”Jonas” ble utgitt for første gang i 1955, og er skrevet av Jens Bjørneboe (1920-76), født i Kristiansand. Boka om Jonas var blant hans aller første romaner, og skapte stor oppsikt da den kom ut for første gang. Den er et kraftig angrep på skolesystemet den gang og er langt fra en upartisk bok å være. Historien er med vilje satt helt på spissen. Bjørneboes beretning engasjerer leseren, om man så er enig eller uenig med forfatteren. Han tar opp et såpass viktig tema, og forteller det på en måte som gjør at man ikke kan la være å ta stilling til det, å skape seg sin egen oppfatning om temaet.

Boka handler om den syv år gamle gutten Jonas som skal begynne på skolen. Han kommer i klassen til frøken Bø, en ung og uerfaren lærerinne. Jonas setter stor pris på henne allerede fra begynnelsen. På skolen lærer frøken dem og lese, og gir dem hver sin ABC-bok, som blir Jonas sin Bibel. Han elsker å jobbe med den, men klarer ikke å lese den. For å holde det hemmelig hjelper faren ham hver kveld med å lære leseleksa utenat, slik at han kan imponere frøken likevel. Dette fungerer i hele første klasse, og selv om Jonas ikke lærer seg å lese er han svært fornøyd, og frøken er fornøyd med ham.

Overlæreren ved skolen, Jochumsen, fører en intens kamp mot de han kaller ”salamanderne” i skolesystemet. Med salamanderne mener han de som vil skape den ”effektive skolen”, hvor absolutt alle elevene er små genier, og hvor skoletaperne ikke har noen plass. Jochumsen kan kjenne igjen en salamander med en gang, bare med ett blikk. Selv om han føler en enorm avsky mot disse vesenene, er han klar over at det finnes flere av dem ved hans egen skole. Salamander-begrepet har Bjørneboe hentet fra Karel Capeks ”Salamanderkrigen”, og det er ingen tvil om hva forfatteren mener om dem. I boka er de fremført som aldeles latterlige, men onde vesener, som snakker et ridikult språk fullt av upassende dialektord og uforståelige begreper.

I andre klasse oppdager så frøken Bø Jonas’ hemmelighet. Hun blir fortvilet. Hva har hun gjort galt for å fortjene noe sånt? Bø oppsøker erkesalamanderen lærer Strange, som oppfordrer den unge lærerinnen til å be Jonas lese for hele klassen hver dag til han endelig lærer seg det. Frøken Bø følger selvsagt rådet. Hun beundrer lærer Strange, han har tross alt vært lærer siden lenge før hun ble født. Hver dag må Jonas stotre seg fremover ukjente ord som han aldri har fått sjansen til å lære seg. Fra klassen opplever han en uhyggelig mobbing, og frøken Bø gjør ingenting med det, tvert imot er hun fornøyd med at klassen sier i fra de også. Til nå er det nesten bare Jonas som får lese i lesetimene, og det er jo ikke rettferdig. Dersom de  presser ham litt de også, må jo gutten snart lære seg å lese. Men Jonas blir bare dårligere og dårligere. Til slutt er det så ille at frøken Bø oppsøker Strange en gang til, og når han får høre hvordan det ligger an, er ikke mannen i tvil: send gutten på Spesialskolen.

Siden første dagen på vei til skolen har Jonas støtt på de som går den andre veien. Jonas vet at det er de som ikke kan lese, de som er dumme. De som er på vei til Spesialskolen, eller Iddioten. Og bestandig har han vært så glad for at han jobber flittig og kan gå på den ordentlige skolen. Men en dag forteller frøken Bø ham at hvis han ikke lærer seg å lese blir han sendt på Iddioten. Hele skolen får vite det, at Jonas må på Iddioten. Men overlærer Jochumsen setter seg kraftig opp mot det og tillater ikke at noen elever blir sendt vekk fra skolen så lenge han lever. Men det viser seg at Jochumsen ikke har lenge igjen å leve, og dør ganske plutselig. Lærer Strange tar over hans stilling, og skolen blir nå helt og holdent en ”Salamanderskole”. Overlærer Stranges første sak blir selvfølgelig å sende Jonas på Iddioten. Men Jonas rømmer til sjøs og blir funnet av en Jungmann som tar seg av ham. De to blir veldig knyttet, og Jungmannen får Jonas hjem igjen.

Hjemme har Jonas’ onkel vært heldig og har ved en tilfeldighet fått Jonas inn på en skole med helt andre prinsipper. Skolen er kjemisk fri for lærebøker og barna lærer å lese med sang og lek. Skolen er i meget dårlig forfatning, men det er det ingen som bryr seg om. Elevene er glade og gleder seg til å gå på skolen hver dag.

Jonas’ lærer her er den svart sympatiske, men alkoholiserte lærer Back, som Jonas blir forferdelig glad i. Jungmannen reiser ikke tilbake til sjøs etter at han har fulgt Jonas hjem, men blir selv svært imponert over Jonas’ nye skole. Han får dessuten et nært vennskapsforhold til en av lærerne ved skolen, Marx.  Det viser seg at Jungmannen selv har arbeidet som lektor en gang, men rømte til sjøs i protest mot salamanderskolen. Han ville ikke være med på å skape skoletapere.

Marx og de andre lærerne er plaget av én elev som gjør mye ugagn på skolen, og mange mennesker vondt. Marx vet at den lille gutten er i stand til å drepe, og det vat Back også. Men lærer Back er svært glad i vesle Ulrik, og blir fortvilet når Marx vil utvise Ulrik. Det ville være å fraskrive seg et ansvar som de er pliktet til å ha. Men alle lærerne er enstemmige mot Back, og gutten blir utvist.

Det er da at Ulrik tenner på skolen. Vesle Jonas skjønner at noe er galt, og kommer på at lærer Back oppholder seg inni skolebygningen. Han løper opp, og finner Back sovende. Fortvilet prøver Jonas å vekke læreren sin men til ingen nytte. 

Likevel, begge overlever, på tross av sterk kullforgifting.

Hele taket brenner opp, men de to nederste etasjene står urørte. De bruker sommerer til å pusse opp skolebygningen og til høsten starter de opp igjen, med Jungmannen som ny geografilærer.

Og her ender historien om Jonas, som satte i gang en hel del ting ute i verden, selv om han ikke kunne lese.

Jeg likte historien om Jonas veldig godt. Måten boka er fortalt på engasjerer, og språket er rikt og samtidig lettfattelig. Vi får innsikt i hva alle personene i boka tenker og føler, noe som gir leseren mulighet til å ta stilling til saken selv, og ha en egen oppfatning og mening om handlingen. Historien er fengende, og man kan ikke la være å synes synd på vesle Jonas som må gjennom så mye vanskelig bare fordi han ikke kan lese. Forfatteren beskriver Jonas’ tankegang på en fin måte, den litt barnslige og enkle måten å tenke på som Jonas har.

”Jonas” er en bok som passer for alle, og som jeg anbefaler alle å lese.