Kapittel 1, side 9-26

 

I dette kapittelet får vi høre om Jonas Andreassen som er 8 år. Jonas levde ofte i ”sin egen verden”, altså han dagdrømte nesten hele tiden.

Jonas skal begynne på skolen i dette kapittelet, og Jonas`s mor hadde vært en såkalt ”analfabet” på skolen og det ble betraktet som en sykdom på den tiden, og hun håpet at han var mer heldig med skolegangen enn hun var.

Da Jonas kom til skolen dagen etter kom han i en ”flokk” av andre barn, men det var en flokk som skilte seg ut og som gikk mot en annen skole som ble kalt ”Iddioten”, som var en hjelpeskole for de som var for dumme for den vanlige skolen, og Jonas syntes at alle som gikk dit hadde store hoder.

Jonas likte seg godt på skolen, men han fulgte ikke akkurat særlig mye med i timene fordi han dagdrømte mye. Han lærte ikke å lese, men han fikk faren til å lære seg linjene han skulle lese utenat, og lurte bade frøken Bø og seg selv til å tro at han kunne lese.

 

Kapittel 2, side 27-64

 

I dette kapittelet finner Frøken Bø ut at Jonas ikke kan lese, og hun går til lærer Strange for å be om råd. Han mener at hun skal bli strengere, og la Jonas få lese mye mer enn vanlig i timene, og slik skulle presset på han bli større og han skulle lære å lese fortere, men Jonas ble bare dårligere og dårligere til å lese .

En dag tar overlærer Jochum Jonas med seg til et konditori der Jonas får kaker og saft. Han oppdager også at Jonas stammer. En uke senere kommer frøken Bø inn til Jochum og forklarer hvorfor hun vil ha Jonas på ”Iddioten”. Hun fikk istedenfor kjeft for at hun hadde fått Jonas til å stamme, og Jonas skulle være på skolen så lenge han var sjef. Etter at hun hadde gått mumlet Jochum noe om at ”salamanderne”(navnet som Jochum hadde på disse lærerne og de øverste myndighetene i skolen) ikke gjorde noe riktig. Jonas hadde fått høre av frøken Bø at han skulle til ”Iddioten”, men han visste ikke om Jochum`s nei, og på grunn av dette ble han sengevæter, og om morgenene tok noen fra 5-klasse tak i ham og undersøkte om han var våt, og selv om han forsvarte seg, nyttet det ikke. En dag ble Jonas tatt ut på gangen og han trodde at de skulle ta ham til ”Iddioten”, så han klamret seg fast i alt han fant, men til ingen nytte. Han ble tatt med til en fremmed skole, og han trodde at det var der de skulle gi ham stort hode som alle andre på ”Iddioten” hadde, men han fikk gå like etterpå.

Jonas ville straffe seg selv til å lese, så han stilte seg i en dam midt på vinteren, men det endte med influensa og fravær fra skolen en god stund.

Senere fikk Jochum brev om at Jonas skulle flyttes til ”Iddioten”, og da hadde salamanderne på skolen gått bak hans rygg. Dette ble det siste brevet han leste før han døde av sinne.

 

Kapittel 3, side 64-94

 

I dette kapittelet får vi høre mer om Werner, Jochums gamle og eneste venn, og som nå er tilstede i Jochums begravelse. Han snakker til Jochums ånd om at ”salamanderne” ikke eide følelser. Jonas ble bedre etter influensaen, men det tok tid før han kunne dra på skolen. Imens merket frøken Bø nesten ikke at han var borte, men gjorde sitt beste for å ta igjen det forsømte. Da Jonas kom på skolen, var han lykkelig over å være tilbake, men frøken Bø avviste ham da han kom til henne. Senere ble Bobbi utvist av skolen. Bobbis far var tysk soldat, og overlærer Strange hadde fortalt om da tyskerne innvanderte Norge, og etter timen forsvant Bobbi, men noen av klassekameratene fant ham og banket ham. Dagen etter ble det funnet en pakke med et norsk flagg som var tilgriset av toalettpapir. Bobbi tilsto, og ble kastet ut av skolen. Den 17. Mai holdt overlærer Strange en tale på skoletrappa, og plutselig dukket Bobbi opp og fulgte barnetoget, tross forbudet mot å være på skolens område. Etter at toget var ferdig, ble Bobbi jaget av noen 5- og 6. klassinger, deriblant Stranges sønn Eigil, men det endte med at han havnet under trikken og døde. Da Jonas fikk høre om dette, var han siker på at det var starten på hans egne ulykker, og da overlærer Strange kom for å høre ham lese, ble bokstavene til uleselige bølger. Senere en dag fikk Jonas`s foreldre brev om at det var best at Jonas ble flyttet til ”Iddioten”. Senere på dagen kom Jonas`s onkel Harry, og han hadde hørt om en skole som Jonas kunne gå på. Harry snakket med søstrene Abrahamsen som vasket på skolen om dette, og de ville gjøre alt for å få han inn. Men senere på kvelden da moren og faren til Jonas kom inn, var han borte……

 

Kapittel 4, side 95-134

 

Her får vi høre at Werner har fått Jochums papirer. Werner ville at skoleavisen skulle trykke disse, så han gikk til overlærer Strange. Da han kom, skulle strange akkurat til å gå i Bobbis begravelse. Da Werner kom inn syntes Strange at det var den styggeste mannen han hadde sett, men spurte likevel hva han ville. Werner fortalte at han ønsket at Jochum`s papirer skulle trykkes, men Strange var ikke riktig villig til det. Werner ble sint og fortalte at han hadde noen brev som Strange hadde skrevet og i disse brevene sto det noe som ga Werner makt over Strang, og Strange gikk tilslutt med på å trykke papirene. Etterpå ble Werner med i begravelsen. Midt under begravelsen hørtes et høyt hyl, og det hylet kom fra 5.klasse, nærmere bestemt Strange`s sønn Eigil.

Da Werner gikk hjem, kjøpte han en paraply til seg selv og konen Paula.

Senere på dagen kom en ung mann som het Ligård for å få et interjuv med Werner for Dagsnytt.

Det endte med at Werner ble sint og det ble slutten på interjuvet.

 

Kapittel 5, side 135-143

 

Her finner vi Jonas som har havnet som en blindpassasjer på en båt, og han er underernært og syk. Han blir tatt funnet av jungmannen, og tatt vare på av skipslegen. Av kapteinen og mannskapet får Jonas sydhavsfrukter og sjokolade. Jonas forteller alt til jungmannen om hvorfor han rømte og at han skulle på ”Iddioten”, og jungmannen bestemmer seg for å bli med Jonas hjem for å sørge for at han ikke havner der.

Hjemme hos Jonas holder Jonas`s far på å gå til vettet over tanken av at Jonas kan være død. Men da han fikk høre at Jonas var i god behold ble han lykkelig.

 

Kapittel 6, side 147-178

 

Her hører vi mer om søstrene Abrahamsen, og deres forsøk på å få Jonas inn på skolen. De går til en lærer som heter Johannes Marx.

Før de kommer så ligger Marx og sover, og tenker ufrivillig på sin barndom og oppvekst. Han var Jøde og 15 år da det var krig, men han hadde lyst hår til øde å være, og det reddet han ofte fra farlige situasjoner. Han ble ofte banket opp av SA-menn fordi han ikke hilste på naziflagget. Han var en gang på vei til en fangeleir i en fangetransport, men han greide å flykte. Han hang under et tog i 13 timer og havnet til slutt i Sverige. Der fikk han jobb, men han trodde hele tiden at SA-mennene var etter ham, så tilslutt ble han helt paranoid og så en morder i alle. Han fikk tilslutt hjelp av sin elskerinnes venn, som var ulovlig praktiserende lege.

Da han våknet, fikk han se søstrene Abrahamsen, og da han fikk høre hva de hadde på hjertet, sendte han dem til Back, som var lærer for 2.klasse.

Og etter en stund da søstrene Abrahamsen gikk hjem var de lykkelige over at de hadde klart å skaffe Jonas skoleplass.

 

Kapittel 7, side 179-190

 

Jonas er fremdeles på båten som skal legge til kai i Bergen, og liker seg der. Da han fikk høre at han skulle hjem, rømte han, men han ble tatt igjen på kaia og låst inne i lugaren. Motvillig ble han dratt ut neste morgen, men han ble roligere jo nærmere jernbanen de kom. Da de var kommet til Oslo, var Jonas i kjempehumør, fordi han hadde aldri kjørt med jernbanen før. Dagen etter at han var kommet hjem, møtte han og foreldrene opp på Backs kontor. Jonas likte Back og klassen hans og fant seg godt til rette, og særlig likte han å høre Back fortelle eventyr. Jonas fikk fargestifter og en blank tegnebok som han brukte til å tegne Backs eventyr, og det gikk opp for Jonas at han kunne tegne.

Men han fikk bank av noen klassekamerater fordi han kunne tegne, men de fikk skjenn av Back. Jonas fikk også ekstratimer der han fikk høre flere eventyr.

 

Kapittel 8, side 191-192

 

Etter at Jonas hadde gått på skolen i litt over en uke fikk han se en høy, ung mann som kom gående over skole gården, og Jonas tok fart og sprang rett på mannen. Og mannen var jungmannen. Jonas ville presentere jungmannen for Back, men han fant ham ikke så han satte fra seg jungmannen på lærerværelset, og der kom jungmannen i samtale med Marx, og de gikk opp på Marx`s rom og snakket videre.

 

Kapittel 9, side 193-224

 

Her fortsetter historien med at jungmannen forteller Marx om sin fortid. Det startet med at han møtet Georg og Knut. Han forteller om da de gikk på skolen og møtte andre personer som for eksempel Willy, som var nazist, og som de mobbet fordi de mente at han så ut som en kvinne bakfra. En annen person var Bernhard, som ble en del av gjengen til Georg, Knut og jungmannen. Etter en tid begynte de med drikking og festing, og de badet til og med nakne i sjøen som det lå is på og som var i nærheten av skolen og internatet.

Noen dager senere var de ute og kjørte i fjellet og drakk vin, og da de kjørte ned, kjørte de i høygir, og det endte med at de veltet rundt, og måtte gå tilbake til byen uten store skader.

Jungmannen, Georg og Knut får en dag et brev om at de var tiltalt for å ha voldtatt en jente under 16 år. De vedder om de blir tatt etter horehusparagrafen, og Knut ble tatt etter den og fikk 12 måneders fengsel men jungmannen fikk bare 8 måneder, mens Georg slapp påtale. Etter rettssaken dro de ut i skogen for å ha duell med geværer, og det endte med at Bernhard fikk kula gjennom halsen og døde tilslutt på sykehus.

 

Kapittel 10, side 225-228

 

I dette kapittelet skriver jungmannen et brev til sine avdøde venner Georg, Knut og Bernhard. Han skriver om alt han har på hjertet og som han har lenge ønsket å fortelle dem. Han forteller blant annet at han har sittet og snakket med en vilt fremmed om deres fortid, helt uten grunn.

Han skriver tydelig at han savner dem og at han helst ville være sammen med dem akkurat nå, men den gang ei……………..

 

Kapittel 11, side 229-233

 

Her hører vi at jungmannen har fått arbeid som vaktmester og vikarlærer for noen av klassene på skolen.

Her forteller også Back om Kainridderne, Kong Arthur og hans 150 riddere og den hellige gral. Jonas var helt oppslukt av Backs historier, og da skolen stengte for sommeren, lengtet Jonas bare tilbake til skolen. I denne ferien begynte Jonas å skjønne bokstavenes betydning.

Jonas ble lykkeligere og lykkeligere og hadde ikke vætet i sengen på lenge.

 

Kapittel 12, side 234-278

 

Her begynner det med at Werner ser en artikkel som omhandlet overlærer Stranges nye moderne skolesystem, og det minnet ham om brevene, så Werner gikk og leverte dem til Strange. Etterpå gikk han til kirkegården, fordi han ble minnet på gutten som døde 17. Mai. Der møtte han Birgeir, Jonas`s tidligere klassekamerat, og han holdt på å bygge et rede for en skadet fugl han hadde funnet. Werner mente at han skulle ta den med hjem så ingen katter kunne ta den. Werner fulgte Birgeir på veien og da de kom hjem til Birgeir, møtte Werner Birgeir`s far, Dr. Kopfeldt. De begynte å snakke om det nye skolesystemet, og Werner mente at Dr. Kopfeldt kunne se i Birgeir`s skolebøker. Han gjorde det og han kunne ikke tro sine egne øyne. Kristendommen og de forferdelige forsøkene på dyr var de verste. Imens hadde Werner og Paula funnet Ligårds interjuv i avisen og det som sto der stemte ikke med det Werner sa. Da Werner to dager senere traff Ligård, fikk han utløp for sin aggresjon. Werner gikk videre til Jonas`s nye skole og traff Marx. De kom i prat, men så ringte telefonen, og det var Dr. Kopfeld som ringte og ville ha Birgeir inn og det fikk han. Senere fikk Werner vite at Det var Back som hadde skrevet noen av brevene til Jochum.

Men skolen hadde også problemer, og Ulrik var den verste, og han ble kastet ut.

En dag da Jonas og Birgeir gikk forbi skolen kom det røyk ut av vinduene.

Birgeir sprang for å hente jungmannen og Jonas gikk inn for å hente Back, men han sov så tungt på grunn av alkoholen, og Jonas ville ut men så sovnet han.

Brannmannskapene kom og reddet dem begge som hadde blitt kullosforgiftet, men de overlevde.

 

Slutt