krabbelukten og det lukter sjø. Dette er livet!

 

Nede ved vannet rigger Ida seiljollen og kaster seg ut på vannet. Vinden river og sliter i seilet og bølgene vokser seg større og større.

 

Fort som lynet fyker Ida bortover vannet. Den lille kroppen henger alt hun kan ut av båten for å holde den stabil. Det kiler i magen, og hun kjenner hun fryder seg fra topp til tå.

 

Ut, ut, ut. langt ut på havet. Ingen problemer, ingen som ser på, ingen andre å tenke på enn seg selv, bare nyte livet. Det eneste hun hører er vinden som uler og seilet som blafrer, imens bølgene spruter og saltet renner ned over ansiktet. Kaldt og godt vann.

 

Ida vender turen innover igjen. Båten skyter fart på bølgene og fyker innover. Alt i magen krøller seg, og den eneste følelsen hun føler er glede. Sterk og inderlig glede. Hun er fri. Kan gjøre som hun vil, og uten at noen bryr seg. Hun er fri som fuglen. Alt det triste og sørgelige inni henne letter på en måte og hun blir tusen ganger lettere, og tusen ganger lystigere.

 

Vell oppe på land ser Ida sliten og lykkelig på båten sin. Båten som har gitt henne så mange timer med moro. Den har alt; flotte farger og godt seil. Alt dem mangler er et navn. Hun har visst dette lenge, men har vært i tvil på hva hun skulle kalle båten. Nå vet hun det. Hun er ikke i tvil lenger. Den skal hete: HJERTETS FRYD