Boken er gitt ut i 2002, i Amerika. Sjangeren er en blanding av komedie og drama. Boken har også blitt filmatisert, med Cameron Diaz og Toni Collette i hovedrollene.

Rose:

Hun er den eldste av søsknene. Når hun var liten ble hun mobbet fordi hun var tjukk, og hadde en unormal mamma. Når hun ble større, ble hun ansatt i ett stort advokatfirma, og tjente masse penger.

Maggie:

Den yngste av søskenparet. Når hun var liten ble hun også mobbet, fordi hun gikk i en spesialklasse for problembarn, og moren. Når hun ble voksen, ble hun forvandlet til en kjempe pen babe, og fløy fra den ene mannen til den andre, festet vilt, og tok strøjobber.

Ella:

Den ukjente bestemoren. Faren til Maggie og Rose ville ikke at Ella skulle ha noe kontakt med barna etter morens død. Ella prøvde lenge å ta kontakt, men brevene hun sendte samlet bare faren sammen i en skuff. Det var i den skuffen Maggie fant nummeret til bestemoren.

Boka handler om søstrene Rose og Maggie, som mister moren sin når de er barn. Kort tid etter morens død, flytter en kopi av den onde stemoren inn i huset deres. Hun heter Sydelle, og hele tiden plager hun Rose og Maggie med spørsmål om hvorfor de ikke kan være like perfekte som datteren hennes, som hun kaller Min Marcia. Rose har en leilighet, mens Maggie fremdeles bor hjemme hos faren og Sydelle, selv om hun er godt oppe i tjueårene. Etter en stund blir Maggie kastet ut, og Rose lar søsteren bo hos seg for en stund. Men ting blir ikke helt som planlagt:

Rose catcher Maggie og kjæresten sin, James, som tilfeldigvis er sjefen hennes, mens de holder på i sengen hennes, og Rose bestemmer seg for å hive ut Maggie, og kvitte seg med kjæresten og advokat-jobben. Istedenfor begynner hun å gå tur med hunder.

Maggie sparer sammen litt penger, og av en eller annen merkelig grunn, finner hun ut at hun vil dra til Princeton, der hvor Rose studerte, og camper i ett bortgjemt rom med masse ødelagte bøker, som hun kaller for de ødelagte bøkers rom. Maggie bor der en stund, og stjeler mat og penger fra studentene.

Etter en stund ringer hun til bestemoren sin, som hun aldri har møtt. Hun fant nummeret hos faren, i skuffen der han hadde gjemt alle bursdagskortene og gavene. Maggie reiser til gamlehjemmet der hvor Ella, bestemoren, bor. Etter hvert blir hun personlig shopper for en god del av de gamle damene på gamlehjemmet, og tjener masse penger på det.

Ella lurer veldig på hva som har skjedd mellom søstrene, og tilslutt får hun Maggie til å sende ett brev til Rose. Rose, som fremdeles ikke har snakket med Maggie etter at hun fant ut at hun var utro med kjæresten hennes, har begynt å date en av de gamle kollegaene sine, Simon. De blir forlovet. Etter at Rose får brevet, der Maggie beklager at hun lå med typen hennes, drar hun til Ella og Maggie. Rose tilgir Maggie, og lar henne få lov til å plukke ut den perfekte brudekjole til henne. Tilslutt gifter Rose seg med Simon, Maggie møter en fyr og forelsker seg, og alle lever lykkelige alle sine dager.

Handlingen foregår i Amerika ett sted, i hvert fall i en veldig befolket by. De fleste i boka er ganske rike, unntatt Maggie. Men tilslutt tjener jo hun også en del penger.

Temaet i boken er 2 søstre som er rake motsetninger. Det eneste de har til felles er minnet om en trist barndom, og skostørrelsen. Det mener jeg siden Rose er en vellykket advokat, og søsteren Maggie er hjemløs og arbeidsledig. Den triste barndommen tror jeg de fikk på grunn av at moren døde, og at Sydelle hele tiden minnet de på hvor verdiløse de var, med å hele tiden sammenligne dem med Marcia.

Språket i novellen er ganske lett å forstå, og er bygget opp av enkle setninger. Boken er for meste skrevet i nåtid, og det skifter mellom Ellas, Rose, og Maggie sin synskvinkel, som gjør at man får god oversikt over fortellingen.

Jeg synes boka var helt okey, men litt for lang. Det virker som om forfatteren prøver å gjøre det meste komisk, men greier det ikke helt, så den blir ganske kjedelig med alle de mislykkede forsøkene. Dessuten så jeg filmen før jeg leste boken, og trodde derfor at boken skulle være helt forskjellig fra det den faktisk var.

Ella sin synsvinkel blir ganske kjedelig tilslutt også, det handler for det meste om et dikt hun setter inn i en avis, og en funksjonshemmet dame som er sur hele tiden. Hvis jeg skulle anmelde boken, ville jeg ha gitt den en 3/4.