Denne boka er basert på den sanne historien til selve forfatteren Dennis Persson, som legger fram følelsene sine om hvordan han opplevde barndommen sin og i tillegg den delen av livet hvor han levde som nazist. Han levde seks år med hat og vold i den nazistiske bevegelsen, og levde på utsiden av samfunnet. For han var nazismen en politisk ideologi, og det var også et uttrykk for hans angst.

Boka starter med å gi et innblikk om barndommen hans. Som et lite barn var han ensom, hadde ikke noe venner og levde helt for seg selv. Ingen gadd å leke eller være sammen med ham. Denne ensomheten førte til at han lett ble et medlem av nazistene. Etter hvert som han ble eldre forandret ikke livet noe særlig. Han var fortsatt ensom, og begynte i tillegg å bli litt voldelig. Han var ikke lenger redd for å svare til noen eller å trekke seg tilbake for å ikke slå til motstanderen. Dennis fikk ofte juling fra andre gutter i ungdomsperioden sin.

Etter skoleavslutningen begynte han å jobbe i en platefabrikk, og der ble han kjent med en gutt som het Petter. Dette var starten på livet hans som nazist fordi begge hadde samme meninger med livet, nemlig å få innvandrere ut av landet. Etter det så ble Dennis et medlem av en nazistbevegelse i Sverige. Han begynte å drikke mye brennevin, fikk seg skikkelig ”nazi-stil”, barberte på hode, gikk med militær støvler og militærbukse og brukte jakker med ”Skinhead” betegnelsen.

Da han fylte 20 år flyttet han til Stockholm og der fant han enda flere folk som hadde samme tankegangen som ham selv. Dette bidro til mer utbredelse av nazismen hans og den indre hat han hadde inni seg. De alle gikk rundt i gata, lagde trøbbel med innvandrere og ved noen tilfeller banket dem opp. Nå ble øl og vin enda mer viktig i livet hans, og det var da han var full at han gikk helt amok og visste ikke helt hva han gjorde. Men slik varte det ikke så veldig lenge. Han havnet i fengsel på grunn av at noen nære kjente av ham hadde sladret om at han bodde ulovlig hos en annen kompis. Dette var altså begynnelsen av at han opphørte seg fra den nazistiske bevegelsen. Tankegangen hans ble forandret og han tenkte slik nå " Hva er vits med å være med folk man ikke kan stole på og som svikter deg, det var bedre om jeg var alene og ensom”. Men det var ikke lett for ham å komme seg så lett ut av bevegelsen, han ble nemlig forfulgt. Men det fortsatte ikke lenger og han ble ikke redd av de truslene han fikk. Han solgte huset sitt i Stockholm og flyttet tilbake hos familien sin.

Han hadde nå funnet seg kvinnen i sitt liv og giftet med henne. Livet hans var forandret nå, men noen ganger så innrømmet han at han savnet den gamle livet sitt, kamerater og alt han gjorde. På slutten av boka så sier han ” Jeg forstår de unge menneskene som søker seg til voldelige grupper som nazister, venstreekstremister og militante islamister. Det finnes alltid noe som gjør at en person vil fortsette det er den samme drivkraften som: Jeg dør heller stående, enn å leve et liv på kne”.

Terningkast: 5