Jens Ingvald Bjørneboe ble født 1920 i Kristiansand. Foreldrene het Ivngvald og Anne Marie Bjørneboe. Faren var skipsreder og familieøkonomien var svært god. Men Jens Bjørneboe hadde det allikevel vanskelig som barn. Han hadde mange forferdelige sykdommer i barndomsårene, og allerede som 13-åring prøvde han å begå selvmord. På skolen var han en bråkmaker som protesterte mot autoritetene, som var lærerne.

I Oslo utdannet han seg til maler. Etter en stund fant han ut at han ikke klarte å få fram det han ville ved hjelp av penselen, men at han måtte få skrevet ned sine følelser, meninger og tanker.

I 1950 fikk han en fast stilling på Steinerskolen i Oslo. Jens Bjørneboe var glad i barn, og barn likte ham. Han likte godt Steinerskolens undervisningsopplegg. I 1955 kom romanen Jonas ut, som var et klart angrep på den vanlige skolen, og et forsvar for Steinerskolen. For å overleve på lærerlønnen måtte han skrive ved siden av skolearbeidet.

Etter syv år på Steinerskolen følte han seg stresset, utbrent og likegyldig. Han var skilt, og han hadde begynt å drikke. Han måtte slutte i jobben, og han reiste til Italia. I Italia utviklet han et stort alkoholmisbruk. Da han kom tilbake til Norge måtte han sone en dom for fyllekjøring.

Senere trakk han seg tilbake, og levde resten av sitt liv skjermet fra storbyen. Han klarte allikevel ikke å holde seg vekke fra fester og alkohol. Han fullførte en siste bok før han etter mange depresjoner begikk selvmord i mai, 1976.

Til slutt tar jeg med en dialog som fant sted mens "Jonas"-stormen herjet som verst. En fremmed barnestemme er i andre enden av telefonen til Bjørneboe:

- Er det Bjørneboe?
- Ja?
- Jens Bjørneboe?
- Ja, det er meg.
- Dette er Jonas. Ha det bra!

ANDRE VERK

PUBLIKASJONER :

1950: Første dikt publisert i Ordet
1951: Diktsamlingen Dikt
1952: Romanen Før hanen galer
1953: Diktsamlingen Ariadne
1955: Romanen Jonas
1956: Barneskuespillet Joseph og hans brødre
1957: Barneskuespillet Raneiro
1957: Romanen Under en hårdere himmel
1958: Romanen Vinter i Bellapalma
1959: Romanen Blåmann
1960: Romanen Den onde hyrde
1962: Romanen Den onde hyrde
1964: Romanen Drømmen om hjulet
1965: Skuespillet Til lykke med dagen
1965: Skuespillet Fuleelskerne
1966: Romanen Frihetens øyeblikk
1966: Romanen Uten en tråd
1968: Samlede dikter: Aske, vind og jord
1968: Essaysamlingen Norge, mitt Norge
1969: Skuespillet Semmelweiss
1969: Romanen Kruttårnet
1970: Essaysamlingen Vi som elsket Amerika
1970: Skuespillet Amputasjon
1972: Romanen Hertug Hans (skrevet i 1948)
1972: Essaysamlingen Politi og anarki
1973: Romanen Stillheten
1973: Skuespillet Tilfellet Torgersen
1974: Romanen Haiene
1974: Skuespillet Dongery
1975: Diktet Farvel, bror alkohol
1976: Fjernsynsintervju fra Veierland
1976: Diktplaten Våpenløs med Ole Paus

Etter hans død
1976: Essaysamlingen Under en mykere himmel
1977: Samlede dikt ved André Bjerke
1977: Essaysamlingen Lanterner
1977: Essaysamlingen Om Brecht
1978: Essaysamlingen Om teater
1979: Essaysamlingen Bøker og mennesker
1979: Utstilling av Jens Bjørneboes malerier, tegninger og karikaturer

EMNER

" Ved sin skarpe, intellektuelle bevissthet fremstiller Jens Bjørneboe vår store sammensatte virkelighet. Smerten over tilværelsens grusomhet får uttrykk gjennom eksakt realisme og sviende antimoralisme. Gleden over det vakre rommer også humor og hengivenhet. Bak Jens Bjørneboes verker står en kunstner med en sjelden tilstedeværelse. Bøkene hans er blant de få i norsk litteratur som har fått politisk betydning for skole, rettspleie og sensur. Samtidig har forfatterskapet en metafysisk klangbunn, religiøse bilder og drift mot frihet og skjønnhet. " (Aftenposten)

Jens Bjørneboe tok for seg klasseproblemene og andre radikale problemer. Han skrev realistisk, men også med et snev av humor innimellom.

HANDLINGSREFERAT

Hovedtema

Jonas er en tilsynelatende vanlig gutt. Han stortrives på skolen, men klarer ikke å lese. Isteden lærer han leksene utenat. Hele første klasse passerer uten at noen merker dette. Lærerinnen frøken Bø oppdager imidlertidig i andre klasse at Jonas har lurt henne. Til slutt vil læreren sende ham over på "Iddioten" (hjelpeskolen). Dette stoppes midlertidig av overlærer Jochumsen, men da han dør flyttes Jonas over. Da rømmer Jonas og drar til sjøs. Der blir han tatt hånd om av Jungmannen, som tar han med hjem igjen. Der får han plass på en annen type skole der han får utløp for sin kreativitet, og endelig lærer å lese.

Problemstilling

Barn som ikke kunne lese ble tilsidesatt, oversett og mobbet. Lærerne (Salmanderne), regnet dem som evneveike og ville sende dem til hjelpeskoler allerede i 1. Klasse. Dette var metoder Bjørneboe ikke hadde noen som helst forståelse for, og han tok dermed problemet opp i boken sin. Jonas er en slik elev som har dysleksi. Også barn med adferdsproblemer kom opp i lignende situasjoner.

MILJØSKILDRING

Miljøet

Boken er delt inn i 2 deler. Den ene delen er først og fremst fra skolen og hjemme hos Jonas. Skolene på den tiden var store, kalde og utrivelige. Etter at Jochumsen dør forandrer tilværelsen seg radikalt for lille Jonas. Hans nye miljø er preget av usikkerhet og fortvilelse.

Miljøskildringer

Det er en del skildringer av miljøet i boken. Dette er for å få med helheten i innholdet.

Hvis man f.eks. tar for seg scenen hvor Bobbi blir drept. Her skildres det ned til hver minste detalj, til og med hvordan åstedet så ut etterpå, slik at leseren skulle vemmes.

Ved å benytte seg av en slik forfatterteknikk, blir leseren mer engasjert.

KOMPOSISJON

Handlingen starter med en in medias res-åpning. Det starter midt i en dramatisk episode, men siden bryter den av og gir oss en lang forhistorie før vi omsider er tilbake ved utgangspunktet. En annonse etterlyser den forsvunne 8 år gamle Jonas. Men, vi får ikke vite hva som har skjedd med Jonas før langt ut i boken.Boken er delt i to deler, som er ganske forskjellige fra hverandre. I første del er all vår oppmerksomhet rettet mot gutten Jonas, i annen del trer denne gutten i bakgrunnen for først å dukke opp på slutten igjen. SYNSVINKEL

Historien skifter mellom " autoral " og " personal " synsvinkel, noe som gir forfatteren stor bevegelse. Vi får vite personenes tanker, og vi kan da leve oss in i rollene eller analysere tankegangen til personene. Vi blir fortalt gjennom teksten hva som blir hørt og sett.

PERSONKARAKTERISTIKK

Jonas

Er egentlig en gutt som har mange evner, men i likhet med moren har han vanskeligheter for å lese. Han trenger hjelp, men dette skjønner de ikke på skolen. Istedenfor stempler de ham åndssvak og evneveik. Når han blir tvunget til å lese får han bare større komplekser. Han blir også satt opp mot de andre barna. Gjennom frøken Bøs undervisningstimer får vi også se hvordan barnas lojalitetsfølelser blir satt opp mot hverandre. Jonas får også flere problemer å slite med, han stammer og væter sengen. Alt dette som et resultat av den påtvungne oppgaven.

Han så alltid fram til å gå på skolen, men så ble han til et nervevrak. Frykten for å komme på "Iddioten" (hjelpeskolen) forårsaket mareritt og hallusinasjoner.

Han frykter at han skal ende som ungene med store hoder og skjeve øyne, som elevene på "Iddioten".

Overlærer Strange og Salmanderne

De dårlige lærerne i Jonas blir kalt salamandere av overlærer Jochumsen. Salmanderne er onde, naive og mangler følelser. De fleste av lærerne i Jonas er salmandere.

Kun en salmander blir beskrevet i boken. Det er overærer Strange, selve symbolet på alle salmanderne. Strange mener barna er til for systemet, og ikke omvendt. Han er mer opptatt av et høyt karaktersnitt på skolen enn at elevene skal ha personlig nytte av undervisningen.

Bobbi

Bobbi er en "løsunge", en "tyskerunge", sønn av en ukjent tysk soldat som døde under krigen. Han blir ofte kalt "Gestapo" og liknende. Bobbi får en vanskelig oppvekst. Hans mor forakter ham, nærmest avviser ham. Han blir fylt med ondskap og misunnelse, og hater alle de andre barna som har fedre. Mesteparten av djevelskapen som skjer i nabolaget er det Bobbi som står for. "Det nærmest luktet Bobbi derdet hadde skjedd noe djevelskap" står det et sted i boken. Lærerne ser på Bobbi som et ødeleggende moment som må fjernes.

På nasjonaldagen blir Bobbi jaget rundt i byen av en gjeng (ledet av Stranges sønn, Eigil).

De vil banke ham opp. Men i et lite øyeblikk blir Bobbi uoppmerksom, løper ut i trafikken og kommer under en trikk. Han omkommer momentant.

Jungmannen

Jugendmannen er beskrevet som meget lik forfatteren selv. Jungmannen er en tidligere lektor. Forholdene der fikk ham imidlertid til å reise til sjøs, og sverge på at han aldri skulle tilbake til "kjøttkvernen" igjen. Han husker opplevelser om hvordan elevene ble formet til å passe inn i systemet. Han hjelper Jonas å komme inn på en bedre skole som er tilpasset elevenes eget system. Han tok vikartimer der, og fikk etter hvert tilbud om fast jobb. Han takket ja til tilbudet, og ble fast lærer.

Forfatteren legger spesiellt vekt på hva personene tenker. (Indre egenskaper) Han beskriver også nøyaktig utseende og væremåte. Eksempler fra boken:

Utseende :

"Han var det styggeste mennesket han noen gang hadde sett. Nesen pekte feil vei, og øyenbrynene pekte innover mot de røde stikkende øynene".

Indre egenskaper:

"Hans person var så forkastelig at overlærer Strange begynte å lure på om Hitler allikevel hadde rett angående jødene".

Væremåte:

" Bobbi var en av dem som ikke gjorde annet enn å spre djevelskap".

SPRÅKLIGE VIRKEMIDLER

Forfatteren har særlig brukt mye sammenligning i Jonas. Eksempler fra teksten :

" Han følte seg forvirret. Som et stort, bundet rovdyr som blir gnaget på av en rotte ".

Han brukte også endel metaforer.

" Musikken vokste inni ham også, som en fin, eterisk saft i kroppen, som fulgte blodbanene og gjennemtrengte nervetreet, grenene, røttene ".

Et spesiellt symbolbruk la jeg merke til gjennom hele boken.

En spurv som dukket fram flere ganger i løpet av historien. Det var som om den symboliserte selve historien.

Ved å benytte seg av språklige virkemidler kan man f.eks vise to sider av samme sak. Eller man kan veie to ting opp mot hverandre. Man kan sammenligne ting. Forfatteren kan få leseren til å forstå budskapet på en bedre måte ved å ta opp elementer fra andre lignende saker.

KONKLUSJON

Romanen Jonas handler om hvordan elever som hadde dysleksi eller andre problemer, f.eks adferdsproblemer, slik som Bobbi, ble utstøtt fra lærerne. De ble regnet som evneveike og uten mulighet til å bli dannete, " normale " mennesker. Temaet omfatter et stort behov for revolusjon innen skoleverket. Forfatteren tok opp dette temaet fordi han selv aldri hadde likt skolesystemet. Han mente det var på tide folk fikk opp øynene og så hvordan det virkelig gikk for seg på disse skolene, hvor det eneste poenget var at skolen skulle score høyt på eksamenskarakterene. Romanen er egentlig tragisk, men får allikevel en slags lykkelig slutt.

EGENVURDERING

Jeg synes boken er godt skrevet, velformulert, til tider spennende og svært interessant. Den tar opp et alvorlig tema, som jeg godt kan tenke meg at den var oppsiktsvekkende i samtiden. Jeg liker den realistiske måten å skrive på. Boken kan anbefales

KILDER

Jens Bjørneboe: Jonas, Aschehoug 1955
Carl Hambro: Jens Bjørneboe - en litterær profil, Gyldendal 1978
Fredrik Wandrup: Jens Bjørneboe Mannen, myten og kunsten, Gyldendal 1984